NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Overskudd i kommunene Sammendrag av prosjekt utført for KS.
Advertisements

Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Roland Fürst Fürst og Høverstad ANS
Kontostreng og annet artig…
Nøkkeltall - KOSTRAs sluttprodukt • Rask tilbakeføring av data mars! • Data skal gi grunnlag for politikkutforming • Data skal gi grunnlag for sammenligning.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Økonomiplan Moss kommune Budsjettutfordringer i en bykommune med lave frie inntekter Hans K. Birkeland – rådmann i Moss.
Samhandlingsreformen Utfordringer for Troms-kommunene-
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Orientering Budsjett Rådmann Ola Stene – Forslag til årsbudsjett 2003.
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Statsbudsjettet 2010 Noen kommentarer om Østfoldkommunenes situasjon Utviklingen i frie inntekter Videre arbeid med inntektssystemet Fordelingen av skjønnsmidlene.
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
Hof rådhus, Hof 23. mars MÅLET MED MØTET: valg av tjenesteområde nr. 2
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt
Eldreomsorg i Harstad mot 2030
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Forelesning i mikroøkonomi.
Barnevern – store satsinger, udekkede behov Helge Eide, KS Agder høstkonferanse
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Levanger kommunestyre "Hvorfor har Levanger et stort omfang av barneverntjenester?" - Sigrid Hynne Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger.
BMS; We did it vår vei!! For hva koster det a’? v / Tore M. Andresen Ass. rådmann/kommunalsjef i Hole (siviløkonom)
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler.
Hvordan arbeide for å heve kvaliteten i det kommunale barnevernet?
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Presentasjon av hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger 11.juni 2009.
Kostra Erfaring og praktisk bruk av KOSTRA Kostraforedrag Overhalla kommune Seniorrådgiver Helge Holthe – Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Overhalla
KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole
Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
Brukertilfredshet og KOSTRA
ASSS Barnehage, 13. og 14. april
Hva får vi som innbyggere? Bredt og mangfoldig tjenestetilbud Standardmeny av tjenester i alle kommuner – mindre ulikheter enn man skulle tro Lover sikrer.
april 2010, Clarion Hotel Stavanger
ASSS Kultur, Tromsø 2 – 3. november 2010 Jan Aarak, KS
Levanger kommune rådmannen Formannskapsmøte – Ola Stene 1 Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner.
Mulige dypdykk og særtemaer; Barnevern, utvidet datasett/BLD-basen Ressurskrevende brukere, kostnader, indikatorer fra pilotnettverk Kartlegge ansikt til.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling
Agenda Kaupang Hermansverk Finn Arthur Forstrøm Fylkeskommunes økonomi og driften i
Foto: Carl-Erik Eriksson Bruk av nøkkeltall i Trondheim kommune Nina Nilsen, rådgiver i rådmannens fagstab ASSS eiendomsforvaltning, 29. april.
1 1 Kommunal tjenesteproduksjon - Hvordan få med hele bildet?
Arbeidsgruppe KOSTRA IPLOS/KOSTRA Indikatorbehov.
Den økonomiske situasjon Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Fylkestinget Foto: Geir Johnsen.
1 1 IPLOS KOSTRA arbeidsgruppe 09. april 2011 Bjørn Gabrielsen.
Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,
HELSE OG FAMILIE – MED UTGANGSPUNKT I KOMMUNEBAROMETER Helse generelt med god plassering i barometer: I tillegg fra eldreomsorg:
Andøy kommune Pleie og omsorg
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Demografikostnader Luster kommune ( )
Konklusjoner og oppsummering
Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? GEIR MØLLER Telemarksforsking.
ASSS og Bergen regnskapsåret 2016
Hovedrapport – erfaringer fra fjorårets rapportering og hvordan ser årets ut? Plenumsdiskusjon: Hva må til for å komme i mål til våren.
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016.
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester»
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Budsjett og økonomiplan
Kostnadsutvikling fosterhjem
Utskrift av presentasjonen:

NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering av de tilgjengelige ressursene Dekningsgrader for de aktuelle tjenester Produktivitetsindikatorer KOSTRA fanger dermed opp tre forutsetninger for effektivitet: Retter vi ressursene mot de prioriterte målgruppene? Tilbyr vi tjenester til de brukere som har behov for dem? Produserer vi tjenestene på en produktiv (kostnadseffektiv) måte?

