Den ortodokse kirke Bilde: Ortodoks kirke i Russland.

Presentasjon om: "Den ortodokse kirke Bilde: Ortodoks kirke i Russland."— Utskrift av presentasjonen:

1 - Kan beskrive, liste opp, gjøre rede for, drøfte og begrunne typiske trekk ved den ortodokse kirke

2 Den ortodokse kirke Bilde: Ortodoks kirke i Russland.
Foto: Vsia Osetia

3 Den ortodokse kirke Den ortodokse kirke er det nest største kirkesamfunnet i verden. Kirken har flest tilhengere i de østlige delene av Europa. Tallmateriale viser at Den ortodokse kirke med sine 300 millioner tilhengere er det nest største kirkesamfunnet i verden. I antall blir kirken kun overgått av Den katolske kirke. Den ortodokse kirke er den dominerende form for kristendom i store deler av Øst-Europa. I land som Russland, Ukraina, Hviterussland, Bulgaria, Makedonia, Georgia, Hellas, Moldova, Serbia, Romania og Montenegro er 80 prosent eller mer av befolkningen tilhengere av Den ortodokse kirke. Videre ser vi at trosretningen også har et betydelig antall tilhengere i andre østeuropeiske land. I deMerk: antall kan det påRegnet i pekes at protestantismen samlet sett har flere tilhengere enn Den ortodokse kirke, men siden denne formen for kristendom rent teologisk varierer i stor grad og at de ulike samfunnene ikke utgjør en enhet, er det likevel vanlig å anse Den ortodokse kirke som det nest største kirkesamfunnet i verden i dag. t østlige middelhavsområdet, i Vest-Europa og i andre verdensdeler finnes det også store ortodokse samfunn. Kartet viser dominerende religioner i Europa, Nord-Afrika og deler av Midtøsten. Ill: San Jose Til sammen regner man med at om lag 240 millioner mennesker hører til i den ortodokse kirke. Den ortodokse kirke Sunniislam Den katolske kirke Shiaislam Protestantisme Jødedom

4 Den ortodokse kirke Den katolske kirke og Den ortodokse kirke var opprinnelig samlet som en enhet. Kirken var organisert under fem patriarker. I år 1054 førte uenigheter mellom patriarkene i Roma og Konstantinopel til at kirken ble splittet. Splittelsen Fram til år 1054 var Den katolske kirke og Den ortodokse kirke samlet som en enhet. Kirken var organisert under fem patriarker (patriarken i Roma ble også kalt pave). Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. I det forannevnte år oppstod det et brudd mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Spørsmål omkring myndighet og tro hadde ført til at det fantes en dyp uenighet som gjorde at de to patriarkene lyste hverandre i bann. Bruddet var med det et faktum, og det oppstod to kirker, en østlig og en vestlig. I vest fantes nå den katolske kirke under ledelse av paven, mens den ortodokse kirke oppstod/bestod (alt etter hviket syn man har på saken) i øst. I århundrer var forholdet mellom de to kirkene preget av uenigheter, bannlysninger og mistenksomhet. I dag annerkjenner de to kirkene hverandre på den måte at de anser at den andre har den rette tro, men at troen ikke forvaltes på rett måte. Foto_ Josep Renalias Istanbul. Fram til 1930 het denne tyrkiske byen Konstantinopel.

5 Den ortodokse kirke Den ortodokse kirke er i dag organisert i ulike nasjonalkirker. Hver nasjonalkirke ledes av en patriark eller en erkebiskop. Patriarken i Konstantinopel innehar en særstilling innenfor den ortodokse kirke. Den ortodokse kirke består av en rekke selvstyrte kirkesamfunn, ofte organisert etter nasjonalstatenes grenser. Kirkesamfunnene anerkjenner hverandre, og de er forent over landegrensene ved at de har felles lære og praksis. Organiseringen av hver enkelt lands kirkesamfunn består av blant annet erkebiskoper eller patriarker, biskoper, prester og diakoner. Hver nasjonalkirke ledes som regel av en fremste biskop, kalt patriark eller erkebiskop. Patriarken i Konstantinopel (Istanbul) står i en særstilling og anerkjennes som den første blant likemenn. Den russiske kirken er det største kirkesamfunnet. Lederen her er patriarken i landets hovedstad, Moskva. Bildet viser patriarken av Konstantinopel, Bartholomeos I. Han er internasjonalt kjent, ikke bare for å være patriark, men også for sitt sterke engasjement for miljøvern. Bartholomeos I har siden 1991 vært patriark av Konstantinopel. Bilde: Massimo Finizio

6 Den ortodokse kirke Nasjonale kirker ledes av patriarker
Biskoper leder kirkens virksomhet Prestene Diakonene (prestens tjener) Bare menn, gifte menn kan bli prester, men kan ikke gifte seg etter å ha blitt innviet som prest. Munker og nonner

