Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter.

2 Solsystemet Solsystemet vårt ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Skyer med materie svevde i verdensrommet. Materien i skyen trakk seg sammen, det ble varmere og materien ble til en glødende kule. Solsystemet ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Opphavet for dannelsen var at det fantes skyer med materie som svevet i galaksen vår, Melkeveien. Skyen ble, som all materie, påvirket av tyngdekraften. Det vil si at stoffene hadde tiltrekningskraft på hverandre. Etter hvert som skyen trakk seg sammen steg temperaturen kraftig. Som en følge av stigende temperatur begynte helium- og hydrogenatomer å smelte sammen. Denne prosessen kalles fusjon (for øvrig en mulig framtidig kraftkilde på jorden, se presentasjon om kjernekraft). Skyen var blitt til en glødende kule. Dannelsen av solen var nå kommet et godt stykke på vei. Materie = stoff, masse. Bildet viser dannelsen av solsystem i Triangulumgalaksen. Av naturlige årsaker finnes det ikke bilder fra dannelsen av vårt solsystem. Den glødende kulen var nå i ferd med å bli en stjerne – solen i vårt solsystem.

3 Solsystemet Den brennende solen begynte nå å rotere.
Materie ble slynget ut fra solen. Materien samlet seg med gass og støv, og ble til klumper rundt solen. Den varme og brennende solen begynte nå å rotere. Dette gjorde at mye materie ble slynget ut. Disse delene samlet seg med gasser og støv, og det ble dannet en rekke klumper med ulik størrelse. Det var på denne måten planetene i solsystemet vårt så dagens lys. Strålingen var solen var fremdeles svært sterk. De nærmeste planetene ble rett og slett tørket for gasser og væske. Dette gjorde at for eksempel Merkur, som ligger nærmest solen, mistet all atmosfære. Blant planetene som lå lenger borte fra solen, var virkningen fra solstrålene svakere. Disse beholdt gassene sine. Klumpene som ble slynget ut fra solen var planetene i solsystemet vårt.

4 Solsystemet Hvor stort er solsystemet vårt?
Tenk deg at jorden er på størrelse med en ert. Gå 350 meter unna, og du kommer til planeten Jupiter. Gå to kilometer videre, og du kommer til Neptun. Solsystemet er enormt stort, men likevel bare en dråpe i universet. For å forklare hvor stort solsystemet er, kan vi sammenligne jorden med en ert. Tenk deg så at du går 350 meter unna denne erten. Da har du kommet til Jupiter. Gå to kilometer videre, og du har nådd Neptun, hvis du finner den da. I en slik målestokk ville nemlig Neptun vært på størrelse med en bakterie. Vi tror ofte at solsystemet vårt starter med solen og går fram til Pluto, men dette er mildest talt feil. Reiser vi til Pluto, har vi bare tilbakelagt 1/1 000 av distansen som ender opp i noe som kalles Oort-skyen. Så stort er altså solsystemet vårt. Som et lite sidespor kan det jo også være verdt å vite at solsystemet vårt er del av galaksen Melkeveien. I denne finnes det noe sånt som 100 milliarder stjerner, hvor altså vår sol er en av disse. Når vi så antar at Melkeveien igjen bare er en av 140 millioner galakser, får vi et visst bilde av universets størrelse. Fremdeles er det langt til de ytre delene av solsystemet vårt. For å komme til Oort-skyen må du gå 300 mil til.

5 Solsystemet Solen utgjør 99 prosent av all masse i solsystemet vårt.
Solens masse er ganger større enn jordens masse. Bildene til høyre viser størrelsesforholdet mellom solen og planetene. Jorden er avbildet på alle de tre bildene. Finner du den? Solens materie omfatter 99 prosent av all masse i solsystemet vårt. I størrelse er solen om lag 109 ganger større i diameter enn Jorda, og massen er ganger større enn jordens masse. Bildene over viser størrelsesforholdet mellom solen og planetene. På det øverste bildet ser vi jorden som den største av fem planeter. På bildet i midten må vi zoome ut for å få med oss blant annet Jupiter og Saturn. Her ser hvor liten jorden er i forhold til de større planetene. På det nederste bildet må vi zoome ytterligere ut for å få med solen. Nå er det så vidt vi skimter jorden som et støvkorn. Foto: Beau Wade

