Globalisering Bilde: Hong Kong.

Globalisering Globalisering vil si at verden knyttes tettere sammen. Vi handler med folk fra utlandet, og vi blir kjent med andre kulturer. Globalisering fører til at vi blir mer avhengige av hverandre. Begrepet globalisering beskriver den verdenssituasjonen som vi befinner oss i per dato, og som har utviklet seg i raskt tempo de seneste tiår. Globalisering innebærer en økt flyt over landegrensene. Vi snakker her om flyt av penger, varer, tjenester, kultur, informasjon, kunnskap, ideer, og mennesker. Kort sagt bringer globaliseringen verden nærmere oss og oss nærmere verden. Gjennom internett kan vi besøke nettsteder i andre land. Vi kan bestille varer fra England, snakke med venner i Spania eller høre på musikk fra Brasil. Gjennom globaliseringen har vi blitt kjent med andre kulturers matretter, fått kjennskap til filmer fra USA og India, og vi har fått mulighet til å kjøpe spillmaskiner fra Japan. Den økende globaliseringen bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. En stadig større del av verden integreres og blir en del av et verdensomspennende nettverk som påvirker hver og en av oss. Vi kan derfor si at vi alle bor i et globalt samfunn hvor verdens mennesker og nasjoner er avhengige av hverandre på en rekke områder. Globalisering har således økonomiske, politiske og kulturelle dimensjoner og konsekvenser. Bilde: McDonalds-restaurant i Indonesia. Foto: Jonathan McIntosh Globaliseringen gjør at landegrenser og avstander spiller mindre rolle enn før.

Globalisering Globalisering er ikke noe nytt fenomen. Handel og kulturutveksling har foregått i tusener av år. Det kan hevdes at globalisering ikke er noe nytt fenomen. Vi kan gå langt tilbake i historien og finne ut at handel og kulturutveksling har foregått i alle sivilisasjoner. I det gamle Egypt og i Romerriket drev man varehandel over relativt store avstander. Egypterne dro blant annet til Libanon for å skaffe tømmer, mens man hentet gull, elfenben, ibenholt og skinn i Sudan. På Kreta solgte varer som papyrus, saltfisk og oksehud. Det fortelles også at man dro gjennom ørkenen på kameler og at man hadde med seg byggesett til skip som ble satt sammen da man nådde kysten. Deretter seilte man til Somalia for å kjøpe myrra. Kjent er det også at arabiske handelsmenn fraktet varer og utvekslet kunnskap for tusen år siden. Det arabiske handelsnettet gikk fra Norden i nord til Afrika i sør, og fra Spania i vest til Kina i øst. Araberne hentet gull, elfenben og slaver fra Afrika, mens bomull, stål, edelsteiner og krydder ble fraktet fra India. Fra Kina fikk man både porselen og silke. Historisk sett vil også europeernes koloniseringsbølge fra 1400-tallet føye seg pent inn i rekken av handels- og kulturutveksling på tvers av landegrenser og verdensdeler. Kjent i så måte er blant annet trekanthandelen som vokste fram i de påfølgende århundrer. Slaver ble fraktet fra Afrika til Amerika der de ble brukt som billig arbeidskraft på plantasjer hvor det ble produsert bomull, sukker, kaffe, te og tobakk. I Amerika ble skipene lastet med disse råvarene før man satte kursen over Atlanteren og mot Europa. Her ble råvarene solgt og skipene ble atter lastet, denne gangen med tøy, våpen, glass og brennevin. Disse varene ble så fraktet til Afrika. Med industrialiseringen i Storbritannia på 1800-tallet utviklet man tekniske løsninger som innebar en mer effektiv produksjon og bedre kommunikasjonsmidler. I perioden fram mot 1. verdenskrig var verden preget av frihandel (man fjernet tollrestriksjoner), noe som medførte at verdenshandelen nådde svimlende høyder. Bilder: Egyptisk skip, arabisk karavane, slaver i lenker og industriell produksjon. Mennesket har alltid søkt mot andre land. Handelen medførte at man kunne få tilgang til varer man ikke hadde i hjemlandet. Samtidig kunne man også selge sine egne varer til andre folk.

