Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forvitring og erosjon Foto: Anabel.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forvitring og erosjon Foto: Anabel."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forvitring og erosjon Foto: Anabel

2 Forvitring og erosjon Landskapet som omgir oss er i stadig forandring.
Noen endringer skjer over korte tidsrom og er lette å legge merke til. Andre forandringer tar lengre tid. Berggrunnen virker å være uforanderlig hard og fast. Fjellene synes å ha stått til evig tid, og det er lett å forestille seg at de alltid skal være der som bautaer selv om alt annet endres. Imidlertid er det slik at alt landskap er i stadig forandring. Vi legger lett merke til forandringer som foregår over relativt korte tidsperioder. Årstidenes sykluser med snø, smelting, bladdannelse og felling er selvfølgeligheter og forventede endringer. Vi kan også legge merke til at områder som tidligere manglet vegetasjon med tiden har endret seg til å romme en skog av ulike planter og trær. Andre endringer tar gjerne lengre tid, og det er derfor lett å glemme at de finner sted. Likevel er det slik at hele jordoverflaten er i en stadig forandring. Småsteiner, steinblokker, sand og grus forflyttes, fjellgrunnen pusses og slites, berg smuldrer opp og store steiner brytes ned. Landskapet der du bor har dermed ikke alltid sett ut slik det gjør i dag, og det vil også gjennomgå store endringer i framtiden. Til grunn for disse endringene ligger ytre krefter som vann, vind, is og temperatur, og disse styres av klimaet. I denne presentasjonen skal vi se på hvordan landskap endrer seg gjennom forvitring og erosjon. Ytre krefter som vann, is, vind og temperatur gjør at jordoverflaten stadig endres. Foto: Jrjohanson

3 Forvitring og erosjon Forvitring er ulike prosesser som får bergarter til å smuldre opp. Stein og fjellgrunn vil over tid brytes ned til mindre enheter. Forvitring er ulike prosesser som får bergarter og mineraler til å smuldre opp på jordoverflata og et stykke nedover i jordoverflata. Den faste fjellgrunnen vil over lang tid smuldre opp og brytes ned i mindre enheter. Videre vil forvitring virke på steiner slik at også de brytes ned. Nede i jorda foregår det kjemiske forvitringsprosesser som løser ut og frigjør mineraler til jordsmonnet. Det er således to typer forvitring, mekanisk forvitring og kjemisk forvitring. Foto: Prince Roy Forvitring deles i to hovedtyper: Mekanisk forvitring og kjemisk forvitring.

4 Forvitring og erosjon Det finnes en rekke ulike former for mekanisk forvitring. Ved mekanisk forvitring sprekker fjell og steinmaterialer. Blant formene for mekanisk forvitring finner vi frostforvitring og solsprengning. Det finnes en rekke ulike former for mekanisk forvitring. Ved mekanisk forvitring sprekker fjellet og steinmaterialet. Dette brytes i mindre deler. Blant formene for mekanisk forvitring kan vi nevne frostforvitring, solsprengning, trykkavlastning, saltsprengning og vannsprengning.

5 Forvitring og erosjon Frostforvitring foregår ved at vann trenger inn i små sprekker i fjellet. Når det blir frost, fryser vannet til is. Isen tvinger sprekken i fjellet til å utvide seg. Dermed blir det plass til mer vann i sprekken. Frostforvitring foregår i områder på jorden der det er tilstrekkelig med nedbør og hvor temperaturen tidvis svinger rundt frysepunktet. Imidlertid skal det nevnes at forvitringen først blir effektiv når temperaturen synker til 5-6 minusgrader og når alt vannet fryser. Vannet trenger inn i små sprekker i fjellet, og her kan det bli stående til frosten kommer. Vannet fryser til is og dets volum øker. Utvidelsen medfører et stort trykk som gjør at sprekken i berget også kan utvide seg. Dette bidrar til at mer vann kan renne inn i sprekken. Når vekslingen mellom frysing og tining gjentar seg ofte nok, vil sprekken ha blitt så stor at biter av fjellet løsner. I bratte skråninger og fjellsider kan slik forvitring føre til ras, skred og steinsprang. Ofte kan en se samlinger av store steiner under de bratteste fjellsidene. I Norge foregår frostforvitring i særlig grad om våren og om høsten, noe som skyldes at temperaturen ofte svinger rundt null grader. Desto oftere temperaturen beveger seg mellom varme- og kuldegrader, og desto flere sprekker det er i fjellet, desto sterkere vil frostforvitringen kunne bli. Foto: Håvard Berland Når dette gjentar seg ofte nok, vil sprekken ha blitt så stor at deler av fjellet løsner.