6 Solsystemet Solen er opphavet til alt liv i solsystemet vårt.
Solens varme kommer av den står i konstant brann. Hvert sekund brenner det tonn hydrogen inne i solen. Solen er opphavet til alt liv i solsystemet vårt. Det er, som tidligere nevnt, en fusjon mellom hydrogen og helium som gjør at solen brenner i en langsom prosess. Man antar at det brenner om lag 600 millioner tonn hydrogen i sekundet inne i solen. Temperaturen på solen varierer fra ca ˚C ved overflaten til ˚C i kjernen. Som planetene, roterer også solen rundt sin egen akse. Et spesielt trekk er likevel at solens rotasjon varierer i hastighet. Ved polene bruker solen 30 dager på en rotasjon, mens det ved ekvator bruker 25 dager på en rundtur. Dette forteller oss at solen, i motsetning til jorden, ikke har en fast skorpe. solens overflate består av gass, noe som muliggjør en slik varierende rotasjon. Innerst i solen, i kjernen, ligger temperaturen på ˚C.

7 Solsystemet Merkur heter planeten som ligger nærmest solen.
Merkur er varm om dagen og kald om natten. Planetens overflate er gold og livløs. Merkur en den planetene i solsystemet vårt som ligger nærmest solen. Avstanden til solen er om lag 1/3 av jordens, noe som medfører at Merkur er en varm planet. Faktisk er temperaturen på dagtid rundt 350 ˚C. Om natten blir det imidlertid kaldt på planeten (-170 ˚C), noe som skyldes at Merkur knapt nok har atmosfære. Merkurs landskap minner på mange måter om månens. Her er det goldt og livløst, og planeten preges av krater etter meteornedslag. Siden Merkur ligger nær solen, bruker planeten bare 88 dager på en rundtur. Et år på Merkur er derfor vesentlig kortere enn på jorden. Et år på Merkur varer i 88 jord-døgn.

8 Solsystemet Venus ligger som planet nummer to fra solen.
Venus blir kalt jordens tvillingplanet, men det er store forskjeller på de to planetene. Venus ligger som planet nummer to fra solen. Venus ligner på jorden både i størrelse og sammensetning, og blir derfor kalt jordens tvillingplanet. Selv om det finnes en del likheter mellom Venus og jorden, er det også en del bemerkelsesverdige ulikheter. Venus` atmosfære består av svovelsyredamp, noe som gjør planeten ytterst ugjestmild. Et annet bemerkelsesverdig trekk er at døgnet er lenger enn året. Det vil si at Venus bruker lenger tid på å snurre rundt sin egen akse enn den bruker på å rotere rundt solen. Et Venus-døgn er like langt som 243 jorddøgn, mens et Venus-år tilsvarer 225 jorddøgn. Gjennomsnittstemperaturen på Venus er om lag 460 ˚C, noe som skyldes at atmosfæren i stor grad består av CO². Venus er i så måte preget av en ekstrem drivhuseffekt. Venus` atmosfære er full av CO². Planeten er derfor preget av drivhuseffekt, noe som gjør at gjennomsnittstemperaturen ligger på 460˚C.

9 Solsystemet Jorden er den eneste planeten i solsystemet vårt hvor det finnes liv. Dette skyldes blant annet at: - Jorden ligger i solens livssone. - Jordens indre er flytende. - Månen stabiliserer jorden. - Store deler av jorden er dekket av hav. Vi har kommet til den tredje planeten fra solen. Vår jord, det eneste stedet i solsystemet hvor det finnes liv. Hvorfor er jorden en beboelig planet? Hvilke faktorer er viktige for at liv oppstod akkurat her. - Jorden ligger i det som kan betraktes som solens livssone. Det vil si at planeten ligger i passe avstand fra solen til at liv, i alle fall slik vi kjenner det, kan oppstå og overleve. Hadde vi ligget litt nærmere solen, ville jorden sannsynligvis vært like beboelig som Venus. Og hadde planeten vår ligget lenger unna solen, ville det vært for kaldt. Det er også vesentlig at solen vår brenner så sakte som den gjør. Hadde solen vært ti ganger større, ville den brent opp i løpet av 10 millioner år i stedet for 10 milliarder år. Snakk om flaks! -Jordens indre er flytende. Magmaen har skapt gasser vi er avhengige av for å overleve. Gassene har gitt oss en beskyttende atmosfære. Magmaen gjør også at kontinentene beveger seg og kolliderer, noe som igjen har ført til dannelsen av fjell og høyereliggende landskap. Hadde jorden vært flat, ville den vært dekket av hav. Selvsagt ville også da vært liv i havene, men verken du eller jeg hadde da vært her. -Månen stabiliserer oss. Takket være månen holder jorden en stø kurs med tanke på rotasjon og bevegelse. Tenk om jorden hadde snurret ustabilt. Det er ikke sikkert livet hadde klart å oppstå i et slikt tilfelle. -Store deler av jorden er dekket av hav. Havene sørger for stabile temperaturer, vannet holder på varmen solen gir. I tillegg binder også havene opp store mengder CO². Hadde all CO² blitt frigjort, ville vi raskt fått en overoppheting av jorden.

