To undersøkelser: 1.Registeranalyse: –En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år i 2010): –Hvor mange er yrkesaktive i de to gruppene? –Hvor mye tjener de? –Hvor lang utdanning oppnår de? –Hvilken sammenheng er det mellom yrkesaktivitet/inntekt og utdanningsnivå? 2.Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder

Registeranalyse, noen hovedresultater: •Yrkesaktivitet: •I 2010: 36% i utvalget med fysisk funksjons- nedsettelse var yrkesaktive, mot 87% i det tilfeldige utvalget. •Inntekt: •Inntektsnivået er i gjennomsnitt 2/3 av det tilfeldige utvalget. Inntektsnivået for funksjonsnedsatte er ikke påvirket av alder, men øker med stigende alder for det tilfeldige utvalget. •Utdanning: –I alt 64 % blir stående med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mot 17% i det tilfeldige utvalget. –Halvparten av forskjellen i yrkesaktivitet og inntektsnivå mellom funksjonsnedsatte og det tilfeldige utvalget skyldes forskjeller i utdanningsnivå

Høyeste fullførte utdanning Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N)

Andel som er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning 2010

Kommende generasjoner: Vil avstanden mellom funksjonsnedsatte og andre avta? Høyeste fullførte og forventet fullførte utdanning. Tilfeldig befolkningsutvalg og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. REGISTERANALYSER : I alt Barne/ungd. Skole 10 år Videre- gående år Univ. Og høy- skole 14 og over (N) Høyeste fullførte utdanning, tilfeldig befolkningsutvalg år, 2010, (8934) Høyeste fullførte utdanning, utval med fys. funksjonsnedsettelse år, (757) SURVEY BLANT FORELDRE: Foreldres forventede utdanningsnivå for sine barn i grunnskolen med fysisk funksjonsnedsettelse, pr (462)

Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder: –Integrering i skolen, –Skoleerfaringer (trivsel, samarbeid, vurdering av kompetanse, mobbing, deltakelse i aktiviteter, forventinger) –sosial deltakelse og sosiale nettverk, –funksjonsevne m.m

Tabell 1. Nøkkeltall for undersøkelsen Bruttoutvalg/populasjonen % Frafall % Nettoutvalg (personer som svarte) % Innsamlingsmetode: Postalt spørreskjema Innsamlingsperiode: 31. mars – 4. juni 2012

Klasserommet, er alle med? Barn med fysisk funksjonshemming. Grad av integrasjon i skolen. Prosent. (N) Vanlig klasse hele tiden Vanlig klasse minst halv- parten av tida Vannlig klasse mindre enn halv- parten av tida Spesial- skole (N) I alt (491) Klassetrinn (102) (184) (205)

Konsekvenser av variasjoner i segregerte undervisningsopplegg: •Spesialskolene: Både positivt og negativt •Segregering i klasserommet: Negative konsekvenser for : –Vennenettverk –Sosial deltagelse utenfor skolen –Forventninger til skoleprestasjoner

Spesialskolen, foreldrenes vurdering: •Elevene på spesialskolene har den høyeste trivselen, •Foreldrene opplever at lærerne er mer kompetente •Foreldrene opplever samarbeidet med skolen som bedre

Hvordan tror du barnet trives i klassen sin?

Operasjonalisering: organisert og uorganisert fritid •”Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv?” •”Hvor ofte er barnet med venner hjem?” •Hver dag, •flere dager i uka, •en dag i uka, •sjeldnere enn en dag i uka, •aldri •”Deltar barnet på organiserte gruppeaktiviteter utenom skoletid? Vi tenker her på idrett, spill, musikk eller lignende” •Nei •Ja

Hvorfor variasjoner i deltakelse? •Integrasjon i skolen påvirker hva som skjer i fritiden. •Alder •Deltakelse koster tid og penger. Om betydningen av sosio- demografiske faktorer •Grad av funksjonsnedsettelse og hjelpebehov

Andel som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter: 1-4 klasse……….33% 5-7 klasse……….38% 8-10 klasse……..43% •Referanse: NOVA undersøkelse fra 2003 viset at 12% av barn år ikke deltok

Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv?

Hvor ofte er barnet med venner hjem?

Hva påvirker deltagelse? 1.I alle analysene er det en klar sammenheng mellom integrasjon i skolen og deltagelse. 2.Deltakelse i organiserte gruppeaktiviteter er betinget av foreldrenes utdanningslengde, og spesielt inntekt. 3.Nedsatt funksjonsevne begrenser mulighetene til å bli med noen hjem (men ikke til å ha besøk). 4.Barn som mottar relativt små grunn/hjelpestønadsbeløp er oftere med venner hjem eller har besøk. 5.Alder: Å være med andre barn hjem er mindre vanlig for ungdomsskoleelever.

Andel som har venner hjemme hos seg selv minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent.

Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent.

Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter integrasjon i skole. Prosent.

Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter foreldrenes samlede inntektsnivå. Prosent.

Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter fysisk funksjonsevne. Prosent.

Utdanningsforventninger, alder og segregering: Respons på spørsmålet «Hvor lang utdanning tror du barnet vil oppnå?» Prosent. (N) Grunnskule Vidare- gåande Universitet/ Høgskule I alt (462) Klassetrinn 1– (97) 5– (173) 8– (208) Grad av integrasjon i vanlig skole Hele tida (206) Minst halvparten av tida (116) Mindre enn halvparten av tida (86) Spesialskole (54)