Utfordringer for byggenæringen v/Thomas Norland Avdelingsleder, kompetanseavdelingen Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, EBA 3. november

2 Byggteknikk Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Vei- og anleggsfaget Banemontørfaget Anleggsmaskinførerfaget Klima, energi og miljø Rørleggerfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Taktekkerfaget Treteknikk Trevare- og bygginnredningsfaget Trelastfaget Limtrefaget Overflateteknikk Malerfaget Industrimalerfaget Renholdsoperatørfaget Bygg- og anleggsteknikk Programstruktur Vg1 Vg2 2 år i bedrift

Fremtidens kompetansekrav •Kravene til kompetanse vil øke innenfor alle områder av utdanningene. •Gjelder både for de faglige kunnskapene, men ikke minst kunne samhandle mellom fagene. •Vi må utnytte kompetanse i alle ledd for å bedre produktiviteten og være konkurransedyktige: o Bedre videregående utdanning o Kvaliteten på lærlingene må heves o Må rekruttere flere jenter til næringen o Systematisk etter- og videreutdanning o Mer sammenheng i utdanningssystemet 3

Yrkesfagene taper: Fortsatt høyt frafall, svak gjennomføring og flukt fra yrkesfag er fasit så langt for Kunnskapsløftet i videregående opplæring. ELISABETH HOVDHAUGEN og NILS VIBE- forskere ved NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Kronikk i Aftenposten

Yrkesretting av Kunnskapsløftet 13. juli 2011: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen holdt pressekonferanse: •Vi ser at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt i de opprinnelige rammene for Kunnskapsløftet •Kunnskapsløftet var en reform som i for liten grad innrettet seg mot de som ønsket en yrkesfaglig grunnopplæring •KDs foreslåtte endringer: •Vurdere om enkelte utdanningsprogram skal deles for å gi mer yrkesspesialisering •Fellesfagene skal yrkesrettes. KD foreslår lokal eksamen i engelsk og andre tiltak for å yrkesrette opplæringen bedre •Gi høyere status for yrkesfag ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere til elever til å velge yrkesfag 5

Utfordringer for byggenæringen •Næringen er gått fra å være en erfaringsbasert næring til å bli en erfarings- og kunnskapsbasert næring •Dette setter andre og nye krav til fremtidens fagarbeidere, og derfor også til fagutdanningen •Vi kan være best på to områder: Kompetanse og produktivitet •Yrkesfag defineres som lavere utdanning, og fremstår ikke som en spesiell attraktiv karrierevei 6

Derfor trenger vi: •Fagutdanning som får stå på egne ben, historisk og faglig •Systematisk og relevant videreutdanning i lærefag •Fagskole/mesterutdanning som teknisk lederutdanning •Høyskole- og masterutdanning i lærefag •Må stille kompetansekrav til foretakene! 7

Vi rekrutterer ikke godt nok! • Under starter i Vg1 bygg og anlegg • Kun halvparten fullfører innen 5 år med bestått i alle fag • Vi har behov for mellom 7 og 10 tusen nye medarbeidere hvert år, av dette ca ingeniører og fagteknikere Rekrutteringen er for dårlig! 8 Kunnskapsløftet svarer ikke på arbeidslivets behov!

Fremtidig rekruttering •Vi må starte i ungdomsskolen slik at de allerede der får praktisk undervisning •Rådgiverne må skoleres slik at de viser elevene hvilket mangfold av muligheter de har å velge mellom •Synliggjøre mulighetene •Vi må bruke TAF som gulrot for de beste •Vi må utvide antall høgskoler som tilbyr Y-veien •Vi må bruke utenlandsk arbeidskraft, men den må skoleres både i norsk og HMS, i tillegg til faglig 9

Fremtidens fagutdanning •Ett lærefag fra første dag o Elevene må kunne arbeide i et lærefag fra første dag o Det må kun være faglærere som underviser i lærefag o Har ikke skolene egne lærekrefter, må skolene bruke kvalifiserte fagpersoner i bedriftene som lærekrefter 10

Fremtidens fagutdanning (2) •Nasjonale/regionale læringssentre o Fag med færre en ca. 150 løpende lærekontrakter samles i nasjonale/regionale læringssentre o Samle ressursene, lærekrefter og bedrifter o Vil være en utviklingsarena for fagene og for faglærerne o Undervise i både fellesfag og programfag o Opprettes og nedlegges i samarbeid med partene, og må ha fast finansiering og system 11

Fremtidens fagutdanning (3) •Fordypning i Vg3 •Samarbeid skole/bedrift gjennom hele opplæringsløpet o En gjennomføring av de fire år med kort innføring på skolen i starten, opp til halvt år, deretter: o Veksling skole og bedrift gjennom resten av utdanningen o To læringsarenaer som skal samarbeide og utfylle hverandre o Lærer ut i bedrift, og instruktør inn i skolen 12

Fremtidens fagutdanning (4) •Begrepene teori og praksis innføres som likeverdige begreper •Læreplanene må gjennomgås for å beskrive kjernen i fagene, og hva som er fagenes teori •Avsluttende prøve må inneholde to elementer, en praktisk prøve og en teoretisk prøve, som til sammen er den avsluttende prøven 13

Fagskole/Mesterutdanning •Mesterutdanningen legges inn som halvårsenhet i fagskolen •En mesterutdanning med både merkantile fag, og lærefag •Fagskolen som næringens foretrukne lederutdanning, prosjekt og gjennomføring, og muligens videreutdanning i lærefag 14

Høgskole/Master •Bachelor i yrkesfag, 3 eller 4 år •Finnes i dag et tilbud på høgskolen i Trondheim innenfor bygningsvern •Bygge opp et landsdekkende tilbud innen forskjellige fag, i samarbeid med næring og bransjer •På sikt ha mulighet til en masterutdanning, tilsvarende f eks kunstfag og musikkfag 15

Dårlig kvalitet på lærlingene Kilde: BNL 16

Hvorfor tar ikke bedriften inn lærlinger? Kilde: BNL 17

Hvorfor lærlinger? Kilde: BNL 18

Takk for oppmerksomheten! 19 Vi har ikke tid til å vente lenger! Hvorfor kan det ikke settes i gang? Hilsen EBA