6 Forvitring og erosjon Solsprengning foregår i områder hvor det er stor forskjell på dag- og nattetemperatur. Om dagen varmes steinen i fjellet opp, og den utvider seg. Om natten avkjøles steinen, og den trekker seg sammen. Solsprengning er en annen form for mekanisk forvitring. I enkelte områder er det stor forskjell på temperaturen om dagen og natten. Når steinen i fjellet varmes opp, utvider den seg, og når den avkjøles, trekker den seg sammen igjen. De ytterste lagene av fjellet er i større grad utsatt for endrede temperaturer, og dette medfører at disse utvider og trekker seg sammen raskere enn de indre delene. Dette medfører spenninger i fjellet, det oppstår sprekker i de ytterste lagene, og biter faller av. I særlig grad er solsprengning vanlig i ørkenområder. Her er det store temperaturforskjeller, for mens dagene er brennende hete, forsvinner det meste av varmen om natten. Oppvarming og avkjøling av fjell ble i tidligere tider benyttet som metode av gruvearbeidere når de skulle grave ut malm. Ved å tenne bål, kunne man få fjellet til å sprekke opp og løsne. Foto: David Ashford Det oppstår spenninger i fjellet, det sprekker og biter faller av.

7 Forvitring og erosjon Kjemisk forvitring vil si at det skjer kjemiske reaksjoner mellom mineralene i bergarter og vann og luft. Mineralene smuldrer opp og omdannes til løsmasse. Kjemisk forvitring innebærer at det foregår kjemiske reaksjoner mellom mineralene i bergarter og vann og luft. Gjennom kjemisk forvitring omdannes eller smuldrer mineralene i berget opp og omdannes til løsmasse. Kjemisk forvitring går raskere ved høyere enn ved lavere temperatur. Slik forvitring er dermed mer vanlig i tropiske strøk enn hva tilfellet er ved våre breddegrader, men det finnes likevel påfallende eksempler også i vårt land. Kjemisk forvitring går raskere ved høye temperaturer. Foto: Uair01

8 Forvitring og erosjon Vann og karbondioksid løser opp kalkstein.
Løsmasser følger dermed vannstrømmen ut i elver og vassdrag. I områder hvor det er mye kalkstein i berggrunnen vil kjemisk forvitring bidra til at landskapet endres og utformes. Når karbondioksid i luften løses opp i regnvann, dannes det en svak syre. Dette vannet løser opp kalksteinen, og løsmasse følger vannstrømmen ut i elver og vassdrag. Over tid kan det dannes store grotter og hulesystemer med underjordiske elver. Dette kalles for kalksteinhuler. I Norge finner vi de fleste kalksteinhulene i Nordland. Her er det huler som er over meter lange.   På denne måten kan det dannes store grotter og huler med underjordiske elver. Dette kalles for kalksteinshuler. Foto: Yisris

9 Forvitring og erosjon Erosjon er prosesser der ytre krefter gnager, river løs og flytter materiale fra et sted til et annet. Erosjon er prosesser der ytre krefter som blant annet vind, rennende vann, bølger og is gnager på grunnen, river løs og flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Bergarter som forvitrer bearbeides og fraktes videre, og således er løsmasser som stein, grus, sand og leire i stadig bevegelse. Graden av erosjon vil variere og blant annet påvirkes av klima, topografi og vegetasjon. For eksempel vil områder med løse bergarter erodere raskere enn hva tilfellet er i områder med harde bergarter. I tillegg vil områder med rik vegetasjon beskytte jordsmonnet mot erosjon. Motsatt er det dermed i områder hvor vegetasjonen er fjernet, for eksempel ved menneskers og dyrs virksomhet. Her vil erosjonen få bedre tak. Vi kjenner til at avskoging og intensivt jordbruk kan medføre at jorden blir forvandlet til steppe eller ørken. Foto: Trodel Ytre krefter som vann, is og vind er viktige eroderende faktorer.

