Månen Foto: Jacob Davies.

Presentasjon om: "Månen Foto: Jacob Davies."— Utskrift av presentasjonen:

1 Månen Foto: Jacob Davies

2 Månen For nesten fem milliarder år siden ble jorden vår truffet en planet. Kollisjonen gjorde at deler av jorden ble slått løs. Etter hvert ble disse delene samlet til en stor klump. For nesten fem milliarder år siden var jorden en lysende kule i gult som bestod av tyktflytende, smeltet stein. Planeten vår roterte atskillig fortere enn den gjør i dag – den gang brukte jorden bare fire timer på en rotasjon. I dag tar en rotasjon som kjent om lag 24 timer. Rundt jorden kretset det en rekke enorme steiner og planeter, og en gang kolliderte en av disse med jorden. Planeten, som man antar var mange tusen kilometer bred, traff jorden med en voldsom kraft. Det kraftige sammenstøtet gjorde at deler av jorden ble slått løs og sendt ut i bane rundt planeten vår. Med tiden samlet disse delene seg og ble til månen. Dette er en ganske fascinerende og fantastisk historie, men forskere mener at det var slik det gikk til da månen ble til for mellom fire og fem milliarder år siden. Steinprøver viser da også at jorden og månen er i et nært slektskap med hverandre. Den store klumpen ble til månen.

3 Månen Månen er jordens nærmeste nabo.
Fra jorden kan du se månen året rundt. Hvert år forflytter månen seg noen centimeter lenger unna jorden. Med avstand på i underkant av kilometer er månen vår nærmeste nabo. Og den har alltid vært i menneskenes bevissthet, siden den befinner så nær oss og er godt synlig fra jorden. Imidlertid er det slik at månen stadig forflytter seg litt lenger bort fra jorden for hvert år som går. Det er likevel ikke snakk om større avstander enn om lag 3 – 4 centimeter i året. Samtidig er det også slik at månen er bundet til jordens gravitasjon, så vi kan nok regne med å se månen også i fremtiden. Månen er atskillig mindre enn jorden både med tanke på vekt og overflatemål. Jordens diameter er på om lag kilometer, mens månens er på Og skulle vi sammenligne vekten på de to objektene, ville vi finne ut jorden er over 80 ganger så tung som månen. Et besynderlig faktum er at månen ikke er rund. Formen er mer som et egg, hvor en av endene vender mot jorden. Bildet viser månens størrelse sammenlignet med jordens. Avstanden mellom månen og jorden er imidlertid ikke riktig på dette bildet. På bildet ser du hvor stor månen er sammenlignet med jorden.

4 Månen Månens overflate består av fjell, daler, sletter og kratre.
Det finnes ikke liv på månen. Her vokser ingenting. Fra jorden kan vi se at månen har mange svarte flekker og hull. Månens overflate skiller seg også sterkt fra jordens, men noen likheter kan vi likevel finne. Som på jorden, består også månens overflate av daler, fjell og sletter, men her stopper også mange av likhetene. For mens vi på jorden finner en atmosfære og vann som gir grunnlag for en rekke livsformer, er månen på sin side livløs og grå. Måneoverflaten kjennetegnes av stein, sand og grus, samt av store kratre. I gamle dager trodde menneskene at det var store mengder vann på månen. Fra jorden kunne man se mørke flekker som man trodde var store hav, og man gav derfor områdene navn som Stillhetens hav og Det regnfulle havet. Imidlertid har det vist seg at det ikke finnes vann på månen, og at de mørke flekkene man observerte fra jorden snarere oppstod som et resultat av at små planeter fra verdensrommet bombarderte månen for lenge siden. Disse kollisjonene lagde hull i måneoverflaten, og ut fra månens indre strømmet det lava. Det er imidlertid ikke bare små planeter som har kollidert med- og endret månens overflate. Også små og store steiner har truffet månen, og dette har resultert i en rekke kratre. Også jorden treffes jevnlig av steiner fra verdensrommet, men siden vår planet er beskyttet av en atmosfære som sørger for at steinene som regel brenner opp før de når bakken, gjør de sjelden skade. For månens del er det annerledes. Her finnes ingen atmosfære som sørger for at steinene brenner opp før de når måneoverflaten. Hullene har blitt til ved at små og store steiner har kollidert med månen.

5 Månen Månen vender alltid den samme siden mot jorden.
For femti år siden kunne menneskene for første gang seg hvordan månens bakside så ut. Da sendte man ut et romfartøy som tok bilder av baksiden. Et besynderlig trekk ved månen er at den alltid vender med samme side mot jorden. Fra jorden kan vi dermed aldri se månens bakside. Årsaken til dette fenomenet er at månen bruker akkurat like lang tid på en rotasjon rundt jorden som den bruker på å snurre rundt seg selv. Fram til 1959 visste ikke menneskene hvordan månens bakside så ut, men dette året ble det sendt ut et sovjetrussisk romfartøy som tok bilder av det som tidligere hadde vært et aldri så lite mysterium. Nå kunne man se at baksiden var ganske annerledes enn framsiden. Her fantes det også kratre, men ingen mørke månehav. For mange romforskere er månens bakside spesielt interessant. Man tenker seg at ved å flytte utstyr som radarer og kikkerter hit, vil den informasjonen man tar i mot bli mindre forstyrret av støy. Jorden er nemlig blitt et bråkete sted hvor TV-, tele og radiosignaler fyller atmosfæren. Annerledes er det på månens bakside som alltid vender fra jorden. Her fungerer månen som et skjold mellom seg og den forstyrrende jorden. Dette gjør at forskernes instrumenter ikke blir forstyrret av jordsignaler. Øverst ser du månens framside, mens du kan se baksiden nederst. Som du ser, er det stor forskjell på de to sidene.