Globalisering I 1945 lå verden i ruiner. Landene måtte bygges opp etter andre verdenskrig. Man måtte sikre freden. Det var også viktig å skape økonomisk framgang. For å forstå dagens globalisering, må vi se litt nærmere på hva som skjedde i årene etter 1945. Etter at 2. verdenskrig var over, var det viktig å bygge opp landene rent økonomisk og å sikre freden. Det ble derfor opprettet en rekke internasjonale institusjoner som skulle fremme verdenshandelen. Vi kan også tenke oss at tanken var at økonomisk samarbeid og avhengighet ville fremme fred. Samtidig kom det også økonomisk hjelp fra USA til land i Vest-Europa på slutten av 1940-tallet. Globaliseringsbølgen som fulgte i kjølvannet av andre verdenskrig omfattet i første rekke det vi i dag forstår som den industrialiserte delen av verden, herunder Europa, Nord-Amerika og Japan. Blant de viktigste organisasjonene som ble opprettet knyttet til verdenshandelen finner vi: GATT (forløper for WTO - Verdens handelsorganisasjon), som ble opprettet for å fjerne handelsbarrierer som toll mellom ulike land. På denne måten skulle det bli lettere for landene å handle med hverandre. IMF, Det internasjonale pengefond, som ble opprettet i 1945 og som skulle arbeide for å holde valutakursene stabile. Dette var viktig for næringslivet med tanke på langsiktig planlegging. Verdensbanken, som skulle gi lån til land som hadde økonomiske vanskeligheter. EEC (Det europeiske økonomiske fellesskap), forløperen for EU, i 1958. I tiårene etter 2. verdenskrig oppnådde man stor økonomisk framgang i en rekke land. Bilde: Hamburg, 1943. Det ble opprettet organisasjoner som skulle sørge for at verdens land igjen begynte å handle med hverandre . Foto: Deutsches Bundesarchiv

Globalisering På 1980-tallet skjøt globaliseringen ny fart. Mange store selskaper flyttet fabrikkene sine til fattige land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Med internett ble verden knyttet enda tettere sammen. 1980-tallet regnes gjerne som et tiår med avgjørende betydning for globaliseringen. I denne globaliseringsbølgen ble også mange utviklingsland en del av det verdensomspennende handelsnettverket. De industrialiserte landene hadde oppnådd økonomisk framgang og vekst i de forutgående tiår, men velstandsøkningen var i ferd med å avta. Som et resultat av dette gikk man nå inn i en tid med økt liberalisering. I mange land ble statlige virksomheter solgt til det private, og ytterligere reguleringer og begrensninger for næringslivet ble fjernet. Det ble gjort flere framskritt innenfor kommunikasjon og transport, noe som medførte lavere kostnader. Samtidig åpnet mange utviklingsland seg for internasjonal handel. Man ønsket fremmede selskapet velkommen, og dette medførte at det ble lettere for disse å etablere seg i andre land. Nå kunne man flytte produksjonen til andre land der kostnadene (lønninger, råvarer mm.) var lavere. Med internett og mobiltelefoner ble verden ytterligere knyttet sammen. Tallmateriale viser at verdenshandelen har blitt femdoblet fra 1980-tallet og til i dag. Bilde: Fabrikk i Kina som produserer maskinvare. Verdenshandelen har blitt femdoblet fra 1980-tallet og til i dag. Foto: Robert Scoble

Globalisering Dagens verden kjennetegnes av flernasjonale selskaper. Et flernasjonalt selskap produserer varer eller tjenester i mer enn ett land. Produktene deres brukes over hele verden. Blant det som kjennetegner dagens globaliserte verden er store flernasjonale selskaper. Et flernasjonalt selskap driver produksjon av varer eller tjenester i minst to land. De fleste større selskaper med kjente merkenavn er flernasjonale. Vi kjenner alle til merkevarer som blant annet Nike, Adidas, Shell, IKEA, Coca Cola, Microsoft, Nintendo, Nestlé, Disney, Sony, McDonald's, Siemens, Ford, Toyota og Nokia. Disse selskapene produserer og selger varer som for en stor del er en del av menneskers hverdag, enten man lever i Amerika, Europa eller Asia. De flernasjonale selskapene er uansett mange, og det er ikke alltid slik at vi kjenner navnet på dem eller det de produserer. Likevel er produktene deres ofte på et eller annet vis er en del av vår hverdag. Flernasjonale selskaper har hatt en enorm vekst som en følge av den økende globaliseringen. Selskapene omsetning kan sammenlignes med enkelte lands brutto nasjonalprodukt, for det er faktisk slik at dersom man tar for seg en liste over verdens hundre største økonomiske enheter, vil det være flertall av private selskaper og mindretall av stater. Bilde: IKEA i Singapore. Kjenner du navnet på noen flernasjonale selskaper?