10 Solsystemet Mars, den røde planeten, ligger som nummer fire fra solen.
Spor etter vann kan bety at det en gang fantes liv på Mars. Mars, den røde planeten, nummer fire i rekke fra solen, har fått navnet sitt fra den romerske krigsguden Mars. Planetens overflate tilsvarer om lag ¼ av jordens. Mars har i lang tid hatt en spesiell plass blant menneskene. Lenge trodde man at det var liv her, og selv om dette ble avkreftet i forrige århundre, leter fremdeles forskere etter spor som kan fortelle om det har vært liv her i tidligere tider. I særlig grad er det spor etter vann man leter etter, for vann er, etter hva vi kjenner til, nødvendig for at liv skal kunne oppstå. Forskere mener at man på Mars`overflate ser tegn etter gamle elvedaler. Dette kan bety at det en gang levde organismer på planeten. På Mars finner vi solsystemets høyeste fjell og største dal. Vulkanen Olympus Mons har en høyde på 24 kilometer, altså tre ganger høyere enn jordens høyeste fjell. Olympus Mons` krater har en diameter på 70 kilometer. Solsystemets høyeste fjell finner vi på Mars. Olympus Mons (til høyre) er tre ganger høyere enn jordens høyeste fjell.

11 Solsystemet Utenfor Mars ligger et asteroidebelte hvor det kryr av store og små legemer av stein og metall. Man tror dette er restene etter noe som aldri klarte å samle seg til en planet. Utenfor Mars finner vi et asteroidebelte hvor det kryr av større og mindre steiner og metallbiter. Forskere antar at asteroidebeltet egentlig er en planet som aldri klarte å samle seg under solsystemets dannelse. Selv om de aller fleste asteroidene holder seg på plass, hender at enkelte av dem forsvinner ut av beltet. Noen av dem kan komme nær jorden. Derfor finnes det forskningsstasjoner som overvåker asteroidebeltet og stjernehimmelen, slik at man er på vakt etter potensielle farer. Faren for at vi skal kollidere med en asteroide er liten, men det har skjedd tidligere i jordens historie. Dinosaurene, som hersket på planeten vår i millioner av år, ble utslettet som en følge av et en 10 kilometer stor asteroide traff jorda. Konsekvensene av asteroidenedslaget var at klimaet på jorden ble forandret i tusener år. Støv ble virvlet opp i atmosfæren, noe som stengte sollyset ute. Likevel kan vi mennesker være takknemmelige for at nettopp denne asteroiden traff jorden vår. For det var etter dette nedslaget at pattedyrene tok over jorden, og ett av dem utviklet seg til mennesket. Blant andre himmellegemer som lander på jorda finner vi meteorider. Disse treffer oss rett som det er, men mange av dem brenner opp i jordatmosfæren. Enkelte ganger kommer asteroider ut av kurs. Noen av dem kan komme nær jorden. For 65 millioner år siden traff en asteroide jorden, noe som medførte at dinosaurene døde ut.