7 Den ortodokse kirke Den ortodokse kirke sier at Gud er én.
Den treenige Gud består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Den ortodokse kirkes lære sier at Gud er én, men også tre. Treenighetslæren finner vi også innenfor katolisismen og protestantismen. Den treenige Gud består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Treenighetslæren sier at Gud er én natur og én vilje, men at han viser seg for menneskeheten i tre likeverdige personer. Innenfor kristendommens ulike retninger finnes det forskjellige oppfatninger omkring treenighetslæren. Ortodoks tro hevder at Faderen er den eneste av de tre personer som verken er født eller har utgått fra de andre. Sønnen er på sin side født, mens Den hellige ånd utgår fra Faderen. Treenighetslæren sier at Gud er én natur og én vilje, men at han viser seg for menneskeheten i tre likeverdige personer.

8 Den ortodokse kirke Den ortodokse kirkes tro og lære baserer seg på skrift og tradisjoner. Bibelen er kirkes hellige skrift. Tradisjonene går tilbake til apostlene. Den ortodokse kirkes tro og lære baserer seg på skrift og tradisjoner som går to tusen år tilbake i tid. Her finner vi Bibelen, den hellige skrift, men også overleveringer av skikker, litteratur, liturgi, kirkelige forordninger og læreutsagn som har blitt til gjennom ulike kirkemøter mellom kirkeledere. Tradisjonen blir i bunn og grunn betraktet som Den Hellige Ånds liv innenfor kirken, og den går helt tilbake til apostlene. Vi forstår dermed at to tusen års kirkelig praksis er et resultat av Den Hellige Ånd. Kirken blir med det ikke oppfattet som menneskene har skapt på egen hånd, men snarere som noe som har blitt til og formet gjennom Guds ånd. Det var Den Hellige Ånd som sørget for at kirken oppstod. Denne ånden har formet kirken gjennom to tusen år.

9 Den ortodokse kirke Å være ortodoks kristen?
Gud ble menneske (inkarnasjon) for at mennesket skulle bli guddommelig Jesus har gitt menneskene seier over døden Helgenene kan hjelpe de troende «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig» er kjernen i ortodoks kristendom. Gud ble menneske av kjøtt og blod gjennom Jesus. Inkarnasjonen. Guddommelige forente seg med verden. Dermed kan mennesket bli en del av det guddommelige og forent med gud. HELLIG MYSTERIUM. 2) «Jesus har gitt menneskene seier over døden»: Understreker dette mer enn andre kristne retninger OPPSTANDELSESTROENS KIRKE. Påsken den største høytiden. Faste før påske. 3) «Helgenene kan hjelpe de troende» Ikoner. Ber til helgener. Kan hjelpe med store og små ting og beskytte mot onde makter. Helgenbilder har kraft. Jomfru Maria:Himmeldronning og gudeføderske Den hellige Nicolaus

10 Den ortodokse kirke Gudstjenesten blir sansene brukt: vakre bilder, musikk, røkelse, levende lys musikk Todelt gudstjeneste: 1) Første del består av bønn og bibellesning. 2) Nattverden finner sted i andre del. Den ortodokse gudstjenesten, også kalt den gudommelige liturgi, er todelt. Første del består av bønn og bibellesing, mens andre del består av nattverden. Ortodokse gudstjenester kjennetegnes av at de i stor grad synges, og her har både presten, hans medhjelper diakonen og koret en framtredende rolle. Man anser den menneskelige stemme for å være det beste instrument, så det er derfor uvanlig at man bruker andre instrumenter som for eksempel orgel, piano eller gitar. Sangen kan foregå i åtte toneleier, alt avhengig av hvilken tid på året man befinner seg i. Den ortodokse gudstjeneste kjennetegnes videre av lys og røkelse, samt av bilder som viser ulike bibelske motiver. Ikoner minner de troende om at Jesus og de hellige er til stede. Under gudstjeneste kan den enkelte kirkegjenger gå inn og ut av rommet som han eller hun selv vil. Gudstjenesten kan vare i flere timer, og man kan derfor selv velge hvilken del av den man ønsker å delta i. Alle som er i stand til det, står under gudstjenesten. Den viktigste del av gudstjenesten er nattverden. Som tidligere nevnt må man være medlem av en ortodoks kirke for å ta del i denne delen av messen. Den aller viktigste gudstjenesten i året er påskenattsgudstjenesten, noe som skyldes at den omhandler Kristi oppstandelse. Gudstjenesten avsluttes med at presten velsigner menigheten. Bilde: Nattverd. И. Максим Ortodokse gudstjenester kjennetegnes av at de synges. Det brukes som regel ikke andre instrumenter enn den menneskelige stemme.

