Familieorienterte tiltak innenfor spesialisert rusbehandling i Helse Vest Kartlegging og kunnskapsoppsummering Et prosjekt initiert av KoRFor i samarbeid.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Intern presentasjon for medlemmer
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Videreutvikling og ny organisering
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Pedagogisk analyse.
Forebyggende arbeid satt i system
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Barne- og familieperspektivet i behandling
Poliklinisk avdeling Pasientforløp og samhandling
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned....
Tilbudet i Helseregion Vest
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Psykoedukativt familiearbeid ved Jæren DPS
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Velkommen til seminar. Målsetting 1.Oppdatering om hva som skjer av videreutvikling knyttet til TSB i Midt-Norge 2.Drøfte aktuelle problemstillinger knyttet.
Kompetansesenter rus Midt-Norge. KoRus Midt-Norge
”Den Midt-Norske Modellen” Følger av rusreformene
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Forebyggende innsatser i skolen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Oppsummering av FOU - prosjekt
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
eksempel problemstilling
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Aggression Replacement Training
Barn som pårørende –lovendring
Kvalitative og kvantitative metoder
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS
Pasientforløp alkohol
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Samarbeid med familien
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Rusbehandling blir mest effektivt hvis familien involveres – hvorfor skjer det så sjelden da? Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pakkeforløp er svaret men … hva var spørsmålet?
Ved Reidar Hole, fagdirektør Elise Solheim, samhandlingsleder
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Enhet for sorgstøtte finner du i inngang 9 (Basecamp), i 1. etasje
Utskrift av presentasjonen:

Familieorienterte tiltak innenfor spesialisert rusbehandling i Helse Vest Kartlegging og kunnskapsoppsummering Et prosjekt initiert av KoRFor i samarbeid med Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk, Rådgiver/sosiolog, FOU-avd Rogaland A-senter Rogaland A-senter

Bakgrunn for kartlegging Kunnskap om at familien, og i særlig grad barna, lider under tilstedeværelsen av rusmiddelmisbruk og at familien som oftest vil være dysfunksjonell i mer eller mindre grad Dokumentasjon på at familieorientert behandling virker Konkret anbefaling fra vår oppdragsgiver Helse Vest om å ta i bruk kunnskapsbaserte behandlingsmetoder som trekker inn familien, i tillegg til den rusavhengige, i behandling Konkret anbefaling til KORFOR om å forske på familieorientert behandling Rogaland A-senter

Problemstillinger for kartleggingen I hvilken grad tilbyr spesialiserte rusbehandlingsinstitusjoner i Helse Vest familieorienterte tiltak eller behandling, og hva kjennetegner disse tiltakene? Hva kan man si om virkningen/effekten av disse tiltakene basert på det som finnes av forskning? Hvilke utfordringer står man ovenfor i utviklingen av det familieorienterte arbeidet i Helse Vest? Rogaland A-senter

Gjennomføring av kartlegging Basert på telefonintervjuer med strategiske informanter ved 28 behandlingsenheter innenfor spesialisert rusbehandling i Helse Vest (private og statlige) Omfatter både poliklinisk virksomhet, døgnbehandling og avrusing Telefonintervjuene gjennomført i løpet av våren 2008 Intervjuene ble gjennomført med hjelp av en intervjuguide som ble sendt ut i forkant Rogaland A-senter

Ulike typer behandlingsenheter som inngår i kartleggingen Type behandlingsenheter som inngår i undersøkelsen Antall enheter Poliklinikk 8 PUT + ambulant team 4 Døgnbehandling 10 Avrusning 2 Poliklinikk og døgnbehandling Poliklinikk, PUT og LAR 1 LAR Total 28 Rogaland A-senter