12 Solsystemet Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt.
Jupiter er en gassplanet. Bare den innerste delen av Jupiter har fast form. Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt. Faktisk inneholder Jupiter 2,5 ganger mer masse enn alle de andre planetene til sammen. Jupiter er en gassplanet. I likhet med solen inneholder Jupiter store deler hydrogen og helium. Innerst består Jupiter av en stein- og metallkjerne som holder en temperatur på rundt ˚C. Siden Jupiter befinner seg nesten 800 millioner kilometer fra solen, har den lang omløpstid. Faktisk tar det Jupiter rundt 12 jordår å foreta en runde rundt solen. Planeten er for øvrig kjent for sine mange måner. I alt har man funnet at Jupiter har 63 måner som kretser omkring planeten. Månene er forskjellige, noe som kan illustreres ved at Io er preget av vulkansk aktivitet, mens Europa er dekket av is. Rundt Jupiter kretser 63 måner. Her ser du to av de mest kjente, Io og Europa, foran Jupiter.

13 Solsystemet Saturn er også en stor gassplanet.
Saturn er kjent for ringene som ligger rundt planeten. Ringene består av klumper av is, stein og snø. Saturn er på mange måter lik Jupiter. Kjernen er av stein og metaller, mens de øvrige lagene av planeten består av gass. Også Saturn har mange måner; per dato kjenner vi til at planeten har 60 stykker. Saturn er nok mest kjent for sine vakre og karakteristiske ringer. Ringene består i hovedsak av klumper av is, snø og stein. Størrelsen på disse klumpene varierer. De minste kan være bare en centimeter - , mens de største er flere meter i diameter. Så til tross for at klumpene er små, vises de godt siden det er milliarder av dem. Saturn bruker for øvrig i underkant av 30 jordår på å en runde rundt solen. Klumpene er ikke store, men siden det finnes milliarder av dem, vises de godt.

14 Solsystemet Uranus er den tredje største planeten i solsystemet vårt.
Planeten befinner seg 3 milliarder kilometer fra sola. Dette gjør at Uranus er iskald. Her er det ˚C. Uranus er den tredje største planeten i solsystemet vårt. Planeten er oppkalt etter den greske himmelguden. Dersom vi studerer Uranus, er det få kjennetegn å legge merke til. Den blågrønne fargen som preger planeten kommer uansett av skyene som omgir Uranus består av store deler metangass. Om vi skulle kunne reise til Uranus, ville vi vært nesten 3 milliarder kilometer fra sola. Dette gjør at planeten er iskald, - 218˚C for å være nøyaktig. Og forskjellen på sommer og vinter er ikke påfallende stor, bare 2˚C. Et spesielt trekk ved Uranus er at den har lange perioder med midnattssol og mørketid. Polpunktene har 42 jordår med mørketid og tilsvarende lenge med midnattssol. Uranus kan på nattehimmelen se ut som en svak stjerne, men med en kikkert er det selvsagt lettere å få øye på den. I 1986 ble Uranus besøkt av en jordisk innretning. Romsonden Voyager 2 brukte åtte og ett halvt år på å komme til planeten. I 1986 nådde romsonden Voyager 2 Uranus. Ferden fra jorden hadde da tatt over åtte år.

15 Solsystemet Den blå planeten Neptun har fått navnet sitt etter den greske havguden. På Neptun blåser det kraftige stormer. En av dem kan vi se som en mørk flekk på planeten. Neptun bruker 163,5 jordår på en runde rundt sola. Den blå planeten Neptun er oppkalt etter havguden med samme navn. Kanskje er det fargen som gjorde at man assosierte den med vann? Neptun betegnes som Uranus` tvillingplanet, noe som skyldes at de er oppbygd på samme måte og at de ser like ut dersom man observerer dem. Neptun har en omløpstid på 163,5 år, noe som forteller oss at det ligger langt unna både oss og solen. Neptun preges av at det blåser store stormer på planeten. Bilder av Neptun kan vise en mørk flekk, dette er spesielt kraftig storm. Som mange andre planeter, har også Neptun flere måner. En av dem heter Triton. Overflaten på Triton preges av isvulkaner. Fra disse sprutes det ut iskalde gasser. Beregninger viser at Triton med tiden (riktignok ikke før om 100 millioner år) ville bli slukt og ødelagt av Neptun. Det er Neptuns tyngdekraft som trekker månen til seg. Restene av Tritin vil da bli en del av Nepruns ringsystem. Neptun har flere måner. En av dem heter Triton. Her finnes det isvulkaner som spruter ut iskalde gasser.