10 Forvitring og erosjon Isbreer oppstår når det faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren. Med tiden øker snøtykkelsen, og snøen presses sammen til is. Når breen beveger seg, former den landskapet. Isbreer oppstår når det faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren. Fortsetter denne trender, vil snøtykkelsen øke. Snøen presses sammen og blir til is, og før eller siden blir istykkelsen så stor at trykket i den nederste delen gjør isen plastisk. Ligger snøen og isen i en bakke, begynner den å gli. Vi har med det fått en bre. Den finnes en rekke ulike bretyper. Botnbreer er små, mens dalbreer og platåbreer kan dekke hele daler og fjellplatåer. Innlandsis kan på sin side være enorme, idet de dekker store deler av land og kontinenter. Når breen beveger seg, tar den med seg innefrosset løsmasse som leire, grus og steiner i ulik størrelse. Breen kan bevege seg i ulik hastighet; på bratte steder kan den gli et par meter i døgnet, men en vanligere hastighet er likevel 10 – 20 centimeter per døgn. Når breen beveger seg, former den landskapet. Løsmasser som ligger frosset fast i isen skurer, skraper og sliper mot underlaget. Over tid, og når flere breer har glidd gjennom den samme dalen, blir denne formet som en U. Slike daler kaller vi for U-daler. Årsaken til denne formen er breen graver mest under midten der isen er tykkest. Samtidig er det også slik at mange av de store fjordene i Norge er formet av breer. Foto: Pfly Innefrosset løsmasse som leire, grus og stein skurer, skraper og sliper mot underlaget.

11 Forvitring og erosjon I Norge er mange daler formet av isbreers sliping gjennom tusener av år. Slike daler kaller vi for U-daler. Daler som ble oversvømt av havet, ble til fjorder. Foto: Thomas Mues

12 Forvitring og erosjon Isbreer har fraktet med seg løsmateriale som ble liggende igjen på ulike steder. Flyttblokker er steiner som ble liggende spredt utover landskapet. Morener er større ansamlinger av løsmateriale som stein, grus, sand og leire. Isbreer frakter som sagt med seg store mengder løsmateriale. Enkelte steiner blir liggende spredt utover landskapet. Slike steiner kaller vi for flyttblokker. Andre ganger blir en større ansamling av løsmateriale liggende igjen på en plass. Det kan dreie seg om at stein, grus, sand og leire blir liggende i samme område. Dette kaller vi for en morene. Bunnmorener ligger under breen, mens sidemorener skyves ut mot breens side. Endemorener ligger på sin side ved breens front. Når breen smelter, vil endemorenen stå opp som store og langstrakte voller i landskapet, og disse markerer dermed hvor langt breen tidligere rakk. Den største endemorenen i Norge kalles for Raet. Denne kan følges fra Finland, langs hele norskekysten, og videre inn i Sverige. Raet demmer opp flere innsjøer og vassdrag. Endemorener ligger ved breens front som store og langstrakte voller.

13 Forvitring og erosjon Brefront Sidemorene Endemorene Bresjø
Innefrosset løsmasse Ill: Luis María Benítez

14 Forvitring og erosjon Vann former landskapet på en rekke områder.
Elver frakter med seg løsmasse som utsetter bunnen for skuring og graving. Vann former landskapet på en rekke områder. Elver frakter med seg løsmasse, bølger eroderer strandsonen, mens havstrømmer kan frakte med seg små partikler. Som alt annet renner også vann fra høyere og mot lavereliggende områder. Det rennende vannet sliter i utgangspunktet lite på landskapet, men når vannet frakter med seg løsmasse, utsettes bunnen for skuring. Steiner som elva fører med seg kan slå løs biter av underlaget, mens mindre partikler på sin side sliper elvas bunn. Bratt landskap og store vannmengder fører til en hurtig strøm av vann. Jo sterkere strømmen er, jo større steiner kan elva frakte med seg. Samtidig graver elva stadig dypere når farten på vannet øker. Daler som er laget av vannets utgravinger kaller vi for V-daler. Dette skyldes at elva graver mest i bunnen av dalen. Jo sterkere strøm det er, jo større steiner kan elva frakte med seg.