Hvordan definerer ulike behandlingsenheter ”familiebehandling”? ”Flere meninger om det (familiebehandling).” ”Vi driver ikke familiebehandling. Vi gir råd og veiledning til pårørende. Vi skal gi tilbud til de pårørende, være samtalepartner, hjelpe videre i systemet til selvhjelpsgrupper osv. Gi dem hjelp til å sortere litt i kaoset.” ”Spørsmålet passer ikke - vi driver ikke familiebehandling.” ”Systematisk forsøk på å bistå hele familiesystemet med endring. Bestrebelser på endring av prosesser og strukturer som vi tror er dysfunksjonelle for noen i familier.” ”Vi definerer det ikke. Ide om et familiebehandlingsprinsippet. Pasienten inngår i en familiesammenheng.” ”Ikke trøkk på dette med pårørende/familiebehandling. Individuelle løsninger.” ”Ikke opptatt av å definere det. Mer opptatt av hvor behovene er i familien - og hvilken mulighet vi har til å kunne påvirke positivt i familien.” ”Tenker bredt om det. Kan også ha et familieperspektiv i behandling om det bare er en person i rommet.” ”Kan ikke kalle det familiebehandling hvis det ikke er noe som skjer over tid. Kan ta flere samtaler før barna åpner seg. Det er også familiebehandling hvis man driver barnefokuserte samtaler med foreldrene. Å gi familiene mulighet til å få sammenheng i sine historier.” ”Vi pleier å si at det er en del av behandlingstilbudet. Pasienten sier fra når han har behov for familie/parsamtale - eller vi motiverer til det.” Rogaland A-senter

Hva er familiebehandling? Copello og Orfords definisjon: ”en rekke ulike intervensjoner som inkluderer familien rundt den rusavhengige i behandling. Målsetningene for slik behandling er vanligvis noe videre enn det som er tilfelle i individuell behandling. I tillegg til å redusere eller stoppe rusmisbruket, ønsker man å få personer med rusproblematikk inn i behandling, få til en bedre familiefungering, og å redusere skadevirkningene av rusmisbruket for familie og nettverk” (Copello & Orford 2002). Flere målsetninger: Målsetninger i forhold til å få rusmiddelavhengige inn i behandling Målsetninger i forhold rusmiddelavhengiges rusmønster Målsetninger i forhold til bedre familiefungering Målsetninger i forhold til ål redusere skadevirkninger for familie, herunder barn og nettverk Mange typer intervensjoner Rogaland A-senter

Familieteoretiske perspektiver ”The stress-strain-coping-support”-modell - Vekt på mestringsstrategier som et svar på langvarige belastninger for familiemedlemmer, der mestringsstrategiene kan være mer eller mindre helsefremmende - I denne modellen er det individer som har rusproblem - Utgangspunkt for behandlingsmodeller rettet mot pårørende Familiesystemisk perspektiv - Interaksjonsmønstre i familien er mekanismer som regulerer og stabiliserer systemet - Rusmiddelmisbruk som regulerende prinsipp og som symptom på stress i systemet - Løsningsfokuserte og narrative tilnærminger Rogaland A-senter

Individuell arbeidsmodell for familieorientert behandling Integrert arbeidsmodell for familieorientert behandling Tiltak rettet mot Tiltak rettet mot Pårørende/ Nettverk Barn Pårørende/ Nettverk Barn Pasient Grupper av pårørende Grupper av barn Pasienter Grupper av pasienter Rogaland A-senter

Kunnskapsstatus Familiebaserte intervensjoner rettet mot voksne rusmiddelavhengige Familiebaserte intervensjoner som har som formål å få rusavhengige inn i behandling, viser i flere studier gode resultater Familiebehandlingsmetoder som har misbruksrelaterte mål, i kombinasjon med mål om bedre familiefungering, har også vist gode effekter Familiebehandlingsmetoder som har som sitt mål å redusere innvirkning og skade på familien primært eller sekundært, viser positive resultater Familiebaserte metoder rettet mot unge rusmiddelavhengige Familiebaserte strategier samlet sett har hatt gode resultater når det gjelder å engasjere unge rusavhengige i behandling Familiebaserte behandlingsprogrammene har også vist gode resultater i å få pasientene til å fullføre behandlingen. Når det gjelder redusert inntak av alkohol/andre rusmidler har også de familiebaserte metodene gitt god effekt Det samme gjelder i forhold til atferdsproblemer, skolefungering og familiefungering Rogaland A-senter

Prosedyrer og rammeverk vedrørende barn og pårørende For barn - Prosjekt: ”Tiltak for barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusmiddelavhengighet” i Helse Fonna, treårsprosjekt startet opp i 2007 I Helse Stavanger har Samarbeidsforum for rus og psykiatri utarbeidet en handlingsplan for 2007 Prosjektstilling som barne og pårørendekontakt ved Rogaland A-senter For pårørende - Ansatte med spesielt ansvar for pårørende på Bergensklinikkene og Askøy Blå Kors Klinikk Pårørendeprosjekt ved Bergensklinikkene Prosedyrer ovenfor pårørende ved flere institusjoner; eks. tilbud om kontakt/samtale, basert på pasients samtykke Utvikling av pårørendeskjema i Helse Stavanger Rogaland A-senter