6 Månen Fra jorden kan vi se at månen forandrer seg fra kveld til kveld.
Noen ganger er den stor og rund. Andre ganger ser vi bare en liten skalk som lyser på himmelen. Fra jorden ser vi at månen skifter utseende fra kveld til kveld. Noen ganger er den rund, mens andre ganger ser vi bare halvparten av den. Atter andre ganger kan vi bare se en liten skalk som lyser på himmelen. I virkeligheten er månen selvsagt like stor hele tiden, men lyset fra solen, samt vår posisjon fra jorden, gjør at synsinntrykket endres jevnlig. Det går 29,5 dag mellom hver gang det er fullmåne. Mellom disse vil månen vises i avtagende og stigende grad. De ulike gradene av månens synlighet kalles månefaser. Fullmåne, halvmåne og nymåne er kjente månefaser. Månen er i ny når den synlige delen vokser fram mot fullmåne, og i ne når den minker mot nymåne. Månefasesyklusen tar som sagt om lag en måned, og dette er også grunnen til at vi bruker denne betegnelsen på en slik tidsperiode. Månens forskjellige former kaller vi for månefaser.

7 Månen Noen ganger ligger solen, månen og jorden på en rett linje.
Da skygger månen for sollyset. Noen ganger inntreffer et spesielt fenomen på himmelen. Solformørkelse kan vi oppleve dersom solen, månen og jorden ligger på en rett linje. Det som da skjer er at månen skygger for solen, slik at sollyset ikke går ubrutt til jorden. I stedet blir det kastet skygge mot jorden, slik at det blir ganske mørkt selv om det er midt på dagen. Imidlertid er fenomenet fort forbi, for månen beveger seg ganske hurtig på himmelen. Graden av solformørkelse kan variere. Dersom månen bare dekker deler av solen, sier vi at det er en delvis solformørkelse. Dekker derimot månen hele solen, er solformørkelsen total. Da blir det mørkt som natten i noen minutter. Forrige gang det var en total solformørkelse i Norge var i 1954, og fenomenet kan ikke oppleves her til lands før i år Imidlertid forekommer delvise formørkelser atskillig oftere. Dette gjør at det blir mørkt enkelte steder på jorden. Vi kaller det for en solformørkelse.

8 Månen Solformørkelse slik det ser ut fra himmelen og jorden.

9 Månen På jorden har vi noe som kalles tidevann.
Tidevann oppstår fordi månen trekker i vannet som finnes på jorden. Vannet beveger seg alltid i retning av månen. Foto: Pep.per Lav vannstand kalles fjære, mens høy vannstand kalles flo eller høyvann. Alt som finnes har tyngdekraft, også kalt gravitasjon. Ting som veier mye har større tyngdekraft enn ting som veier lite. Dette betyr at store ting trekker mer enn mindre ting. Det er tyngdekraften som gjør at månen går rundt jorden. Likevel er det også slik at månens tyngdekraft virker inn på jorden. Et godt kjent eksempel på månens tyngdekraft er tidevann. Dette er en regelmessig veksling i vannstanden. Lav vannstand kalles fjære, mens høy vannstand kalles flo eller høyvann. Tidsrommet mellom hver gang det er flo eller fjære er i overkant av tolv timer. Det som i hovedsak skjer er at månens tyngdekraft til enhver tid sørger for å trekke til seg jordens vann. Dette gjør at vannet beveger seg i retning mot månen, og at vi får en oppsamling av vann i de jordområder som til enhver tid befinner seg nærmest månen. De aller fleste steder på jordoverflaten er månen viktigst for tidevannet. Likevel er det også slik at sola bidrar til dannelsen av tidevann, men siden denne befinner seg atskillig lenger unna oss, blir effekten av solgravitasjonen mindre. Hvor stor forskjell det er på flo og fjære varierer fra sted til sted. Enkelte steder i verden kan forskjellen mellom flo og fjære være så mye som 15 meter.

10 Månen På månen veier alt mye mindre enn det gjør på jorden.
En person som veier 60 kilo på jorden, vil bare veie 10 kilo på månen. Siden månen har mindre gravitasjon enn jorden, vil alle ting veie mindre på månen enn de gjør på jorden. Faktisk er månens tyngdekraft bare en 1/6 av jordens. Dette betyr en person som veier 60 kilo på jorden, bare vil veie 10 kilo på månen. Man blir med andre ord lett som en fjær på månen, til tross for at man må ha på seg ganske mye utstyr for å kunne ferdes der. Hvor mye ville du veid dersom du hadde oppholdt deg på månen?

