Innhold Hovedtrekk: fortsatt oppgangskonjunktur Næringslivet i Nord-Norge i en globalisert økonomi Arbeidsmarked og befolkningsutvikling Gode tider i de fleste næringene Hvordan utnytte gode tider til kunnskapsdrevet vekst?

Hovedtrekk Lav rente og lav kronekurs Økt internasjonal etterspørsel og gode råvarepriser Billige importvarer Ledigheten har økt svakt i Nord-Norge Forventningene fremover: Internasjonal konjunkturutvikling Utvikling i Kina og USA er styrende Stabile råvarepriser Fortsatt lavt rentenivå Lav inflasjon, men gradvis økende i 2005 Gradvis økende sysselsetting Lav lønnsvekst

Nord-Norge i en globalisert økonomi - muligheter og noen utfordringer Næringslivet får tilgang til nye, større markeder Kunnskapsintensive næringer får et fortrinn når fysisk avstand betyr mindre Økt flyt av innsatsfaktorene kapital og teknologi Økende arbeidsdeling og spesialisering – forsterker trenden med størst vekst i byene Konkurransen skjerpes og utnyttelse av lokale fortrinn vil bli avgjørende

Hva er våre fortrinn? Høyt utdannet arbeidskraft Høyt teknologinivå Spesialkompetanse på infrastruktur og produksjon Nærhet til viktige naturressurser Nærhet til viktige markeder Fortrinn må kombineres med økt markedsfokus, kompetansebygging, effektiv transport og aktive offentlige aktører

Arbeidsmarked og sysselsetting Konjunkturoppgangen har ikke redusert ledigheten Bruttoledighet i okt var 4,6% mot 4.4% på landsbasis Det er store regionale forskjeller i ledigheten Forventningene fremover: Økt optimisme i Nordland, uendrede forventninger i Troms og Finnmark Ingen vekst i offentlig sektor Det forventes en viss nedgang i sysselsettingen i Nordland og Troms, men en økning i Finnmark

Utviklingen i ledigheten Utvikling i bruttoledigheten fra januar 2004 til oktober 2004. Sesongjusterte tall (Januar 2004=100%). Bruttoledihhet er summen av arbeidsledige + personer på arbeidsmarkedstiltak.

Regioninndelingen 2/3 av befolkningen bor i byene og 16 sentrumskommuner. 1/3 bor i 68 periferikommuner.  39 av disse kommunene har hatt, og vil fortsatt ha, særlig sterk nedgang i folketallet.

Regioninndeling i Nord-Norge Antall Andel av befolkningen Karakteristikk Byer 5 35% 162.345 Gj.snitt: 32.469 De største bykommunene. Vokst med 38% (45.000) etter 1970. Vil fortsette å vokse med 11% (17.000) frem mot 2020. Sentrums-kommuner 16 31% 147.215 Gj.snitt: 9.157 Omlandskommunene rundt byene. Stagnert befolkningsmessig etter 1970. Vil ha liten vekst fremover. Periferi-kommuner I 29 19% 86.082 Gj.snitt: 2.968 Kommuner med nedgang i befolkningen, mistet 7% (6.600) etter 1970. Moderat nedgang på 3% frem mot 2020. Periferi-kommuner II 39 15% 67.033 Gj.snitt: 1.719 Kommuner med sterk nedgang. Har tapt 22% av befolkningen (31.500) etter 1970. Vil miste hele 11% frem mot 2020. Samlet 89 100% 462.675 Gj.snitt: 5.199 Folketallet totalt for landsdelen vil vokse med ca 3% (13.000) frem mot 2020.