Kommunegruppe Kommune Innbyggere Kommunegruppe 1 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Andebu Hof Tjøme 5 031 3 031 4 553 Kommunegruppe 7 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Nøtterøy 20 050 Kommunegruppe 8 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Holmestrand 9 515 Kommunegruppe 10 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Stokke 9 985 Kommunegruppe 11 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Re 8 194 Kommunegruppe 13 Store kommuner utenom de fire største byene Horten 24 671

Prioriteringsindikatorer Kommunenes prioritering av de tilgjengelige ressursene Retter vi ressursene mot de prioriterte målgruppene ? - Ligger det bevisste politiske valg bak prioriteringene ? …eller har det bare blitt slik …? - Er det behov for å korrigere kursen / endre på prioriteringene ?

Nettoutgifter pr. innbygger 80 år +

Er det noe i tjenestestukturen i Hof som vi kan lære av ? Nettoutgift beregnet i forhold til billigste kommune Av tidligere vist diagram kunne vi se at Hof hadde de laveste nettoutgiftene pr. innbygger (gitt at tallene er riktige). Dersom vi legger Hof kommunes netto utgiftsnivå til grunn, som ”billigste” kommune, illustrerer de lila stolpene hvilken utgift kommunen ville hatt (i mill. kr.). Er det noe i tjenestestukturen i Hof som vi kan lære av ?

Dekningsgrad – indikatorer Dekningsgrader for de aktuelle tjenester Tilbyr vi tjenester til de brukere som har behov for dem ? - Er kommunen tydelig på hvilke brukere som skal få en bestemt tjeneste ? - Er kommunen i stand til å fange opp de brukerne som man ønsker å nå ? - Er terskelen for å få tjeneste for lav, for høy eller akkurat passe ?

Generelt: Dekningsgrad 80 år + fordeling av eldre 80 år + hjemmetjeneste / institusjon / ikke tjeneste

Hjemmetjeneste: Fordeling av brukere i prosent etter alder

Hjemmetjeneste: Andel innbyggere 80 år + som mottar hjemmetjenester og antall årsverk pr. bruker

Omsorgsboliger pr. 1000 innbyggere 67 år og over

Hjemmetjeneste: Andel ressurskrevende brukere i hjemmetjenesten

Institusjon: Andel beboere på institusjon under 67 år   Hof Holme-strand Horten Nøtterøy Tjøme Stokke Andebu Re Land Andel beboere på institusjon under 67 år 3,2 10,0 8,6 2,8 3,4 7,7 2,7 39,3 7,8

Institusjon: Fordeling av innbyggere etter alder som er beboere på institusjon i prosent

Institusjon: Langtidsopphold / Korttidsopphold: Fordeling heldøgnsbeboere i prosent

Institusjon: Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon og årsverk pr. beboer

Produktivitetsindikatorer Produserer vi tjenestene på en produktiv (kostnadseffektiv) måte ? Korrigerte brutto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. - Vet kommunen hvilke ressurser som brukes i tjenester ? - Er personellressursene og kapasiteten utnyttet optimalt ? Det vi måler er kostnader pr bruker, dvs en gjennomsnitts-kostnad pr bruker. Dette omtales ofte som ”enhetskostnad” eller ”stykkpris”. I de påfølgende diagrammene vil begrepet ”gjennomsnittskostnad pr bruker benyttes”.

Hjelp i hjemmet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker For grove tall ?

Hjelp i hjemmet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker

Institusjon: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker For grove tall ?

Institusjon: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker

Brukerbetaling i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter

SLUTT