Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Del 2: Personlig økonomi.
Advertisements

Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014
Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger
Kapittel 3 Økonomisk styring og økonomifunksjonens rolle i bedriften
Transaksjonskostnader
Temaet for forelesningene
OFFENTLIG BREDBÅND I MIDTRE VESTFOLD ET SAMARBEIDSPROSJEKT Tema: ORGANISERING.
Bedriften kap Taperne En mangehodet organisme som kan sprike i alle retninger og tappes for krefter 2. Vinnerne En organisert helhet som drar.
Markets for Factor Inputs
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (3ØB112)
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Hamar Energi Holding AS
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
JUS 102 Forelesning 4. mai 2010.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
Årsregnskap Varige driftsmidler Nedskrivning og reversering
Innføring i regnskap Regnskap Regnskapsplikten
8 Mål og strategier Påstandene:
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Annen styringsinformasjon
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Etablering av aksjeselskap (AS)
Kapittel 1 Økonomi og bedrift
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
# ­_2 Forelesninger i selskapsrett, UMB vår 2012 Ved Andreas Wulff
Endringer i NIFs lov og regelverk som har betydning for klubbene Arne Mathisen ass. gen.sekr.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Malverk intern produktopplæring
PAGE 1 - Presentasjon 1. kvartal april 2003.
HeH - litt bakgrunn og prinsipper for styring Kommunestyrets eierdag 8. Februar 2012.
Forelesning i mikroøkonomi.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
JUS102 Advokat Lars Baklund.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Espen Starheim Momentum Selvkost AS
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 3
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
JUS102 Advokat Lars Baklund. AS/ASA – Generalforsamlingen Asl og asal kapittel 5 Selskapets øverste myndighet jf. asl § 5-1 Alle aksjonærer har møterett.
JUS102 Advokat Lars Baklund. Ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) Minst to deltagere i ANS og DA, sel. § 1-1 Ubegrenset personlig ansvar.
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
Kapittel11. Etablering av bedrift Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne.
Kapittel 4: Del 2 Formelle krav til etableringen Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Kristiania Advokat SELSKAPSRETT Gudleik H. Leir. Kristiania Advokat Ansvar Valg av driftsform handler om valg av risikoprofil Avhengig av personlighet.
Kapittel 4. Formelle krav til etableringen Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Nytt og nyttig fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesforum i Trondheim – 18.sept 2014 Øystein Fosstvedt, seniorrådgiver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Introduksjon til bedriftsøkonomi © Gyldendal Akademisk Innholdet.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Aksjeselskap.
Økonomistyring Årsregnskapet – en grunnleggende innføring
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Universitetslektor Lars Baklund
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Utskrift av presentasjonen:

Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet Mikroøkonomi Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare

Bedriftsøkonomien Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien Beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift Fagfeltet utvikler begreper og metoder som er nyttig i styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet

Hva er makroøkonomi? Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet Nasjonalproduktet Sysselsetning Konsum Investeringer Eksport/Import Inflasjon Rentedannelsen

Mikroøkonomi-knapphet og valg Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål: Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig

Forutsetninger Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige Det er knapphet på økonomiske ressurser Arbeidskraft Naturlige ressurser Produserte produksjonsmidler

Økonomien Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk Mekanismen påvirkes av Forbrukernes behov og ønsker Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres

Prismekanismen …. regulerer: Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner

Prismekanismen regulerer Tilbud Overskuddstilbud Overskuddsetterspørsel Etterspørsel Mengde

Det økonomiske kretsløp Forbrukskostnad Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer

Økonomiske systemer: Markedsøkonomi markedet bestemmer hva, hvor og for hvem (læreboken) Kommandoøkonomi sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland Blandingsøkonomi markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill

Interessentmodellen Bedriftens mål må ivareta alle interessenter Eiere Ledelse Bedriften Kunder Leverandører Långivere Ansatte Samfunnet

Bedriftens målsetning “Vår” definisjon er at økonomisk virksomhet går ut på å maksimere fortjenesten på lang sikt

Bedriftsøkonomi Utvikle begreper og metoder som er nyttig i den økonomiske styringen av bedriften på langt sikt Langsiktig styring styring av markedsvalg, produktutvikling og investeringer = Strategiske beslutninger Kortsiktig styring styring av bedriftens virksomhet gjennom året = Operative beslutninger

Strategisk planlegging Gjennomføring av bedriftens målsetning er forankret i bedriftens strategiske plan To hovedelementer i en “stp”: Produktstrategi Markedsstrategi Valg av teknologi Fremskaffe Kjøpe uten- fra eller lage selv utviklings- strategi produksjons- Kjøpe utenfra eller lage selv Produksjons- prosess Materialstyring Valg av produkt- spesifikasjoner - funksjoner egenskaper -kvalitet markeds- førings- organisa- sjoner “marketing mix” service- grad. bedrifts- profil Valg av markeds- segment(er). Valg av salgs- områder (Norge, eksport- markeder) Tekno- logi Utvikling Produk- sjon Produkt Markeds- føring Service Marked

Ledelsesprosessen 1. PLANLEGGING “Feedback” 4. 2. OPPFØLGING ORGANISERING OG KONTROLL 3. GJENNOMFØRING