Globalisering Flernasjonale selskaper vil alltid forsøke å tjene mest mulig penger. Noen ganger fører dette til at de flytter fabrikkene sine til land med lavere lønninger og skatter. Det er sagt mye om flernasjonale selskaper, både positivt og negativt, og det er verdt å bruke litt tid på å sette seg inn noe av omtalen. Alle selskaper, også de flernasjonale, vil ha som mål å ekspandere rent økonomisk. Noen ganger betyr dette at man oppretter fabrikker i fremmede land. Andre ganger ser de seg tjent med å flytte en allerede eksisterende virksomhet til et nytt land. Kanskje er det sånn at man tilbys ekstra gode betingelser i et lavkostnadsland. Lave lønninger til arbeiderne eller lav skatt til myndighetene vil medføre større profitt for selskapet. Bakdelen ved et slikt scenario vil være at man etterlater seg arbeidsledighet i det landet man forlater, mens fordelen vil selvsagt være at man skaper arbeidsplasser i det landet man velger å flytte produksjonen til. Dette vil igjen gi ringvirkninger som økt økonomisk vekst. Kritikere vil på sin side hevde at de flernasjonale selskapene er så store og mektige at myndighetene i det enkelte land mister kontroll over det som foregår i eget territorium. Samtidig vil man også påpeke at lokale produsenter er sjanseløse i konkurransen mot de store selskapene. Når man legger ned en fabrikk, er det mange som blir arbeidsledige. På den annen side skapes det jobber der den nye fabrikken opprettes. Labour Behind the Label

Globalisering Sweatshops er en betegnelse på bedrifter som produserer billige varer basert på lave lønninger. Arbeidsforholdene er ofte dårlige, de kan omfatte bruk av helseskadelige stoffer, farlige situasjoner, monotont arbeid, lange arbeidsdager, lite mat, ekstreme temperaturer og trakassering fra arbeidsgivere eller overordnede. Ofte finner vi slike fabrikker i lavkostnadsland, mange av dem ligger i Kina. Arbeiderne i sweatshops underbetales. Ofte må de arbeide opp til 16 timer hver dag, og det er heller ikke slik at man har fri hver helg. En månedslønn på 300-500 kroner forteller oss at det man har betalt per time er svimlende lite. Arbeidsdagen er monoton. Man er gjerne spesialisert for bestemte oppgaver, som å sy en bestemt søm i en sko eller genser, eller male en farge på en leketøysbil. Man må arbeide i et raskt tempo, man kan ikke ta pause når man ønsker det, og noe så grunnleggende som å gå på do krever tillatelse. Arbeiderne i sweatshops har få eller ingen rettigheter, de er overgitt til den enkelte arbeidsgivers lynne og eventuelle medmenneskelighet. Oppgavene kan være farlige, og man bruker ikke verneutstyr enten man betjener maskineri eller bruker skadelige kjemikalier. Flernasjonale selskaper har fått kritikk for å benytte seg av sweatshops innenfor produksjon av ulike varer. Kritikken har gått på at man som internasjonale selskaper har et ansvar for at forholdene i den enkelte fabrikk holder god standard med tanke på arbeidsmiljø. Samtidig hevdes det også at flernasjonale selskaper presser prisene (og dermed arbeidsforholdene) ned ved å stadig se etter nye og billigere fabrikker. Som et motsvar hevdes det at forholdene i sweatshops ofte er bedre enn i andre fabrikker i samme land. Mange av de produktene vi kjøper og forbruker er produsert i lavkostland, og det er heller ikke usannsynlig at en del av dem kommer fra fabrikker hvor arbeidsforholdene er elendige. Illustrasjon: Tenkt postkort fra en kinesisk jente til foreldrene på landsbyga.

Globalisering Mange fattige land har stor gjeld. Gjelden kan skyldes at det er høye priser på utenlandske varer som man trenger. Samtidig kan man få dårlig betalt for de varene man selger til utlandet. Et aspekt ved globalisering og verdenshandel er at mange fattige land har stor gjeld. Gjelden kan skyldes at man importerer mer enn man eksporterer, men også at prisene på de varene man selger til utlandet gir dårlig avkastning. Samtidig vil også høye priser på varer man er avhengig av å kjøpe, som for eksempel olje, bidra til større utgifter og økt gjeld. Atter kan vi tenke oss at andre land har tatt opp lån i et forsøk på å bygge opp landets infrastruktur. Mange lands dårlige økonomi kan også skyldes udugelige og korrupte ledere som har forsynt seg grovt av det som i utgangspunktet skulle være fellesskapets midler. Fattige utviklingslands store og tyngende gjeld kan være lånt hos Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet, og det er ofte vilkår knyttet til lånene. Landene må åpne seg for utenlandske selskaper og varer. På denne måten får utenlandske produsenter ta del i nye markeder hvor de kan selge varene sine. U-landsgjeld har lenge vært et omstridt tema. I 2005 fikk flere afrikanske land som oppfylte visse kriterier ettergitt sin gjeld helt eller delvis. Kritikere av prinsippet om å ettergi gjeld hevder at man på denne måten oppfordrer land til å ta opp store lån som de egentlig ikke kan betjene. Marked i Elfenbenskysten.

Globalisering I butikker kan du finne produkter som er merket med Rettferdig handel. Dette er handel som sikrer produsentene et minimum av rettigheter. Arbeiderne får høyere lønn og bedre arbeidsforhold gjennom denne formen for handel. Hvis vi går i en dagligvarehandel vil vi ofte kunne se produkter som er merket med Fair trade eller Rettferdig handel. Rettferdig handel er handel som sikrer varenes produsenter et minimum av rettigheter. Rettferdig handel sørger for at produsenten er garantert en minstelønn, at vedkommende har krav på lønn ved sykdom eller graviditet, at han eller hun er forsikret mot arbeidsulykker, samt at man har rett til å danne fagforeninger. Bøndene på plantasjene produserer med redusert bruk av kjemikalier. Et annet krav er at utstrakt barnearbeid ikke skal finne sted. Dette er ting vi tar for gitt i vårt samfunn, men slike rettigheter blir ikke alltid ivaretatt i andre land. I tradisjonell handel mellom rike og fattige land har vi ikke alltid noen garanti for at produsentene nødvendigvis får særlig godt betalt for varene sine. Ofte er det slik at det er mellomleddet som tjener mest på handelen, altså den som kjøper råvarer fra for eksempel kaffedyrkende bønder i et afrikansk land. I mange tilfeller er lønningene så lave at de ikke dekker familiens mest nødvendige behov. Ved å kjøpe produkter som er merket med rettferdig handel, kan man derimot bidra til at menneskene som har produsert varen kan forsørge seg selv og sin familie. Foto: Didier Gentilhomme0 Bildet over viser en arbeider på en bananplantasje i Sør-Amerika.

Globalisering Globaliseringen har medført at miljøet på jorden er i endring. Jorden varmes opp på grunn av utslipp av klimagasser som CO₂. Klimagassene kommer fra forbrenning av olje, gass og kull. Kull Olje Gass Andre kilder Ill: Hanno Globaliseringen baserer seg på økonomisk vekst. Det produseres i stadig høyere tempo, og varene sendes fra et sted i verden til et annet. Alle ønsker å ta del i den økonomiske veksten, men spørsmålet er om kloden vi lever på har kapasitet til å følge med på utviklingen. Mange mener at vi er i ferd med å tømme jorden for ressurser, og at vi gjennom vårt forbruk er på god vei til å forandre livsforholdene på planeten. Et stort antall forskere hevder at jordoppvarmingen er menneskeskapt og at den er vår største utfordring i det 21. århundre. Temperaturøkningen skyldes at en økende mengde klimagasser som CO₂ slippes ut i atmosfæren. Klimagasser gjør at solvarmen ikke slippes ut fra atmosfæren, og dermed stiger temperaturen på jorden. At de økte utslippene av CO₂ skyldes forbrenning av olje, gass og kull, vet de fleste. Problemet er selvsagt at nettopp disse energikildene er så viktige for verdens produksjon og handel. Noen mener at vi må løse problemene vi står ovenfor ved å senke forbruket, mens andre hevder at løsninger kan finnes gjennom utvikling og teknologi. Globaliseringen kan ikke reverseres. I stedet vil menneskets kreative skaperkraft komme med teknologiske løsninger som ikke skader miljøet. Samtidig kan man mene at verdens stater må komme til enighet om en felles strategi og bindende avtaler. Diagrammet viser hvordan CO₂-utslippene har økt fra 1800-tallet og fram til våre dager.

