Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?

Japansk encefalitt

Flavivirus •Familie som også omfatter virus som Hepatitt C-virus, denguevirus, West Nile- virus, gul feber-virus. •De fleste er insektbårne. •JE-virus spres med mygg (Culex). •Verter for JE-virus er griser og vadefugl.

Epidemiologi •Forekommer hovedsaklig i Sør-øst-Asia •Endemisk, med sporadiske epidemier •Vanlig årsak til encefalitt i disse områdene –Vietnamesisk studie: 67% av encefalitt- tilfellene hos barn, 6% hos voksne. •Rammer hovedsaklig barn i endemiske områder

Epidemiologi •Enkelte utbrudd på stillehavsøyer har forekommet •Ett enkelt humant tilfelle påvist i Australia •Vaksinekampanjer har vært effektive og har redusert forekomsten i Kina, Japan, Korea og Taiwan. (Infrastruktur forøvrig har også betydning.)

Epidemiologi •I områder dominert av muslimer er forekomsten lavere •Utbrudd i India og Nepal sommeren 2005 –5000 smittet –1000 døde rapportert

Epidemiologi •Forekommer hovedsaklig i sommerhalvåret (hele året i sør.) •Risikoen for å bli smittet i endemiske områder er normalt svært lav. •Smitte forekommer oftest i rurale områder nær rismarker. •0,5% av myggene er bærere. •Dessuten er asymptomatisk infeksjon hos mennesker vanligst (99% av tilfellene).

Epidemiologi •Tidligere smitte med Dengue- eller West Nile-virus virker beskyttende mot sykdom •Importtilfeller forekommer svært sjeldent: –Første og (så vidt meg bekjent) siste tilfelle i Norge 1998 –0-1 tilfelle rapporteres årlig i USA.

Klinikk •Asymptomatisk infeksjon vanlig •Uvisst antall som kun har mild klinikk •Inkubasjonstid 1-2 uker •Typiske tidlige symptomer: –Feber –Hodepine –Magesmerter –Kvalme og oppkast –Letargi

Klinikk •Deretter: –Økende letargi –Atferdsforstyrrelser –Bevegelsesforstyrrelser –Kramper er vanlig hos barn (85%) –Sonmnolens og koma –Hjernenervepareser –Andre pareser •30% mortalitet •50% av overlevende får varige sekveler (blindhet, ataxi, psykiatriske lidelser)

Diff. diagnoser •Bakteriell meningitt •Tuberkuløs meningitt •Cerebral malaria •Tyfoid feber •Denguefeber med cerebral affeksjon •Enterovirus •West Nile-virus •Andre sjeldnere virus

Diagnose •Serologi (Smittskyddsinstitutet, Stockholm) –Serum og spinalvæske •ELISA (IgM) meget sensitive etter 4-5 dagers sykdom. •Etter 10 dagers sykehistorie gir de gode ELISA- testene nær 100% sensitivitet dersom både serum og spinalvæske er undersøkt. •Obs kryssreaksjoner med andre flavivirus –Problem i områder der flere beslektede virus forekommer (gjelder spesielt Afrika). –Gul feber-vaksine kan også influere.

Diagnose •Det er derfor alltid viktig å ta en oppfølgningsprøve for å kunne påvise titerforandringer i serum. •Forhøyet IgM-titer i serum vil være et sterkt argument for aktuell infeksjon, men f.eks. tidligere West Nile-infeksjon eller nylig gul feber-vaksine kan også være en årsak til forhøyet IgM.

Behandling •Ingen spesifikk •Forebyggelse: –Vaksine: Inaktivert vaksine. God beskyttelse. En del bivirkninger (feber, hodepine, utslett, lokalreaksjoner). Indikasjoner: •Langtidsopphold i rurale områder der JE er endemisk. •Også ved kortere opphold i spesielle situasjoner. –Stikkprofylakse