15 Forvitring og erosjon Når terrenget flater ut, flyter elva roligere.
Løsmasse av ulik størrelse blir liggende igjen etter som vannstrømmen avtar i hastighet. De største og tyngste steinene blir først liggende igjen. De minste og letteste partiklene flyter lengst nedover elva. Når vannet nærmer seg lavlandet og terrenget flater ut, flyter elva roligere og partikler blir liggende igjen etter som vannstrømmen avtar i hastighet. Dette kalles for avsetninger. Først blir de største steinene liggende igjen, og når farten går ytterligere ned, blir partikler som for eksempel grov grus liggende. Materiale med lik størrelse blir således liggende igjen i samme område. Til sist, når elva nærmer seg en innsjø eller havet, blir farten så liten at selv de minste partikler faller til bunnen. Her kan det med tiden dannes elvedelta av løst materiale som småstein, sand og leire. Utgraving, frakt og avsetning av materialer er viktig for livet på jorden. Vannet frakter med seg næringsstoffer som danner grunnlag for livet. Tidlige sivilisasjoner oppstod rundt elver, noe som skyldes at de fruktbare deltaene gav gode betingelser for jordbruket. Vannet i elva frakter med seg næringsstoffer som er viktige for livet på jorden.

16 Forvitring og erosjon Vannet i havet former landskapet langs kysten.
Bølger sliper og tærer på fjell og berggrunn. Steiner blir avrundet og slipt mot hverandre. Foto: Olegivvit Vannet i havet former landskapet langs kysten. Bølgene slår med stor kraft mot berggrunnen, de sliper og tærer på fjellene, og deler av den harde massen blir slått løs. Steiner og blokker blir avrundet og slipt og slitt mot underlaget. Noen steder har bølgenes erosjon skapt skulpturlignende formasjoner, grotter og hyller i berggrunnen. Et annet fenomen er rullesteiner som har blitt dannet ved at steinene har ligget og gnisset mot hverandre som en følge bølgenes bevegelser gjennom tusener av år. Samtidig eroderer vannet strandsonen ved å flytte på løsmasser. Bølgene frakter med seg sandkorn av ulike størrelser når de kommer inn mot land. Grovt materiale blir liggende i igjen inntil det er slitt ned til sand. Noen steder har bølgene skapt skulpturlignende formasjoner.

17 Forvitring og erosjon Vind former også landskapet.
I særlig grad gjelder dette i tørre og vindfulle områder. I ørkenområder fører vinden med seg små sandpartikler som sliper mot fjellene. Foto: Luca Galuzzi Vinden former også landskapet. I særlig grad gjelder dette i tørre og vindfulle områder der jorden ikke dekkes av en sammenhengende vegetasjon. I ørkenområder fører vinden med seg små sandpartikler som dermed sliper mot fjellene. På denne måten dannes det helt spesielle formasjoner og former i fjell og stein. Samtidig sørger også vinden for at sand fraktes til nye steder. Vi kjenner blant annet til at sand fra Sahara blir fraktet over Atlanterhavet og til regnskogen i Amazonas. Plantene her mottar dermed viktige næringsstoffer og mineraler. Også i ørkenen finner vi helt spesielle former skapt av erosjon. Foto: Thomas Wilken

18 Forvitring og erosjon I løpet av millioner av år legger løsmasser seg lagvis på nye steder. Her blandes de med organisk materiale i form av rester etter døde dyr og planter. Foto: Simon Eugster Når løsmasser avsettes etter å ha vært transportert, kaller vi dem for sedimenter. Disse små partiklene legger seg lagvis på nye steder, og her blandes de med organisk materiale i form av rester etter døde dyr og planter. Gjennom millioner av år blir lagene av sedimenter tykkere. Trykk og temperatur øker, sedimentene presses sammen, og oppløste mineraler kombinert med et tilsig av vann gjør at kornene bindes til hverandre. Sedimentene blir dermed forsteinet, og på denne måten oppstår avsetningsbergarter (også kalt sedimentære bergarter). Ved å studere et tverrsnitt av avsetningsbergarter kan vi se tydelig hvordan de er oppbygd. Lagene av ulikt materiale kan fortelle noe om forholdene på jorden i tidligere tider. Avsetningsbergarter kan inneholde gass, olje eller kull. Olje og gass kommer fra døde plante- og dyrerester som har blitt begravd av løsmasser og utsatt for trykk. Kull er på sin side dannet av rester fra tidligere skoger. Trykk og temperatur øker. Massen presses sammen og forsteines til nye bergarter.