11 Den ortodokse kirke Ortodokse kirkebygg kjennetegnes av at de er delt i tre områder. Her finnes en forhall, et hovedrom og et kor. Ortodokse kirkebygg har en særegen arkitektur som på en del områder skiller seg fra den som er vanlig i den vestlige delen av verden. Russiske kirker kjennetegnes blant annet av karakteristiske løkkupler. Ortodokse kirker er ofte rektangulære i sin form, men det er heller ikke uvanlig at grunnplanet har korsform. Kirkerommet er delt i tre. Her finnes en forhall, et hovedrom (kirkeskipet) og et kor. Et påfallende trekk ved ortodokse kirkerom er mangelen på benker, noe som nok skyldes at det i en del tradisjoner er ansett som uhøflig å sitte under gudstjenesten. Menigheten oppholder seg i hovedrommet hvor vi også finner døpefonten. Koret er derimot atskilt fra hovedrommet av en høy bildevegg som kalles ikonostasen. Ikonostasen har som regel tre dører, hvorav den midterste kun kan brukes av presteskapet. Ikonostasen er dekket av ikoner, bilder av Jesus Kristus, Maria og andre hellige personer. I koret finner vi blant annet alteret som dermed er skjult. Inne i alteret befinner det seg relikvier, gjerne fra en martyr. Ill: Phiddipus Hovedrommet og koret er skilt av en vegg som kalles ikonostasen.

12 Den ortodokse kirke Den ortodokse kirke anser sju sakramenter som særlig viktige. Foto: JustTooLazy Dåp Dåpen foregår ved full neddykking i vann. Barn døpes kort tid etter at de er født. Krismering Krismering foregår rett etter dåpen. Man mottar Den Hellige Ånd. Skriftemål Skriftemålet gir mennesker tilgivelse for de syndene man har begått. Nattverd Gjennom nattverden får man ta del i Kristi legeme og blod. Ekteskap Ekteskapet er hellig, men kirken åpner for at skilte kan gifte seg på ny. Sykesalving Sykesalving formidler helbredelse på legeme og sjel. Ordinasjon Kun menn kan ordineres til å bli prest eller biskop innen den ortodokse kirke. Innenfor den ortodokse kirke er det slik at man sier at det egentlig ikke finnes visst antall sakramenter (sakrament = nådegave). Man sier heller at selve kirken er det egentlige sakrament. Det er likevel vanlig å anse at finnes det sju sakramenter som synliggjør at en er en del av kirken. Sakramentene kalles også for mysteriene. Dåpen foregår ved neddykking i velsignet vann i den Treenige Guds navn. Dåpen gjør mennesket til en del av Kristus. Synder tilgis, og den døpte kan dermed ha et håp om å ta del i Jesu oppstandelse. Barn døpes gjerne kort tid etter at de er født. 2) Salvingen,også kalt krismering, følger som regel rett etter dåpen. Gjennom salvingen mottar man Den Hellige Ånd. Salvingen er Den ortodokse kirkes form for konfirmasjon. En ser dermed at de fleste ortodokse blir døpt og konfirmert på samme dag. Dette innebærer at også små barn anses som fullverdige medlemmer av kirken. 3) Skriftemålet gir menneskene tilgivelse for de synder som er begått siden dåpen, 4) mens man gjennom nattverden får ta del i Kristi legeme og blod. Nattverden er dermed ansett som en forløper for den endelige union med Gud. Kun ortodokse mennesker kan ta del i nattverden. 5) Ektevigselen medfører at mann og kvinne forenes til ett. Ekteskapet er i utgangspunktet hellige og uoppløselig, men det kan likevel i enkelte tilfeller gis tillatelse til at et par går fra hverandre. Den ortodokse kirke åpner for gjengifte etter skilsmisse 6) Sykesalvingen formidler helbredelse på legeme og sjel. Den syke smøres da inn med olje. Kun ortodokse kristne kan motta sakramentet. Sykesalvingen kan foregå i kirken, på et sykehus eller i hjemmet. Under sakramentet skal gjerne den sykes venner og familie delta. 7) Ordinasjon er også ansett som et sakrament innenfor den ortodokse kirke. Kun menn kan ordineres til å bli prest eller biskop. Gifte menn kan bli prester, men etter ordinasjonen er giftemål ikke tillatt. Kun menn som lever i sølibat kan bli biskoper. Bilder: Dåp, krismering, sykesalving og ordinasjon.