Sysselsetting Tabell 1 Prosentvis endring i sysselsettingen etter sektor og områdetype 2000-2004

Endringer i sysselsettingen Antall sysselsatte er stabilt Jobbtilbudet sentraliseres - bare de store byene har vekst Stats- og fylkesforvaltning rømmer periferien Kommunal sektor og forretningsmessig tjenesteyting driver veksten Veksten blir størst i Alta, Bodø og Tromsø

Befolkningsutviklingen - trenden fortsetter

Ekspanderende og stagnerende byer Ekspanderende byer Bodø,Tromsø og Alta skiller seg ut med kontinuerlig og sterk befolkningsvekst Veksten etter 1970 har vært drevet fram av ulike offentlige utbygginger (eks: utdanning og helsevesen) Utbyggingene har gitt store ringvirkninger i privat sektor. Stagnerende byer Mo i Rana, Narvik og Harstad hadde sin glanstid fram til slutten av 1960-tallet Da veksten i de vareproduserende næringer tok slutt fikk disse byene omstillingsproblemer Offentlig omstillingshjelp og lokale satsninger på nye områder har stabilisert befolkningsutviklingen

Marin sektor, fiskeri Færre aktive fiskere – utfordringen er lønnsomhet Faste kvoter og mindre overregulering hindrer ikke kappfisket Sesongfisket – minst risiko og mest lønnsomt for flåten? Økt markedsfokus og samarbeid med fiskeindustrien Leveranser av torsk Fortsatt utfordringer: Forgubbing – behov for rekruttering av yngre fiskere Tiltakende krav til kvalitet, etikk og sporing

Marin sektor, oppdrett Oppdrettsnæringen - viktig for bosetting og økonomi 5- 9 konsesjoner er trolig mest lønnsomt Salgsvolumet har økt, men verdien har falt EU : markedsforhold og adgang er viktig Stordriftsfordeler i slakteriene, men ikke på produksjonssiden Eksportverdi og volum av oppdrettslaks Utfordringer: Markedsfokus Nærhet til kundene Stabile priser

Marin sektor - fiskeindustri 2004 – ett godt år så langt Kraftig nedgang i sysselsetting – særlig i Finnmark hvor aktørene var større Utfordringer: Øke produksjonsperioden i pelagisk industri Fokusere på lokale fortrinn

Industri Konkurranseutsatt sektor- følsom for internasjonale konjunktursvingninger Økt eksport og gode tider for prosessindustrien Store ringvirkninger og høy verdiskaping Nedbygging av tradisjonell industri Utfordringer: Kraft utgjør 1/3 av kostnadene Bortfall av lave kraftpriser blir en vesentlig ulempe Nødvendig med omstilling og innovasjon Kompetanse blir kritisk

Reiseliv Positiv utvikling i antall overnattinger Betydelig vekst i aktivitetsbasert reiseliv Cruise- og Hurtigruteturister - viktige kunder for aktivitetsbedriftene Samarbeid gir gode resultater! Utfordringer: Markedsrettet tilrettelegging Svært mange små aktører

Olje og gassutvinningen Utvinningen av olje- og gassressurser ventes å få stor betydning for landsdelen i årene som kommer Forventning om høye priser på olje og gass LNG- teknologien, samt utbygging av infrastruktur på russisk side, åpner eksportmulighetene i nordområdene Satsningen i Russland skaper utfordringer og bekymringer Økt samarbeid mellom norske og russiske oljeselskaper ventes å øke tempoet i utviklingen Utfordringer: Olje- og gassutvinning innebærer risiko Interessemotsetninger mhp reiseliv, oppdrett og fiskeri og miljøvernorganisasjoner Norge og Russland har felles interesser i å hindre forurensning i Barentshavet

Offentlig sektor – ny aktiv rolle Økt behov for tettere samarbeid med privat sektor Kommunen som tilrettelegger for næringsutvikling Håndtering av næringsfond Pådriver for nytenkning i små kommuner Fokusere på reiseliv, aktivitetsturisme og teknologi Debatten om regioninndeling og utforming av forvaltningsnivåene pågår for fullt.

Oppsummering – noen stikkord Fortsatt økonomisk opptur som bør utnyttes bevisst Sysselsettingsveksten i Nord-Norge lar vente på seg Sentraliseringen fortsetter: Størst vekst i de store byene By-næringene er viktige drivere for næringsutvikling Kompetansebygging er nødvendig i alle næringer Et globalt markedsfokus blir viktig, ta utgangspunkt i lokale fortrinn Offentlig sektor under omstilling: Kommunene bør innta en mer aktiv tilretteleggingsrolle for lokal næringsutvikling og samarbeide med næringslivet. Vekst i arbeidsplasser vil fremover skje i næringslivet. Den største utfordringen: Kunnskapsdrevet vekst