19 Forvitring og erosjon Naturens ytre krefter kan utgjøre en fare for mennesker. Fjellskred kan innebære at store fjellparti løsner og faller ned i daler og fjorder. Det dannes enorme flodbølger hvis massen treffer fjorden. Foto: Frode Inge Helland Forvitring og erosjon er, som vi har vært inne på, viktig for livet på jorden. Imidlertid er det også slik at naturens ytre krefter kan utgjøre en fare for mennesker som lever i utsatte områder. I Norge er det ikke uvanlig med ulike former for skred og ras. Steinsprang oppstår når fjell forvitrer og steinblokker løsner før de ruller nedover skråningen. I enkelte tilfeller kan store fjellparti løsne og falle ned i daler og fjorder. Slike skred har stor rekkevidde, og faren for tap av menneskeliv blir ikke mindre av at det dannes enorme flodbølger når de treffer fjorden. I Norge har det gått fjellskred i store deler av landet, men mest utsatt har likevel de bratte fjellområdene på Vestlandet og i Nord-Norge vært. Blant de mest kjente ustabile fjellområdene i Norge finner vi Åkerneset i Møre og Romsdal. Her finnes det en tydelig sprekk i fjellet, noe som gir en klar indikasjon på at fjellsiden er i bevegelse. Ved et eventuelt skred er det fryktet at om lag 20 millioner kubikkmeter med stein vil ramle ned i Sunnylvfjorden. Dette vil skape en flodbølge som er opptil 40 meter høy. For å sikre befolkningen i området, er fjellet nøye overvåket. Det er satt opp sensorer som har til hensikt å registrere bevegelser i fjellsiden. Samtidig har man også opprettet et automatisk oppringingssystem som skal varsle befolkningen dersom det er umiddelbar fare for skred. Åkerneset i Møre og Romsdal overvåkes til enhver tid. Her finnes det en sprekk i fjellet. Man frykter at deler av fjellsiden skal ramle ned i fjorden.

20 Forvitring og erosjon Områder som lå under vann etter istiden har ofte mye leire. Leiren inneholder salt som binder den sammen. Leiren kan bli svært rasfarlig dersom saltet vaskes bort. Da dannes det kvikkleire. Den flere tusen meter tykke innlandsisen som dekket Skandinavia for over ti tusen år siden, presset landet ned. Da isen begynte å smelte, trengte vannet inn over landområdene. Store områder omkring blant annet Oslofjorden og Trondheimsfjorden ble således liggende under havet, og disse fikk tilførsel av store mengder avsetninger i form av fin leire. Da issmeltingen fortsatte, begynte landet å heve seg, og større områder ble igjen tørt land. Imidlertid ble avleiringene etter havet liggende igjen, og disse utgjør i dag viktige jordbruksområder. Det er altså kjent at områder som en gang lå under havet har ofte god jord, mens områder som lå over den såkalte marin grense har dårligere jord. Ulempen med områder med mye leire er imidlertid at de er utsatt for rasfare. Leiren inneholder i utgangspunktet mye salt som binder partiklene sammen, men når saltet vaskes bort, blir leira ustabil. Det dannes da kvikkleire, en flytende suppe. De fleste rasutsatte områdene i Norge finner vi på Østlandet og i Trøndelag. I 1978 gikk det et stort leirras i Rissa i Sør-Trøndelag. Først gikk et lite skred, men dette var nok til å utløse en kjedereaksjon hvor til sammen seks millioner kubikkmeter flytende leirsuppe raste i en innsjø. Sju gårder og fem hus ble med i dragsuget, og en person omkom. De fleste rasutsatte områdene i Norge finner vi på Østlandet og i Trøndelag.

21 Forvitring og erosjon Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Jotunheimen Forvitring Trænstaven Jutulhogget Solsprengning Kjemisk f. Kalkstein Grand Canyon Isbre U-dal Morene Is og morener Staur Rullestein Vind Sediment Åkerneset Numedals.


Laste ned ppt "Forvitring og erosjon Foto: Anabel."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google