Globalisering Noen mener at globaliseringen er en trussel mot mangfoldet. Over hele verden tilbys vi det samme. Mye blir likedan, enten man er i India eller i Norge. Noen mener at globaliseringen er en trussel mot det kulturelle mangfoldet. Når vi alle blir en del av den globale landsbyen, viskes de kulturelle forskjellene bort. Store selskaper leverer det samme, enten man markedsfører sitt produkt i Delhi eller på Dombås. Vi får en pregløs kultur med ensartethet innenfor mat, musikk, tv, underholdning og klær. Andre vil sette seg mot en slik tankegang og hevde at globaliseringen gir folk mulighet til å velge seg. Det blir et større mangfold av identiteter, og mange vil også verdsette det som særpreger deres kultur og nasjon. Et annet aspekt ved globaliseringen er at det kan hevdes at makt og innflytelse flyttes fra den enkelte nasjon og over til den globale arena. Følgene kan da bli at enkeltnasjoner mister deler av den makten som de engang hadde. Sånn sett hevder kritikere av globaliseringen at vi mister kontroll over vårt eget samfunn, og at demokratiet dermed svekkes. Bilde: Kjøpesenter i Indonesia. Foto: Jonathan McIntosh Andre mener at globaliseringen gir folk større valgfrihet og flere muligheter.

Globalisering Globaliseringen har både tilhengere og motstandere. Tilhengerne mener at globaliseringen har ført til velstand for mange mennesker. Kunnskap og idéer har blitt spredd over hele verden. Globaliseringen har både skeptikere og støttespillere. Tilhengere av globalisering hevder at velstanden øker. Man kan vise til land som blant annet Kina, hvor flere hundre millioner mennesker i løpet av noen tiår har sluppet ut av fattigdommen. Videre mener man at globaliseringen bidrar til at kunnskap og idéer spres, og at demokratiet som styreform styrkes ved at flere får leve i frihet. Motstanderne mener at globaliseringen ikke bare har vært positivt for de mindre utviklede landene. Enkelte hevder at gapet mellom rike og fattige land bare blir større, og at rike selskaper utnytter den fattigdommen som finnes i andre deler av verden. At klimaspørsmålene fremdeles er store og uløste, har også blitt brukt som argument mot globaliseringen. Motstanderne mener at verdenshandelen er langt fra rettferdig. Det gjenstår fremdeles å løse de store klimaspørsmålene. Foto: Matthew Kavanagh

Globalisering Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside http://commons.wikimedia.org/wiki/File:01_Night_exterior.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License McDonalds http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mall_culture_jakarta67.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Industri http://en.wikipedia.org/wiki/File:Marshall%27s_flax-mill,_Holbeck,_Leeds_-_interior_-_c.1800.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Slaver http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Slaves_in_chains.png Karavane http://commons.wikimedia.org/wiki/File:ST-caravan.jpg Egypt http://www.bigfoto.com/africa/egypt/egypt_ship-9s.jpg http://www.bigfoto.com/ Hamburg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-16012-0002,_Hamburg,_Zerst%C3%B6rungen_nach_Bombenangriffen.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en Kina http://farm4.static.flickr.com/3073/3009516045_0c7fd883c5.jpg IKEA http://commons.wikimedia.org/wiki/File:IKEA_Tampines_42.JPG Fabrikk http://farm3.static.flickr.com/2045/1532839495_eee80e9140.jpg Sweatshops www.powerped.com Fair Trade http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fairtradebananas11.jpg Gjeld http://en.wikipedia.org/wiki/File:Cimarchebordroute.jpg Klima http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:CO2-src.png http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ Likt? http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mall_culture_jakarta04.jpg For eller mot http://en.wikipedia.org/wiki/File:Mobilizaiton_for_Global_Justice.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.5/ Kaffe