11 Månen Dersom du drar til månen, er det viktig å ha på seg romdrakt.
Drakten beskytter mot sterk kulde og varme. Hjelmen passer på at du ikke skader øynene dine. Dersom du drar til månen, er det særlig viktig å huske å ha på seg en romdrakt, for denne er konstruert for å tåle alle de påkjenningene man blir utsatt for. På jorden vil romdrakten veie om lag 140 kilo, men heldigvis synker vekten til ”behagelige” 23 kilo på månen. Man kan likevel spørre seg hva det er som gjør at drakten veier så mye. Svaret på dette er for det første at drakten skal beskytte astronauten mot sterk kulde og varme. Det er nemlig slik at i rommet finnes det ingen beskyttende atmosfære som utjevner temperaturene. Dette vil si at sollyset blir ekstremt sterkt og varmt, samtidig som at det blir veldig kaldt når man befinner seg i skyggen. På månen vil det fort bli 100˚C om dagen, mens det om natten blir tilsvarende mange minusgrader. Romdrakten kan utjevne disse temperaturforskjellene, siden det går vannslanger med en fastsatt temperatur i den. Hvis man ser bilder av en astronaut, ser man at han har en helt spesiell hjelm på hodet. Denne er laget for å beskytte mot det sterke sollyset. Uten en slik hjelm ville nok astronautens syn blitt skadet. Det finnes ikke oksygen på månen eller i verdensrommet. Astronauten må derfor ha med seg beholdere oksygen, slik at han får puste når han befinner seg utenfor romskipet. Ellers inneholder romdrakten alt astronauten behøver for å kunne utføre arbeidsoppdrag utenfor romfartøyet – væske som kan drikkes, radiokommunikasjon, videokameraer, batterier og lyskilder. Drakten består for øvrig av 14 lag av forskjellige materialer som skal gi optimale forhold i rommet. På ryggen må du ha beholdere med oksygen. Disse gjør at du kan puste.

12 Månen I 1969 reiste de første menneskene til månen.
Raketten som tok av fra jorden var over hundre meter høy. Man oppholdt seg på månen i to og en halv time. Menneskene hadde nok lenge drømt om å kunne reise til månen da det omsider ble en realitet i Det var tre mann som tok av fra jorden med en rakett som var over hundre meter høy og som veide tonn. Neil Armstrong, Edwin Aldrin og Michael Collins` reise mot månen tok fire døgn. I det man var nær nok månen, gikk Armstrong og Aldrin inn i selve månelandingsfartøyet, en farkost på størrelse med et hus. Collins ble igjen i hovedraketten. Armstrong og Aldrin foretok nå en månevandring som varte i to og en halv time. De to samlet støv og steiner, fotograferte og filmet, og plantet de det amerikanske flagget. Et at verdenshistoriens mest kjente sitater kom da Armstrong som første menneske satte sin fot på månen. ” That's one small step for a man, one giant leap for mankind – Et lite skritt for et menneske, et stort skritt for menneskeheten.” Fram til 1972 landet flere amerikanske romfartøyer på månen. Romfarerne utførte forskningsarbeid som gjør at vi i dag har bedre kunnskap om både månen og rommet vår egen jord befinner seg i. Astronautene tok med en rekke steinprøver tilbake til jorden. Enkelte av ekspedisjonene hadde også med seg rombiler til månen, og disse står der fremdeles. ”- Et lite skritt for et menneske, et stort skritt for menneskeheten” – Neil Armstrong.

13 Månen Astronautenes fotspor er fremdeles synlige.
Dette skyldes at det på månen ikke finnes noen ting som kan viske ut sporene. Dersom du hadde reist til månen i dag, ville du bokstavelig talt sett spor etter måneekspedisjonene som fant sted mellom 1969 og Astronautene foretok nemlig mange turer på månens overflate, og slikt blir det fotspor av. Det merkelige er imidlertid at fotsporene fremdeles er synlige. Vi kan derfor spørre oss hva det er som gjør at spor holder seg så lenge her, mens de på jorden er borte etter kort tid enten vi går i sand eller snø. Svaret på dette er at månen er et fremragende sted for lagring over lang tid. Riktignok er det store temperaturforskjeller på månen, men siden det her verken finnes liv, vann eller luft, er det ingenting som kan viske ut sporene. Det eneste som over tid kan fjerne fotsporene er små steiner som kommer svevende fra verdensrommet. Likevel er disse som regel så små at det skal godt gjøres at de treffer fotsporene. Man antar derfor at de menneskelige fotsporene på månen vil være synlige i mange millioner år. Som tidligere nevnt står det igjen en del utstyr etter måneekspedisjonene. Disse tingene, som for eksempel rombilen, vil kunne stå uforstyrret i enda lengre tid. Sporene vil være synlige i flere millioner år.

14 Månen Bilde: Lenke: Rettigheter: Måne over hav
månens tilblivelse Måne og jord Overflate Framside Bakside Månefaser Solformørkelse Tidevann På månen 1 På månen 2 På månen 3 Fotspor