Gruver og natur – Noen erfaringer fra Finnmark og Guovdageaidnu Innledning på folkemøte i Guovdageaidnu 24.09.2012, Svein Lund, Naturvernforbundet i Kautokeino / Guovdageainnu luonddugáhttenlihttu – Noen erfaringer fra Finnmark og Guovdageaidnu – Noen ubesvarte spørsmål – Noen ideer om hva som kanskje kan gjøres

Kort gruvehistorie Mineralutvinning i Norge 2000 år Gruver i fast fjell 500 år Gruver i Sápmi – 400 år Sydvaranger – Norges største gruve, Finnmarks største arbeidsplass i 100 år. Dagens bergindustri i Finnmark: Sydvaranger (jern), Tana (kvartsitt), Alta (skifer), Stjernøya (nefelin), Naranas (kvartsitt) Stor offentlig /privat malmleiting 1980-tallet – hvorfor ingen gruver av det?

Lovverk – for hvem? Lov av 2009 – men prinsipp fra 1500-tallet: Finners rett. Mineralloven: leiterett, undersøkingsrett, utvinningsrett, driftskonsesjon Plan- og bygningsloven: planprogram, reguleringsplan med konsekvensanalyse Hva med naturmangfoldsloven, reindriftsloven, finnmarksloven, sameloven, grunnloven?

Den store gruvesatsinga Økte priser på verdensmarkedet Gjenoppstart av nedlagte gruver Mineralleiting i regi av NGU Private selskap sikrer seg undersøkelsesrett Ny minerallov Direktoratet for mineralforvaltning Norsk Bergindustri Del av regjeringas nordområdesatsing

Gruver – pluss og minus + – Verden trenger metaller (Men trenger verden gull?) Vi trenger arbeidsplasser (Gruver gir arbeidsplasser – for hvem og hvor lenge?) Kommunen og Fefo trenger skatteinntekter (Hvem skatter til kommunen? Hvor lenge? Hva blir kommunens utgifter?) Aksjonærene trenger utbytte (Men har vi ansvar for aksjonærene eller lokalsamfunnet?) – Hinder for annen bruk Terreng og jordsmonn endra for alltid Giftig utslipp til luft, vann, jord Stor innflytting/ gjennomtrekk i lokalsamfunn

Dårlig og god gruvedrift + (bedre, mindre skadelig) Underjordsdrift Rensing og resirkulering av vann Gjenfylling av gruver Avgang som ressurs Terrengforming og revegetering Langsiktige arbeidsplasser, moderat tempo Hensyn til andre næringer – Dagbrudd Stort vannforbruk Utslipp av kjemikalier Avgang til deponi i sjø og på land Tøm og røm

Hva med Biedjovággi? Full drift i 5-10 år – hva så? Driftsform: Kombinert dagbrudd/underjordsdrift. Flotasjonsverk i gruveområdet. Vann og kjemikalier: Planlagt delvis resirkulering, + pumping fra Ráisjávri. Tidligere drift ga store utslipp. Forgifta fiskevann. Stort metallinnhold i dammer. Planlagt delvis gjenfylling + stort deponi. Ingen plan om bruk som ressurs. Revegetering: Svært begrensa forsøk. Er det praktisk mulig? Hensyn til andre næringer: Tatt ut sørfeltet av hensyn til reindrifta, men ikke nordfeltet, som er viktigere for begge næringer. Full drift i 5-10 år – hva så?

Kjemikalier i Biedjovággi 1988

Kjemikalier i Biedjovággi – ekspertvurdering Natriumamylxantat Spesielt velegna til flotasjon av koparhaldig materiale. Giftig for organismar som lever i vatn. Kan gje langtidsverknader i vassmiljø. Ikkje enkelt nedbrytbart. Giftig for dafnier allereie ved 1 mg/liter Flotanol Flotanol finst det ikkje særleg mykje informasjon om. Det blir brukt og sluppe ut i Drag i Tysfjord, men i gransking frå 2011 slår NIVA fast at ingen veit kor giftig det er. Det er med andre ord i fortsatt aktiv bruk, men det er underleg at det er tillatt å bruke når det ikkje finst informasjon om giftverknaden. Aerophine 3418 A: Ser ikkje ut til å vera spesielt giftig. I vedlagde kjemikalieinformasjon står det at ein må opp i 150 mg/l for akutt giftverknad for dafnier. Samtidig står det at det er stabilt (ikkje nedbrytbart). Kva som skjer over tid med akkumulering er dermed uvisst. Oppsummert ser det ut til at desse kjemikaliane fortsatt er aktuelle, og at nokre av dei er ganske risikable, spesielt Natriumamylxantat.

Naturverdier rundt Biedjovággi Viktig område for reindrift, jakt, fiske, moltebær Rovfugl, vadefugler, rovdyr (Hvorfor heter det Biedjovággi?) Reisa nasjonalpark Goahteluoppal: planlagt nasjonalpark Stuorajávri: planlagt naturreservat Gruveområdet ligger tett inntil alle disse verneområdene – kan påvirkning stenges ute? Avrenning til Reisavassdraget, Alta- Kautokeinovassdraget.

Forventninger til konsekvensutredning Gruveselskapet betaler – og engasjerer konsulentselskap Ingen objektiv sannhet, flere tilfelle av grove feil i konsekvensutredninger, eks. Nussir. Feila går gjerne i en retning som passer utbygger. Gruveselskapet kan bruke 50-100 mill. til planlegging, hva har skeptikerne? Hvilket faglig grunnlag vil kommunestyre og lokalbefolkning ha for å vurdere ei konsekvensanalyse? Ingen konsekvensutredning har noen gang konkludert at tiltaket ikke bør gjennomføres.

Hvorfor saka opp igjen i kommunestyret? Natur og miljø 4-2012: Varaordføreren: – Grunnen til at denne saken kommer opp igjen er at det har kommet nye opplysninger. Gruveselskapet har etterkommet ønsker. Blant annet har de tatt ut det sørlige feltet av planen og lovet å gjøre en total utredning av konsekvensene for alle som bor i kommunen, sier varaordfører Hans Isak Olsen. Gruveselskapet: Gruveselskapet på sin side sier at det ikke er gjort endringer i saken siden kommunestyrets behandling i juni, men at den kommer opp på nytt på grunn av saksbehandlingsfeil. Hvem har rett – eller har begge feil?

Noen åpne spørsmål Skal vi si nei til all gruvedrift eller stille krav til denne? Bør flere områder få et absolutt vern mot gruvedrift, uansett hva som måtte være der, og derfor også vernes mot leiting? Hvilke krav bør stilles før gruvedrift kan tillates? Hva trengs å forskes på? Bør vi kreve et forskingssenter for miljøvennlig gruvedrift og revegetering? F.eks. lagt til Guovdageaidnu, den kommunen i landet der det er gitt mest undersøkingsrett.