FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

Universell utforming Nytt fra nasjonalt nivå Anne Folkvord Seksjon for antidiskrimineringsarbeid.
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Saker hos LDO – et utvalg
Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Fagforeningens arbeid for mangfold
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Sammen mot menneskehandel
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.
VERGEMÅL, Regionråd Hadeland 26. april 2013
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
Nordisk ombudsmøte i Oslo - oppsummering og veien videre 22. og 23. august 2011.
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
Kjell Erik Øie Statssekretær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Ny handlingsplan Bakgrunn Nye lover FN Konvensjonen.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL Styret KnS
Likestillings- og diskrimineringsombudet
UiO – Forskningsadministrativ avdeling FRIDA som felles forskningsdokumentasjonssystem for universiteter og helseforetak ? - Rapportering av vit.
Muligheter for tilrettelegging Sosial- og helsedirektoratet Snart Student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse. September – men.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Det nytter - når vi gjør ting i fellesskap Home-Start Familiekontakten – samling for landets familiekontakter Kjell Erik Øie Statssekretær
Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Individuell klageordning – Likestillings- og diskrimineringsombudets erfaringer seniorrådgiver Margrethe Søbstad.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Etnisk og religiøs betinget diskriminering Helga Aune.
Krav eller kompromiss? Praktisk tillitsvalgtarbeid ATG-kurs november 2010 Mathea Ruud McGhie.
Diskriminerings lovgivningen
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Strukturell diskriminering Mot et proaktivt vern internasjonalt - EF traktaten artikkel FNs kvinnekonvensjon, artikkel 2,3 og 5 - FNs rasekonvensjon.
Ansettelser. Privatskoleloven § 4-2. Kompetansekrav til undervisningspersonalet For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her,
Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?. Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Meg i dag – deg i morgen? Ronald Craig.
CEDAW Helga Aune.
Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst.
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Om Rettighetsutvalget innstilling Bergen 27. oktober 2017
Bufdirs arbeid med CRPD
Utskrift av presentasjonen:

FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?

CRDP • FN’s generalforsamling vedtok konvensjonen 13 desember 2006 • Norge undertegnet konvensjonen 30 mars 2007 • Konvensjonen trådte i kraft 3 mai 2008 • Norge ratifiserte 3 juni 2013 • Lang ferd mot målet

Hva er det vi har forpliktet oss til ? • 50 artikler, med global gyldighet • Statspartene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. • Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder.

Hovedlinjer • For å oppnå dette skal partene treffe hensiktsmessige tiltak på bla følgende områder. • Tilgang til fysisk miljø • Varer og tjenester som er rettet mot allmennheten • Nødvendig praktisk bistand og nødvendig økonomisk støtte • Transport • Informasjon og kommunikasjon inkl. informasjons og kommunikasjonsteknologi/systemer.

Hvorfor er CRDP viktig ? • Moralsk forpliktelse • Juridiske føringer • Lovverk og håndhevelse • Internasjonale krav og føringer • Overvåking • Forskning • Rettslig forfølgelse i hht lovvbrudd

Mangler vi noe i Norsk lovverk ? Diskrimineringsgrunnlag Vern/tiltak KjønnEtni- sitet Reli- gion, livs-syn Nedsattfunk- sjons-evne Seksuell orientering Kjønnsu ttrykk +iden- titet AlderAndre liknende vesentlige forhold Ho mo fili Hetero/ bifili Menneskerettsloven – Fullt diskrimineringsvern Ja Ja2 Menneskerettsloven – Spesifikk FN-konvensjon med —/Ja3Nei3— ——–/Ja3— Diskrimineringsvern og ombudsordning på alle samfunnsområder i alle deler av riket Ja Ja/nei4Ja Nei Diskrimineringsvern i familieliv og personlige forhold 5 JaNei Krav om likestilling i læremidler 8 JaNei Grov diskriminering straffes med bøter, fengsel 10 NeiJa Nei Generell aktivitetsplikt for arbeidsgivere JaNei Aktivitetsplikt for arbeidsgivere med flere enn 50 ansatte og arbeidsgivere i offentlig sektor Ja Nei Bestemmelse om likelønn 6 JaNei Radikal kvotering i offentlige styrer og utvalg 7 JaNei Helseforetaksloven § 1 - Diskrimineringsvern Ja Nei 1 JaNeiJa/nei14 Privatskolelova § Formål om likestilling Ja Nei Universitetsloven §§6-2, Likestilling ved ansettelser JaNei Utdanningsstøtteloven § 1 – Formål om likestilling Ja Nei 1 JaNei 1 JaJa/nei15 Markedsføringsloven §§ 2, 34 - Diskrimineringsvern JaNei 1 Nei Straffelov § 232. Skjerpende straff hvis fordommer motiv for vold. NeiJa Nei Straffelov § 117a om statlig tortur Ja NeiJaNei Straffelov § 135a om vern mot hatefulle ytringer NeiJa Nei Straffelov § 349a. Diskr.vern vedr. varer og tjenester Nei 1 Ja Ja/nei 9 JaNei Arbeidslivet - Diskrimineringsvern og ombudsordning 11 Ja Ja/nei12 Boligsektoren - Diskrimineringsvern og ombudsordning 13 Ja Nei Straffelov 2005 § 77. Skjerpende omstendigheter om lovbruddet har bakgrunn i fordommer. Ikke trådd i kraft. Ja/nei 16 Ja Ja/nei 16 Ja/nei 16 Ja/nei 16 Ja16

Harmonisering av ulike lover • Likebehandling av konvensjoner • Tilleggsprotokoll • Opplæring • Kunnskap om diskriminering inn i undervisning

Et kraftfullt verktøy? • Gir rom for anerkjennelse av likebehandling i lovverk • Krever kontinuerlig oppfølging og overvåking • Forplikter politikere til å innarbeide nedsatt funksjonsevne i alle samfunnsområder • Praksis og tolkning blir opparbeidet ved bruk • Kontinuerlig prosess

Blir det likestilling av lov? • Ja og nei.. • Kan forfølges i rettsapparatet • Må håndheves • Må ha verktøy for reaksjon • Må ha rapportering

Var det en seier ? • Det var et viktig skritt videre • Det har symbolsk og praktisk betydning • Må styrkes av nasjonalt lovverk • Må følges opp av praksis og økonomiske rammer • Må innarbeides i forskrifter