Kap 18 Stoffers termiske egenskaper

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

FAST FASE CH 2.
ENERGIOMSETNINGEN.
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Astrofysikk & Strålingslovene
Litt mer om PRIMTALL.
Wiens forskyvningslov og Stefan-Boltzmanns lov
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Kap 17 Temperatur og varme
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
Grunnleggende dosimetri –
Kapittel C Støkiometri.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Stoffers byggesteiner og modeller.
Dannelse og anvendelse
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Trykk i væsker Enheter Pascal (1 Pa = 1 N/m2)
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Arbeid - Kinetisk energi
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Enkle eksperimenter Nils Kr. Rossing/Astrid Johansen
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Kap 19 Termodynamikkens første lov
Likevekt og Elastisitet
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Åpne en luke hver dag og få en gave
Lecture Notes for GEOF110 Chapter 10 (3 hours)
Fossilt brensel. Anvendelse
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra:
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
ATMOSFÆREN.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva er kulde og hva er varme.
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Newtons lover.
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kjemisk likevekt.
Støkiometri.
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Kap 18 Stoffers termiske egenskaper Kort repetisjon av enheter og vektorer.

Tilstandsligningen for idealgass Sammenheng mellom trykk, volum og temperatur i en avstengt gassmengde: Den universelle gasskonstanten:

Van Der Waals ligning Tar hensyn til molekylstørrelse og vekselvirkning mellom molekylene: a og b empiriske kontanter ulik for ulike gasser. b : Volum av ett molekyl, nb totalt molekylvolum, V-nb netto volum. a : Assosiert med tiltrekningskrefter mollom molekylene, hvilket medfører trykk-reduksjon, proporsjonal med n/V pga molekylene nærmest veggen og proporsjonal med n/V pga molekylene i neste lag fra veggen.

Kinetisk gassteori Modell Volumet V inneholder et stort antall identiske molekyler N, alle med masse m. Molekylene betraktes som punktpartikler. Molekylene er i kontant bevegelse og følger Newtons lover. Kollisjonene med veggene er fullstendig elastiske. 4. Veggene er perfekt rigide, uendelig massive og beveger seg ikke.

Kinetisk gassteori Elastisk kollisjon mellom molekyl og vegg v2y = vy v2x = |vx| Moment-endring: v1y = vy v1x = -|vx| x

Kinetisk gassteori Antall kollisjoner Antall kollisjoner med A i løpet tiden dt: vx |vx|dt Halvparten av molekylene beveger seg mot A Volum av de molekylene som kolliderer med A i løpet tiden dt Antall molekyler pr enhetsvolum

Kinetisk gassteori Total moment-endring og trykk For systemet bestående av alle gassmolekylene vil den totale moment-endringen dPx i løpet tiden dt og gassen trykk p være:

Kinetisk gassteori Total kinetisk translatorisk energi

Kinetisk molekylær modell av en ideal gass Kinetisk translatorisk energi til et gassmolekyl Boltzmann konstant:

Kinetisk molekylær modell av en ideal gass

Temperatur Ulike temperatur-skalaer Fahrenheit : Abolutt temperatur : (Kelvin skalaen) p T 0C -273.15 0C Konstant-volum gass termometer

Temperatur Ulike temperatur-skalaer K C F Vann koker 373 100 212 Vann fryser 273 0 32 CO2 til fast stoff 195 -78 -109 Oksygen til væske 90 -183 -298 Absolutt nullpunkt 0 -273 -460

Termisk likevekt Termodynamikkens 0.lov Vekselvirkningen mellom termometer og resten av systemet har nådd en likevekt hvis det ikke lengre foregår noen endring i systemet. To systemer er i termisk likevekt hvis og bare hvis de har samme temperatur. Termodyn.’s 0.lov: Hvis to systemer A og B hver er i termisk likevekt med et system C, så er A og B i termisk likevekt med hverandre. A B A B C C

Termisk utvidelse Lineær utvidelse L0 + L T + T L Lengde-utvidelsen er proporsjonal med opprinnelig lengde L0 og temperatur-endringen T

Termisk utvidelse Volum utvidelse T + T V0 + L Volum-utvidelsen er proporsjonal med opprinnelig volum V0 og temperatur-endringen T

Termisk utvidelse Sammenheng mellom lineær utvidelse og volum utvidelse T + T V0 + L L0 + L

Varme (Heat) Energioverføring pga temperaturforskjell Kald T1 T2 T1 T2 T1 > T2 Varme: Energioverføring pga temperaturforskjell

Spesifikk varme 1 kalori (1 cal) er den varmemengden (energien) Q som trengs for å varme opp 1 gram vann fra 14.5 0C til 15.5 0C. 1 cal = 4.186 J Den varmemengden Q som trengs for å varme opp en masse m fra T til T + T er proporsjonal med massen m og temperaturdiff T. Spesifikk varmekapasitet c:

Mol - Molar masse 1 mol av et stoff er den mengden substans som inneholder like mange elementære enheter (molekyler) som det er atomer i 0.012 kg karbon 12C. Antall molekyler i ett mol kalles Avogadros tall NA. Den molare masse M av et stoff er massen av ett mol av stoffet = massen av ett molekyl m multiplisert med Avogadros tall NA:

Molar varmekapasitet Ofte er det mer hensiktsmessig å beskrive en substans i antall mol n i stedet for vha massen m. Massen m av et stoff er lik massen pr mol M multiplisert med antall mol n Molar varmekapasitet:

Faseforandringer Smeltevarme - Fordampningsvarme Kokepunkt Smeltepunkt t Fast stoff Smelting Væske Fordampning Gass Smeltevarme Fordampningsvarme

Varmeledning Energioverføring (varme) pr tidsenhet T1 > T2 Varmeledningen H (energioverføring (varme) pr tidsenhet) er proporsjonal med arealet (tverrsnittet) A og omvendt proporsjonal med lengden L. Proporsjonalitetskontanten k kalles termisk konduktivitet.

Termisk resistans Termisk resistans:

Stråling Energioverføring (varme) vha elektromagnetiske bølger Stråling (radiation) er energioverføring (varme) vha elektromagnetiske bølger. Varmeledningen H er i dette tilfellet proporsjonal med arealet A og fjerde potens av temperaturen T. Varmeledningen er også avhengig av overflaten og beskrives vha en størrelse e kalt emisiviteten ( [0,1]). Proporsjonalitetskontanten  er en fundamental fysisk kontant kalt Stefan-Boltzmann konstant.

Termisk utvidelse Sammenheng

Massesenter Def x x x x x x dm x

Massesenter Trekant 1 y = f(x) = 1 - x dm x x 1 dx