Tre prinsipielle bedriftstyper Industribedriften Bearbeider varer ved å øke foredelingsgraden eller omskape varene til helt andre varer Handelsbedriften Videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre Den tjenesteytende bedrift Utvikler og selger tjenester

Valg av selskapsform Mer enn et juridisk formvalg; Også et virkemiddel for å nå den målsetning som er valgt Eierne vil spesielt vektlegge to forhold: at de pådrar seg minst mulig risiko at de pådrar seg minst mulig skatt

Enkeltpersonforetak “Det personlige firma” Én eier har skutt inn all egenkapital (EK) I juridisk forstand ingen forskjell på eieren og virksomheten Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak ble kalt enkeltmannsforetak frem til 1. mars 2004

Ansvarlige selskaper (ANS/DA) Består av to eller flere eiere I et tradisjonelt ANS: Eierne er solidarisk ansvarlige for hele selskapets gjeld med alt de eier I et ANS med delt ansvar (DA): Eierne har proratarisk ansvar Proratarisk ansvar betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, beregnet oppad til sin eierandel, selv om de andre ikke kan gjøre opp for seg.)

Andelslag (AL) En sammenslutning eller et samvirke som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet Det økonomiske ansvaret er normalt begrenset til den enkeltes eiers medlemsinnskudd

Aksjeselskapet (AS eller ASA) AS = privat aksjeselskap (min. kapital kr 100 000) ASA = allment aksjeselskap (min. kapital kr 1 000 000) Et selvstendig juridisk rettssubjekt som driver økonomisk virksomhet for sin egen regning og risiko Underlagt egen lov – aksjeloven/allmennaksjeloven Fra 1 til mange tusen eiere (aksjonærer)

Styringsnivåene i et aksjeselskap med mer enn 200 ansatte Generalforsamling -Aksjonærer Fra aksjeloven: § 6-35. Bedriftsforsamling        (1) I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen. Bestemmelsene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (3) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene i første ledd ikke foreligger. Bestemmelsene om bedriftsforsamlingen i lov om allmennaksjeselskaper gjelder i så fall tilsvarende, hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet. Bedriftsforsamling 2/3 velges av generalforsamlingen 1/3 velges av og blant de ansatte Styret Administrerende direktør Bedriftens organisasjon

Bedriftens styringssløyfe Tiltaksplaner Spesialanalyser Avviksanalyser Andre styringsparam. Driftsrapporter Driftsregnskap Strategier Budsjetter og handlingsplaner Gjennomføring Registrering og rapportering Oppfølging og kontroll

Bedriftsøkonomiens sentrale deler Bilagsregistrering Lønnsomhetsberegninger Bedrifts- Investering Intern- Finans- økonomisk og (Drifts-) regnskap analyse finansiering regnskap Budsjettering Økonomisk styring og kontroll

Finans- og drifts/internregnskapet sett i tidsperspektiv Finansregnskapet har et historisk perspektiv tegner et bilde av driften i en tidligere periode Driftsregnskapet vektlegger fremtiden skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger

En sammenligning av finansregnskapet og drifts(intern)regnskapet Kjerneområder Finansregnskapet Drifts/internregnskapet Brukere Interessentene Bedriftens ledelse og øvrige medarbeidere. Bedriftens styre Regnskapssystem Det dobbelte bokholderi Ingen restriksjoner Krav/retningslinjer Regnskapsloven av 1998 Ingen. Formålet er å skaffe Aksjelovene av 1997 riktigst mulig informasjon for Skatteloven av 1991 best mulige beslutninger Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Ofte subjektive for Objektivitet planleggingsformål Alle kostnader, også ekstraord. Kun ordinære, driftsrelaterte Regskapsprinsipp Historisk kost-prinsippet Ingen Fokus for regnskapet Bedriften som helhet De enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. Hyppighet Vanligvis hvert år Ofte hver måned Detaljeringsgrad Liten Stor

Økonomisjefen/direktøren Fem hovedansvarsområder: Regnskapsførselen Ledelse og koordinering av budsjettarbeidet Økonomisk oppfølging og kontroll, inkl. styringssystemer Finansforvaltning Økonomiske analyser

Regnskapssjefen Ansvaret for bedriftens regnskapsførsel Bokføring Fakturering og faktureringsrutiner Kunde-og leverandørreskontro, mva, arbeidsgiveravgift og andre offentlige avregninger/rapporter Bankavstemninger Regnskapsavslutninger Utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer Deltagelse i løpende endrings-og forbedringsarbeider av IKT, regnskapsrutiner, o.l

Controller Normalt budsjettkoordinator og ansvarlig for økonomisk oppfølging og kontroll Koordinering av budsjettprosessen Kostnads-og lønnsomhetskontroll Utarbeidelse av analyser Økonomisk rådgivning internt Utvikling av nye og forbedrede styringsrutiner

Ekstern revisjon Gransker om årsoppgjøret er gjennomført iht. det som kreves etter lover og forskrifter og at det ikke inneholder vesentlige feil Fører kontroll med ledelsen og regnskapsførselen Revisor arbeider selvstendig og uavhengig Revisor velges av den årlige generalforsamlingen

Fra revisorloven § 2-1. Revisjonsplikt Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i første til tredje punktum gjelder ikke: 1. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4 der antallet deltakere overstiger fem, 3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, eller 4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap.