Sammenligninger av kommunale kostnadsdata

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
14:00 Erfaringsutveksling
Advertisements

Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
ABC ? sykehuset Asker og Bærum
Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
OMDØMME Avdeling for ingeniør- og økonomifag
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Kontostreng og annet artig…
Grunnleggende prinsipper for ABC-kalkyler
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
Livssykluskostnader og virksomhetskostnader
Regnskapsbaserte styrings-verktøy i offentlig virksomhet
Intern- regnskapets tapte relevans Internregnskapets tapte relevans Åge Johnsen, 18. januar 2008 Bygger bl.a. på H. Thomas Johnson og Robert C. Kaplan,
Kostnadsfordeling Begreper Trinn i kostnadsfordelingen
Formålet med produktkalkyler
Eksempel AOA (Activity On Arc)
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Team Referanser Prosess Metoder Funn Asplan Analyse Team Referanser Prosess Metoder Funn Konkurranseutsetting i offentlig sektor Asgeir Fløtre Asplan Analyse.
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet
Samkommunestyret – Økonomienheten v/Meir Hallan ØKONOMI- ISK Innherred samkommune.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Evaluering av fagbibliotek Torill Redse seniorrådgiver ABM-utvikling.
Brukerundersøkelsen Om brukerne spm. 1,2,3,6,7 Om bruk av dbh spm. 4,5,12,11 Om datakvalitet spm. 8,9 Om brukertilfreds. spm. 13 Forslag og kommentar spm.
Forelesning i mikroøkonomi.
Kvalitative og kvantitative metoder
Produktivitet og kvalitet i kommunale tjenester Innlegg av Kommunalminister Erna Solberg – Forum for økonomistyring
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
1 Analyser totaløkonomi LP-forum 8. mai Litt om bakgrunnen En egen arbeidsgruppe med controllere fra fakultet og sentralt ser nærmere på Bidrags-
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Forelesning i mikroøkonomi.
Hvordan arbeide for å heve kvaliteten i det kommunale barnevernet?
Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Presentasjon av hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger 11.juni 2009.
Kostra Erfaring og praktisk bruk av KOSTRA Kostraforedrag Overhalla kommune Seniorrådgiver Helge Holthe – Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Overhalla
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Brukertilfredshet og KOSTRA
Levanger kommune rådmannen Formannskapsmøte – Ola Stene 1 Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner.
K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Kan finansierings- systemer brukes for å bedre produktivitet? Om ISF I Kristiansand.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode.
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Produktvalg © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kommunal styring og privatisering.
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Dialogkonferanse Behovene
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Kvalitative og kvantitative metoder
Mandat og mål Prosjektet har vurdert to modeller for innsatsstyrt finansiering (ISF) av kommunale tjenester. Modellene er utviklet og tatt i bruk i Kristiansand.
ASSS-kommunehelse moden for revidering?
Bedriftens kostnader Rett eller galt?
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Kapittel 12 Prissetting Læringsmål
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
3 Kostnader og kostnadsteori
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Utskrift av presentasjonen:

Sammenligninger av kommunale kostnadsdata Åge Johnsen, 18. januar 2008 Bygger på Karl Robertsen (2000). Sammenligning av kommunale kostnadsdata: Veien til mer effektiv kommunal produksjon?, i Styring og medvirkning i lokalforvaltningen, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Oversikt Hvorfor sammenligne kostnader Definisjon av produktivitet og effektivitet Produktivitetsanalyser i praksis Sammenligninger av gjennomsnittskostnader Kostnadssammenligninger i praksis Dataomhyllingsmetoden (DEA) Sammenligninger av tjenester med ulik kvalitet Aktivitetsbaserte kostnadsanalyser Målestokkonkurranse Konklusjoner

Hvorfor sammenligne? Markeder kan gi insentiver til effektiv drift og signaler om kundenes preferanser Uten markeder må offentlig virksomhet finne andre metoder for resultatvurderinger Regnskaps- og kostnadsanalyser Sammenligninger Målstyring Brukerundersøkelser Evalueringer Kostnadsanalyser og sammenligninger har blitt enklere å gjennomføre etter at KOSTRA ble obligatoriske fra 2001 Det finnes imidlertid visse måleproblemer

Definisjon av produktivitet og effektivitet Effektivitet handler om at prioriteringene av aktivitetene er i overensstemmelse med de rådende politiske preferansene En produserer den ønskede sammensetningen av tjenester gitt budsjettet Tjenestene fordeles til de prioriterte gruppene Produktivitet er forholdet mellom tjenestemengde og ressursforbruk Best produktivitet oppnås når Tjenestene fremstilles med så lite ressursbruk som mulig Det framstilles mest mulig tjenester til gitt ressursbruk Ofte blir produktivitetsproblemet separert i to deler Best mulig økonomisk produktivitet kjennetegnes av at det produseres mest mulig til et gitt budsjett Best mulig teknisk produktivitet sikres ved at en velger den teknikk og organisasjon som gir størst mulig produksjon

Produktivitetsanalyser i praksis I praktiske produktivitetsanalyser brukes ofte indikatorer for partiell produktivitet Total produktmengde og en del av det totale ressursforbruket En del av total produktmengde og det totale ressursforbruket En del av total produktmengde og en del av det totale ressursforbruket Ofte er det registreringsproblemer knyttet til datagrunnlaget I praksis er det vanskelig å finne eksakte mål på produktivitet i offentlig tjenesteyting Bruker indikatorer for produktivitet i stedet for direkte målinger