Har behandlingsenheten ansatt familieterapeuter?   Har behandlingsenheten ansatt familieterapeuter? Nei Ja Total Poliklinikk 2 6 8 PUT + ambulant team 4 Døgnbehandling 5 10 Avrusning 1 Poliklinikk + døgn Poliklinikk + PUT + LAR LAR Totalt 12 16 28 Rogaland A-senter

Operasjonell definisjon av familieorienterte tiltak i kartleggingen ”Alle konsultasjoner, aktiviteter eller møtepunkter som de ulike institusjonene tilbyr eller har med barn, søsken, foreldre, andre nære pårørende og nettverk enten alene eller sammen med pasient” Rogaland A-senter

Metode: Format: Terapeutiske forløp Informasjons- og rådgivnings-samtaler Undervisning/kurs (psyko-edukasjon) Gruppeforløp Barn av rusmiddel-avhengig(e) (mindreårige) Ektefelle/partner av rusmiddel-avhengig Andre nære pårørende til rusmiddel-avhengig Par (rusavhengig + partner) Familie (rusavhengig + partner/ barn/foreldre/ andre signifikante) Nettverk Rogaland A-senter

Metode: Format: Terapeutiske forløp Informasjons- og rådgivnings-samtaler Undervisning/kurs (psyko-edukasjon) Gruppeforløp Barn av rusmiddel-avhengig(e) (mindreårige) 8% (N=2) 18% (N=5) Ektefelle/partner av rusmiddel-avhengig 21% (N=6) 54% (N=15) 11% (N=3) (Pårørendeseminar)   (Pårørendedager) (Tre av gruppetilbudene rettet mot henholdsvis partner, voksne barn av og foreldre. Tre av gruppetilbudene rettet mot pårørende generelt) Andre nære pårørende til rusmiddel-avhengig 64% (N=18) (Foreldre) 25% (N=7) (Andre nære pårørende) Par (rusavhengig + partner) 43% (N=12) 71% (N=20) Familie (rusavhengig + partner/ barn/foreldre/ andre signifikante) 29% (N=8) 75% (N=21) (Overlapping flerfamiliegrupper) 11% (N=3) (Flerfamilie-grupper) Nettverk 7% (N=2) (Nettverksmøter) Rogaland A-senter

Oppsummering av familieorienterte tiltak i Helse Vest Familieterapien som drives innenfor rusfeltet i Helse Vest har i hovedsak et systemisk utgangspunkt med vekt på narrative og løsningsfokuserte metoder Informasjons- og rådgivningssamtaler rettet mot pårørende, er en type virksomhet som finner sted hos majoriteten av behandlingsenhetene Gruppevirksomheten for pårørende er for tiden noe begrenset, og flere institusjoner som tidligere har hatt grupper har ikke dette lenger Psykoedukasjon er et element i flere av de ulike familieorienterte tiltakene Få direkte kontaktpunkter med mindreårige barn Rogaland A-senter

Registrering av familieorienterte tiltak Vanskelig å få ut gode tall Unyansert kategorisering Ulik måte å telle på Underdokumentering - - - Rogaland A-senter

Dokumentasjon av poliklinisk behandling i 2007 Behandlingsenhet: Prosentandel familie/par/pårørende konsultasjoner i 2007* Prosentandel polikliniske gruppekonsultasjoner i 2007 slik de ble rapportert inn til Helse Vest** Indre Sogn psykiatri (rus) Finner sted – ikke reg 0 (ikke rapportert) Nordfjord psykiatri (rus) 21 Poliklinikken Florø (rus) Finner sted - ikke reg Poliklinikken Førde (rus) ? Poliklinikken, Bergensklinikkene 6,1 9,4 PUT Bjørgvin 3,6 Askøy Blå Kors poliklinikk Floen kollektivet 10,7 0,2 Folgefonn DPS 0,5 Haugaland A-senter 2,7 0,1 PUT Haugesund 4,9 4,5 Blå Kors poliklinikk Sandnes 8,2 9,8 Rogaland A-senter, poliklinikken 8,1 19 PUT Sandnes 3,7 1,2 PUT Stavanger 0,8 Rogaland A-senter