16 Solsystemet Pluto blir regnet som en dvergplanet.
Pluto er tett knyttet til månen Charon. Dersom du hadde stått på Pluto, ville månen Charon alltid vært på samme sted på himmelen. Ytterst, ensom og alene, ligger Pluto. Pluto er liten, faktisk såpass liten at forskere i lang tid har diskutert om den skal kunne kalles en planet. Per dato er definisjonen at den ikke er en planet, snarere en dvergplanet, eller kanskje en prototyp på en type himmellegemer man foreløpig ikke har navngitt. Pluto er på mange måter en del av en dobbelplanet. Dens måne, Charon, er nemlig halvparten så stor som Pluto, og de to befinner seg i et fast og ufravikelig forhold. Charons avtand til Pluto er bare 1/20 av forholdet jorden/jordens måne. Dersom du stod på Pluto og så på Charon, ville den alltid befinne seg på samme sted. Dette skyldes at Charon bruker akkurat like lang tid på en runde rundt Pluto som Pluto bruker på å rotere rundt sin egen akse. Med en avstand på 6 milliarder kilometer fra solen er Pluto er kaldt og guffent sted (avstanden varierer). Med temperaturer på -220°C fryser alt på Plutos overflate til is. Og solen lyser bare 1/1000 så sterkt her som den gjør på jorden. I korte perioder befinner Pluto seg nærmere solen enn Neptun. Dette skyldes at Plutos bane rundt solen er avlag. Et Plutoår varer i 248 jordår. Et år på Pluto varer i 248 jordår. Dette er tiden det tar Pluto å foreta en runde rundt solen.

17 Solsystemet Solsystemets ytre grense kalles Oortskyen.
Dette er en sky som er full av kometer. Noen ganger trekkes en komet mot solsystemets indre områder. Som det ble nevnt innledningsvis; Pluto er ikke solsystemets yttergrense. Oortskyen er en kometsky som man tror er opphavet til mange kometer som innimellom vandrer mot solsystemets indre områder. Kometer er oftest isbelagte, og består også av støv og stein. Når de enkelte ganger, og av ulike grunner trekkes mot solsystemets indre, kan vi også se dem fra jorden. Da har de ofte en lang hale. Denne halen er egentlig en sky av fordampet is og støv. Den mest kjente kometen for oss jordboere er Halleys komet. Denne passerer jorden med 76 års mellomrom. Neste gang vi kan se den på himmelen er i 2062. Enkelte kometer kan sees fra jorden, ofte med en lang hale. Halen er egentlig en sky av fordampet is og støv. Over ser du Halleys komet. Den passerte jorden i I 2062 kan du igjen se den fra jorden.

18 Solsystemet Om fem milliarder år vil solen begynne å gå tom for brennstoff. Da vil solen vokse seg til en rød kjempestjerne. Som en følge av dette vil de nærmeste planetene bli slukt av solen. Solsystemet vårt har sin ende i tid. Om fem milliarder år vil solen ha brukt opp brennstoffet sitt, og en ufravikelig prosess vil begynne. Man skulle kanskje tro at solen gradvis ville slukke når brennstoffet opphører, men så er ikke tilfelle. I stedet vil solen vokse til en rød kjempestjerne, en planetarisk tåke. Temperaturen vil imidlertid avta. Når solen vokser, vil den sluke de nærmeste planetene. Først vil Merkur brenne opp, deretter Venus. Jorden vil også muligens bli slukt i det solen ekspanderer. De ytterste planetene vil imidlertid befinne seg for langt unna til å bli en del av denne prosessen. Etter å ha svellet og vokst vil energien ta slutt. Da vil solen først bli en ulmende, hvit stjerne, før den til slutt blir en svart dverg. Livløs og uten varme. Når brennstoffet er tomt blir solen først til en ulmende, hvit stjerne. Deretter forvandles den til en svart dverg, livløs og uten varme.

19 Solsystemet Bilde Url: Rettighetsinformasjon: Solsystemet
Skyer av materie Brennende sol Solsystemets størrelse Modell av planetene Solen i brann Merkur Venus Jorden Mars1 Mars2 Olympus Mons Asteroide Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Halleys komet Solens død


Laste ned ppt "Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google