Sammenligninger av gjennomsnittskostnader Forutsetninger for sammenligninger av gjennomsnittskostnader Regnskapsføring: Alle relevante kostnader må være henførbare til den tjenestetypen som skal analyseres Sammenlignbarhet: Produsert mengde må kunne kvantifiseres på en meningsfylt måte To forhold er avgjørende for sammenlignbarheten Faktorpriser Produksjonsskala Faktorprisene kan være forskjellige mellom kommunene Forskjeller i faktorpriser kan gi forskjeller i produktivitetsindikatorer uten at produktiviteten er forskjellig mellom enhetene Forskjeller i tilpasning til produksjonsskala kan gi forskjeller i gjennomsnittskostnader uten at forskjellene skyldes produktivitet

Kostnadssammenligninger i praksis For å unngå problemet med ulik produksjonsskala, kan en gruppere enhetene etter hvor stor skala de opererer i, og sammenligne gjennomsnittskostnadene innen hver gruppe Bare fornuftig å sammenligne enheter som har omtrent samme produksjons-volum

Dataomhyllingsmetoden (DEA) DEA er en avansert analysemetode Kan en estimere produktivitet ved å finne den sammenhengen mellom produksjon og innsatsfaktorer som representerer «beste praksis» (frontfunksjonen) innen et produksjonsområde Kan analysere mange innsatsfaktorer samtidig Kan utrykke produktiviteten som ett tall

Dataomhylling Effektive enheter ligger på den estimerte frontfunksjonen Mindre effektive enheter ligger innenfor den estimerte frontfunksjonen

Sammenligninger av tjenester med ulik kvalitet Måleproblemer i kvantifisering av (offentlige) tjenester Innholdet er ofte sammensatt av mange komponenter En og samme enhet kan leverer ulike tjenester til forskjellige klienter Produktet kan skilles i to D-output: den direkte produksjonsmessige sammensetningen av en tjeneste C-output: egenskapene ved tjenesten som har størst interesse for konsumenten D-vektoren sammen med variabler ved omgivelsene bestemmer C-vektoren, som igjen gir konsumenten nytte

Sammenligninger av tjenester med ulik kvalitet (forts.) En sammensatt offentlig tjeneste kan oppfattes som bestående av ulike karakteristika Enkelte tjenester kan spesialtilpasses den enkelte klient Andre tjenester kan være standardisert for en gruppe klienter Offentlige tjenester kan altså variere fra standardiserte til individuelt tilpassede tjenester Direkte kostnadssammenligninger kan bare foretas i to tilfeller Når tjenestene har ulike karakteristika men samme innsatsfaktorbruk Når tjenestene inneholder nøyaktig samme sammensetning av karakteristika

Sammenligninger av tjenester med ulik kvalitet (forts.) Praktiske løsninger på problemet med at tjenestene ikke er sammenlignbare med hensyn til karakteristika Gjøre kostnadsdataene mer sammenlignbare ved å konstruere et produksjonsmål som en veid sum av de ulike karakteristika, hvor hver karakteristika gis en vekt tilsvarende hvor kostnadsdrivende den forventes å være. Bare ta ut kostnadsdata fra den sammenlignbare delen av tjenesteproduksjonen Eks: «utgifter til UV-materiell i ordinær undervisning per elev» i KOSTRA

Aktivitetsbaserte kostnadsanalyser (ABC) Med utgangspunkt i D-vektor kan det gjøres kostnadsanalyser ved hjelp av ABC-analyser Henføring av produksjonskostnadene via de aktivitetene som utføres i produksjonen De tiltakene som forårsaker kostnadene innen hver aktivitet kalles kostnadsdrivere Fordelingen av kostnader på produkter baserer seg på produktenes forbruk av kostnadsdrivere ABC-analyser krever normalt mer detaljert kunnskap om kostnader og produksjon enn det en ofte finner i KOSTRA KOSTRA-data ikke alltid direkte relevant for ABC ABC er imidlertid en metode som kan gi god innsikt i en tjenesteprodusents kostnadsstruktur

Målestokkonkurranse Sammenlignbare data-metoden går ut på å finner den eller de mest (kostnads)effektive tjenesteprodusentene. Denne informasjonen kan så brukes i læring og omstillingsarbeide En annen måte å organisere omstillingsarbeidet på, er å bruke insentiver i stedet for administrative inngrep I målestokkonkurranse følges analysene opp av insentiver som skal virke kostnadseffektiviserende I målestokkonkurranse registreres kostnadene hos ulike tjenesteprodusenter (som i sammenligninger) Enhetskostnadene hos den beste enheten bestemmer satsene for tildeling av budsjett til de øvrige enhetene, eventuelt med et tillegg av en fast grunnbevilgning (basis) Innføring av målestokkonkurranse krever at den enkelte enhet opererer som en selvstendig økonomisk enhet som både kan ha over- og underskudd

KOSTRA-data kan brukes i kommunale sammen-ligninger Konklusjoner Forholdene som gjør kostnadssammenligninger vanskelige Faktorpriser kan variere mellom enhetene Kostnadene kan være registrert forskjellig fra enhet til enhet Enhetene kan ha ulik produksjonsskala Tjenestenes innhold varierer mellom ulike produsenter Den enkelte produsent kan levere ulike tjenester fordi de er individualisert Likevel finnes det metoder for å gjøre kostnadsdata forholdsvis mer sammenlignbare Selv om en kjenner til kostnadseffektive produksjonsmetoder, er det ofte vanskelig å iverksette dem Prinsipielt to muligheter Administrativ styring (sammenlignbare data-metoden) Insentivstyring som gjør at tjenesteprodusenten selv velger den mest effektive produksjonen (målestokkonkurranse) KOSTRA-data kan brukes i kommunale sammen-ligninger