Dokumentasjon av døgnbehandling Antall pasienter i 2007 Mengde familieorienterte tiltak i 2007 Duedalen Blå Kors behandlingssenter 19 2 pasienter har hatt familiesamtaler Frelsesarmeens behandlingssenter, Stavanger 21 3 pasienter har hatt familiesamtaler Frelsesarmeens behandlingssenter, Heskestad 37 Gauselskogen 45 innleggelser 40 utskrivelser Finner sted – ikke statistikk Rogaland A-senter, behandlingsavdelingen 66 (møtt til behandling) 13 pasienter vært i familiebehandling – samarbeid poliklinikk Annet – ikke statistikk Rogaland A-senter, avrusningsavdelingen 193 (møtt til behandling) Karmsund ABR-senter 44 Haugaland A-senter   Se forrige tabell Askøy Blå Kors klinikk, døgn Finner sted Floen kollektivet, døgn Se forrige tabell konsultasjoner Kalfaret behandlingssenter 26 30 familiesamtaler 8 nettverksmøter Hjellestadklinikken Skutevikklinikken Rogaland A-senter

Hva som kunne vært registrert For hvor mange pasienter er familieorientert behandling et alternativ? Hvor mange pasienter som har en familie det er mulig å inkludere? Hvor mange konkrete familier er inkludert i familieorientert arbeid? I hvilken grad er mindreårige barn involvert i det familieorienterte arbeidet? Hvilke grupper av pårørende er i størst grad involvert? Partnere, voksne barn, søsken, andre slektninger, utvidet familie? Rogaland A-senter

Klinisk praksis vs kunnskapsstatus Er det en oppgave å få rusmiddelavhengige inn i behandling? Systemisk familiebehandling – like god eller bedre enn individuell behandling, men behov for mer forskning narrative/løsningsfokuserte tilnærminger Forskning på kombinasjon av ulike tilnærminger/metoder viser lovende resultater, interessant å følge opp Mindre atferdsterapeutisk parterapi i Helse Vest som har solid dokumentasjon for effekt Nettverksterapi lovende resultater, grunnlag for utvikling og utprøvning Virkningsfulle informasjons- og rådgivningssamtaler, grunnlag for utvikling og utprøvning Mindre litteratur som beskriver gruppetilbud og psykoedukative tiltak Rogaland A-senter

Dette er noe vi faktisk driver med, men behov for klargjøring ”Når denne gjennomgangen utføres, fremkommer det at vi faktisk i stor grad utøver familiearbeid. Det gjenstår å finne frem til en metodisk beskrivelse av vår tilnærming og et tiltak for registrering av familietilbudet”. Rusbehandlingsenhet i Helse Vest ”Familieterapifeltet er så ullent at det er vanskelig å forske på det. Kanskje når vi fikk satt oss ned og tydeliggjort målene ville det vært lettere å ha noen kvalitetsindikatorer” Rusbehandlingsenhet i Helse Vest Rogaland A-senter

Spesialiserte rusbehandlingsinstitusjoner i Helse Vest har generelt utfordringer og potensial i forhold til samarbeid om: Dokumentasjon av familieorientert arbeid, for å løfte og målrette innsatsen Strukturering og klargjøring av begrepsbruk og innhold i eksisterende tiltak, som en kvalitetssikring av arbeidet Utvikling av eksisterende tiltak, utprøving av nye tiltak og kombinasjonen av tiltak, og erfaringsdeling på tvers i helseregionen Rogaland A-senter

Problemstillinger vedrørende klinisk praksis Hvordan griper vi an de strukturelle barrierene knyttet til utvikling av familieorienterte tiltak? Hvordan tenker vi familieorienterte tiltak i poliklinikk kontra døgninstitusjoner, og evnt samarbeid? Hvordan arbeider vi videre med problemstillingene knyttet til selekterte barn av rusmiddelavhengige? Hvordan definerer vi vårt ansvar ovenfor pårørende? Hvordan tenker vi oss rollefordelingen mellom spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste og private aktører? Rogaland A-senter

Noen områder for utvikling og forskning Det er viktig å forske på effekten av separate og integrerte arbeidsmodeller på såvell pasient som barn og pårørende direkte og indirekte: Forskning på narrativ og løsningsfokusert familieterapi, med særlig vekt hvilken effekt den har for barn Videreutvikle og forske på implementeringen av den virksomheten som allerede drives i form av informasjons- og rådgivningssamtaler gjennom SSCS-perspektivet og ”five-step”-prorgammet (evnt andre programmer) Videreutvikle og forske på kombinasjonen av metoder og tilnærminger Forske på familiebaserte tiltak i et ”behandlingshistorie”-perspektiv, med vekt på pasients, barns og pårørendes behov i ulike faser Rogaland A-senter