13 Den ortodokse kirke Ikoner spiller en sentral rolle innenfor den ortodokse kirke. Ikoner er bilder av hellige personer. Menneskene ber til helgenene om at de skal gå i forbønn for den enkelte hos Gud. Vektleggingen av bilder er et særtrekk ved den ortodokse kirke. Bildene kalles for ikoner = bilde (gresk), noe som skyldes at dette er det greske ordet for bilde. Ikoner finner en nesten overalt i den ortodokse verden. Kirkene preges av ikoner, men også hjemmene prydes med slike bilder. Foran ikonene gjør tenner man lys og gjør korsets tegn, man kneler og ber. Ikonene kan symbolisere helgener, og det er vanlig at man ber til disse om at de skal gå i forbønn for den enkelte hos Gud. Det viktigste helgenen er Jomfru Maria, men også apostlene og sentrale mennesker innenfor kirkehistorien har en framtredende plass. Blant ikonene står selvsagt Kristus i en særstilling. Kristus-ikonet vitner om at Gud har blitt menneske, det sentrale element innenfor kristendommen. Bilde: ikonvegg i et privat hjem. Ikoner finner vi både i kirker og i private hjem. Foto: Preost

14 Den ortodokse kirke Medlemmer av den ortodokse kirke kan velge å gå i kloster. Som munk eller nonne må man leve i sølibat. Kristne idealer som fellesskap, fattigdom og lydighet står sterkt i klostrene. Foto: Joonas Plaan Mennesker som er medlemmer av den ortodokse kirke kan leve sitt liv på ulikt vis. Målet er uansett å leve etter Guds bud, enten man lever et borgerliv liv eller om man velger å gå i kloster. Klosterlivet betyr at man som munk eller nonne må leve sitt liv i sølibat. I klostrene er for øvrig livet organisert slik man best mulig kan nærme seg kristne idealer som fellesskap, fattigdom og lydighet. I mange klostre er ikonmaling en viktig del av tilværelsen. Ikonmalingen blir betraktet som et håndverk, men også som en måte å tilbe Gud på. Innenfor den ortodokse kirke har det i hovedsak vært to rådende klosterretninger. I Russland har særlig klosterlivet hatt et individuelt preg, nærmest eremittisk. I de fleste andre land har klosterlivet i større grad vektlagt verdien av et fellesskap. For øvrig kan det nevnes at det finnes ett ortodoks kloster i Norge. Det ligger i Hurdal. Bildene viser Katarina-kosteret i Egypt. Klosteret er kristenhetens eldste. Foto: Nina Aldin Thune

15 Den ortodokse kirke Faste spiller en sentral rolle innenfor ortodoks kristendom. Ikke spise kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter. Fasteperioder avløses av høytider gjennom hele kirkeåret. Uken er også inndelt i fastedager og festdager. Faste spiller en sentral rolle innenfor ortodoks kristendom. Fasteperioder avløses av høytider gjennom hele kirkeåret. Det fastes blant annet før jul og påske. Det er også slik at hver årstid har sin fastetid og sin festtid, samt at uken er inndelt i fastedager og festdager. Onsdag og fredag er fastedager, mens lørdag og søndag er festdager. Antallet fastedager per år kan varierer, men generelt sett kan en si at man innenfor Den ortodokse kirke må regne med å faste omtrent halvparten av året. Fasten blir ansett som rensende, og man mener at den gir mennesket uskylden tilbake. Gjennom fasten fjerner man seg for begjær og lyst. Det kan gjøres unntak for eldre og syke mennesker, samt små barn og gravide. Bilde: Påskefeiring i den gresk-ortodokse kirke. Mennesker mottar det hellige lys. Foto: Maggas Onsdag og fredag er fastedager, mens lørdag og søndager er festdager.

16 Den ortodokse kirke Neiden
Sara Goldsmith Stan Shebs Vasilijkatedralen i Moskva, et av de mest kjente byggverk innenfor den ortodokse kirke, ble først oppført på 1500-tallet til minne om russernes seier over mongolerne 1400 tallet. DET SIES AT ARKITEKTEN BLE BLINDET ETTER AT ARBEIDET VAR FERDIG.. Katedralen kjennetegnes av sine fargerike løkkupler som består av blanke, keramiske fliser i ulike mønstre. Vasilijkatedralen skiller seg fra andre ortodokse kirkebygg ved at den ikke inneholder et stort hovedrom. I stedet finner vi i alt femten kapeller som har hver sin løkkuppel. Deror Avi David Crawshaw Anne - Laure Peretti Vasilijkatedralen i Moskva er et av de mest kjente byggverk innenfor den ortodokse kirke. Neiden

17 Den ortodokse kirke Bilde: Lenke: Rettigheter: Forsode
Istanbul Kart Treenighet Den Hellige Ånd Dåp Krismering Sykesalving Ordinasjon Patriark Kloster Fest Nattverd Arkitektur Vasilij Ikon