SALTEN SOM ROBUST REGION -ny oppgavefordeling og nye organisasjonsløsninger Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø/ Nordlandsforskning

Innhold: •Utfordringer og trender når det gjelder regional utvikling •Oppgavefordeling og plassering av ansvar i kommunene - eks. fra næringsutviklingsarbeide •Krav til kompetanse og kommunenes ressurser •Nye organisasjonsløsninger –hvor radikal skal en være?

Nye utfordringer for norske regioner •Næringsgrunnlaget er presset -utekonkurrerende næringer sliter med konkurranseevnen -press i retning av økt kapitalkontroll over regionale naturressurser -filialisering av regionalt næringsliv og sentralstyring - dårlig representert i vekstnæringene •Negativ utvikling i befolkningssammensetningen gir dårligere fundament for tjenesteyting og færre potensielle entreprenører •Kompetanseproblem i forhold til nye komplekse oppgaver •Konsentrasjon av statlige ressurser for nye næringer (kultur, kunnskap og FoU-ressurser) i Oslo-regionen •Markedsstyring av offentlig sektor og politisk- forvaltnings- messig forvitring •Fare (sannsynlighet) for regionale innbyrdeskriger

Nye trender innen regional næringsutviklingstenkning-tiltakssiden •Ingen automatikk i å få statlige midler til næringsutvikling •Må vektlegge kommunens særlige vekstkapasitet og konkurransefortrinn i en nasjonal og internasjonal kontekst •Opptatt av næringsinnovasjoner og næringsklynger •Humankapital og særlig forskningsbasert kompetanse sentralt konkurransefortrinn •Regional fordeling av nasjonale ressurser ut fra bidrag til samlet nasjonal verdiskapning, innovasjon og internasjonal konkurranseevne •Må vise at en klarer å koble sammen eksisterende lokale og regionale ressurser og omprioritere – funksjonelt samarbeid •Næringslivspartnerskap skal ligge i bunnen

Kommunale (og statlig regional) forvaltning Robuste regioner Bedriftsrettede finansielle virkemidler: SND/investerings- fond Kommunal tjenesteproduksjon Infra- struktur- ressurser: -fysisk -utdanning -FoU

Hvilke oppgaver kreves ivaretatt i det lokale bedrifts-og næringsutviklingsarbeide? 1.Bedriftsutviklingsoppgaver lokalnivå: Finne (søke nyetableringsprosjekter) Foredle (utvikle bedriftsutviklingskonseptene) Finansiere (finne optimale finansieringsløsninger) Følge opp (evaluere og intervenere for optimal ressursbruk) 2.Partnerskapsoppgaver regionnivå Koordinering og avtaler ift til andre (regionale) virkemiddelaktører (andre kommuner, fylkeskommune, statlige regional forvaltning SND, SIVA, høgskoler/FoU) 3.Infrastrukturakkvisisjon nasjonalt nivå -koble lokale og regionale ressurser (egenkapital) til større (statlige) infrastruktursatsinger: -investorkapital, utdanning og forskning, kommunikasjon (fysisk, digitalt)

De ulike næringers krav til virkemidler: Sentrale næringer: Tradisjonell primærnæring Tradisjonell industri Høykompetanse- næringer/IKT Kulturnæringene FokusUtnytting av lokale ressurser fiske/jordbruk/ skogbruk Industri- lokomotiv Eksportnærings- utvikling Kunnskapsgründerne Internasjonal konkurranseevne Markedsandeler Kulturgründeren Kunstneren Nærings- virkem. Markeds- regulering, Arealtilgang Investeringstøtte Industrianlegg. Utdanning/ Bransjeforskning Kultur-programmer Bedrifts- virkemidl. Etableringsstøtte Investerings- støtte/kvoter Bred bedrifts- oppfølging: -tiltaksapparat FOU -nettverk Såkorn/venture- kapital Kompetanse og kunsterisk støtte Infra- struktur Veier, båt, kai, videregående utd Vei, båt, fly, tele, fagutdanning Universitet/ FoU/Bredbånd/fly Kultur institusjoner, TV Andre off. partnere: SND Fylkesadm. Fisk/landbr.dep SND Regionråd Næringsdep Næringshage/SND investorer Forskningsmiljø Utdanningsdep Fylkesadm Statlige kulturinstitusjoner Kulturdep.

Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (1) Utfordringer på bedriftsnivå •Finne -svært varierende kvalitet på etablereroppfølging -lite kunnskap om nye kunnskapsintensive næringer -aktivitetsnivå (for) avhengig av ildsjeler/samfunnsgründere •Foredle: •-tradisjonelt god kompetanse på primærnæringer men miljøer forvitrer -manglende markedskunnskap og spesialisert bedriftsforståelse •Finansiere: -manglende inngrep med nye investeringsaktører •Følge opp og intervenere på bedriftsnivå: -mangel på spesialisert kompetanse og tradisjon

Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (2) Utfordringer på regionnivå •Ad hoc preget, og varierende kontakt kommuner-SND (best på landbrukssiden) •Polarisering ift fylkeskommuner •Regionalt nettverk relativt uforpliktende •Lokale markeringsbehov og brannslukking i et økende antall uttynningssamfunn gir færre politiske frihetsgrader for langsiktig strategisk tenkning •Tendenser til ”nullsumspill” lokalt og regionalt i kampen om offentlige ressurser •Manglende aksess til nye (felles)virkemidler (forskningspark, næringshager, kulturvirkemidler, etc.)

Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (3) Utfordringer på statlig nivå •Nye vekstnæringer krever betydelig investeringer i infrastruktur (kompetanse, kommunikasjon) •De statlige næringsutviklingsressursene koblet til større nasjonale verdiskapningssatsinger (endogen vekst) •Krav til betydelig innsikt i og allianser med de sentrale maktstrukturer og beslutningsprosesser for å nå fram •Enkeltkommuner for svak ift mobilisering av politisk og økonomisk makt i en nasjonal interesse- kamp

Hva sier oppgavefordelingsmeldingen og St.meld. Nr 19 Nye oppgaver for lokaldemokratiet”? •Oppgaver knyttet til offentlig satsing flyttes ned på laveste effektive administrasjonsnivå •Folkevalgte organer har ansvar for oppgaver som krever skjønn/regionale tilpasninger •Vektlegging av produktivitets og effektivitetsfremmende tiltak i forvaltningsapparatet og forpliktende partnerskap •Eksperimenter med storkommune-/fellesfunksjonsløsninger •Krav til kommunen når det gjelder tilfredsstillende planstatus, kompetanse og kapasitet

Sentrale spørsmål for kommunene: Mer ansvar og økte forventninger på kommunenivået samtidig som krav til effektivitet/addisjonalitet øker: •Spørsmål 1: Hva krever dette av profesjonell kompetanse, administrativ kapasitet og politisk-økonomisk mobiliseringsevne for å sikre effektiv gjennomføring? • Spørsmål 2: Er det samsvar mellom ansvar som plasseres på kommunenivået og de ressurser som følger med? •Spørsmål 3: Hva er laveste effektive forvaltningsnivå, og krever dette nytenkning når det gjelder kommunal organisering for å klare oppgavene? •Hva blir konsekvensene av de økte forventningers misnøye - mistillit og manglende aksept for fellesskaps- løsninger?

Omvendte prinsipper for organisering av kommunale tjenester •Konkurranseutsetting/privatisering/kjøp i marked er utgangspunktet fordi dette gir dynamikk •Mer organisatorisk kontroll hvis markedet ikke fungerer på tilbudssiden eller etterspørselssiden (sannsynlig at en har en svak tilbudsside i regionene som gjør at en må inn og lage nye (felles-)organisasjoner -opplyst befolkning/kommunikasjonsløsninger reduserer imperfeksjoner på etterspørselssiden) •Organisatorisk-politisk integrasjon når det gjelder: -akkvisisjon av ressurser/økning av ”kaka” -fastsette kriterier for fordeling av ressurser -velge ut tjenestetilbydere

Organisatorisk eksperiment rundt kommunens organisering av næringsutviklingsoppgavene: •Forpliktende samarbeid om felles selskap innenfor handels, bo-, tjeneste og arbeidsregionen •Klare operative mål og klargjøring av hva som skal disponeres av ressurser (bindende avtaler for minst fem år) •De kommunale stillinger samt andre (statlige) finansielle ressurser flyttes inn i fellesselskapet •De spesialiserte næringsrettede funksjonene/stillingene plasseres rundt om i kommunene (virtuell organisering) •Tett samarbeid med andre aktører (offentlig og privat) om forvaltning av midler og fellessatsinger (funksjonelle allianser) •Ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene strategi- og akkvisisjonsgruppe på statlig nivå

Kriterier for fordeling av fellesfunksjoner mellom kommunene: •Komparative fortrinn når det gjelder kompetanse •Næringsstruktur-hvor er næringene tyngst representert •Tilstedeværelse av samfunnsentreprenører •Hvor er det logistiske knutepunkt for funksjonen •Rettferdig fordeling ut fra at alle skal vinne •Hvor gir fellesressursen størst avkastning? •Omfordelingsmål-sentrum skal gi mest