Arbeidsinnvandringen og byggenæringen v/ Geir Atle Mjeldheim Administrerende direktør og advokat i Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund

Hvilke arbeider gjøres av medlemsbedriftene?

Medlemsbedriftenes ordrereserver

Byggenæringen er eksponert for arbeidskraftmigrasjon i kraft av sin størrelse og konjunkturfølsomhet. De fag som ikke er undergitt nasjonale godkjenningsordninger og ”sære” utdanningsløp er mest eksponert. Eksempler: Malerfaget, tømrerfaget.

En traust næring, også internasjonalt Få bygningsarbeidere reiser helt av seg selv for å jobbe i et annet land. Bestemmende faktorer: ”Push” i arbeidsmarkedet i hjemme ”Pull” i arbeidsmarkedet ute Geografi (klima og kultur). Arbeidsvandringen skjer langs samme breddegrad. Eks.: Liten arbeidsinnvandring til Norge fra Bulgaria og Romania etter EU-utvidelsen 01.01.2007

Migrasjonen fra nordøst til nordvest 2004 - 2008 Norge innvandringsland nr. 2 i Europa (EU/ EØS) etter Irland, sett i relasjon til folketall To strømmer: Bedrifter (”tjenesteytere”) og individuelle arbeidssøkere

Konsekvenser i Norge For ”samfunnet”: Større kapasitet i næringen og lavere byggekostnader, altså et gode For den ”norske” byggenæringen: I sum en sosial og økonomisk omveltning På bedriftsplan: Desintegrasjon (”nettverksbedriften” erstattet bedriften med faste ansatte) På markedsplan: Utstøting av ”hvite” bedrifter (svart arbeid tok over i forbrukermarkedet) Men også positive følger….

I Norge kom svaret på truslene mot byggenæringen langs lovveien Først overgangsordninger for individuelle arbeidssøkende (liten effekt, antakelig, nå uansett opphevet for Polen/ baltiske land) Deretter allmenngjøring av tariffavtaler, som også gjaldt ”tjenestevandring” (stor effekt) Svaret presset fram av fagbevegelsen (og deler av byggenæringen) I Sverige og Danmark har fagbevegelsen, i kraft av sin dominerende posisjon i arbeidsmarkedet, hatt andre svar

Allmenngjøringsordningen er siden 2004 blitt utvidet geografisk Forskriften om allmenngjøring av Byggfagsoverenskomsten omfattet fra 01.01.2007 hele landet

Allmenngjøringsordningen er siden 2004 blitt utdypet funksjonelt, med virkemidler som rett til å ilegge tvangsmulkt og stanse virksomheter for Arbeidstilsynet, ”påseplikt” for oppdragsgivere som gjelder vilkårene hos oppdragstakere innsynsrett i arbeidsvilkår hos UE for fagforeningene hos HE oppdragsgiver har fått solidaransvar for lønnskrav for direkte og indirekte kontraktsmedhjelpere

Etter 2008 er arbeidsvandringen fra nordøst til nordvest sterkt dempet på grunn av Mindre ”push” (i Polen) Mindre ”pull” (fra hele Vest-Europa, også Norge) Utjevning i levekår lang aksen nordøst-nordvest Massearbeidsløsheten forflyttes sørover i EU Antakelig var perioden 2004 – 2008 en historisk unntakstilstand i norsk byggenæring ….

Men det betyr ikke at utlendingene drar hjem Mange ønsker å bli i Norge, uansett. Den sosiale integrasjonen av polakker i Norge (FAFO-rapport fra 2009): De får norsk lønn, norsk samboer (eller gjenforent polsk ektefelle), hus i Norge, norske venner – og norsk arbeidsgiver. Og de jobber mindre svart. Fagbevegelsens suksess med å rekruttere medlemmer fra Polen og Baltikum (”minstelønnsstrategien”)

”Samfunnskreftene” ordner opp? At migrasjonsbølgen avtar betyr at forutsetningene for klassisk ”sosial dumping” (raskt inn, raskt ut) etter hvert svekkes Lovgivningen spiller etter hvert en mindre rolle, men er ikke betydningsløs (heller ikke noe argument mot å straffe boliginnbrudd at slike for tiden er i sterk tilbakegang)

Langsiktige konsekvenser av ”unntakstilstanden” 2004 – 2008?   Norsk byggenæring er blitt mindre norsk (og mindre provinsiell? ) Norske bedrifter har funnet nye måter å organisere seg på (nettverk av UE`er og innleie, i stedet for egne ansatte). Men motkrefter: Solidaransvaret trekker de eksperimentelle tilbake i folden. Dessuten blir innleie mindre lønnsomt når EUs vikarbyrådirektiv innføres i Norge Hva så med fagopplæringen?

Medarbeidernes tilknytningsform/ nasjonalitet (MLF-bedrifter)

Huskelapp om solidaransvaret mellom arbeidsgivere for lønnskrav (1) - Hjemmel: Lov om allmenngjøring av tariffavtaler - Rammer også den mest aktsomme (objektivt ansvar) Rammer både den som leier inn arbeidskraft og den som tar inn underentreprenører Omfatter arbeidstakere hos underentreprenører i alle ledd under deg i kontraktkjeden

Huskelapp om solidaransvaret mellom arbeidsgivere for lønnskrav (2) Gjelder lønnskrav begrenset til allmenngjorte satser, men også overtid og feriepenger Kravet må fremmes av arbeidstakeren senest tre måneder etter lønningsdag Betalingsfrist: 3 uker etter at kravet er mottatt Gjelder ikke for krav som fremmes etter åpning av konkurs - Du har regresskrav mot arbeidsgiveren og andre ledd mellom ham og deg i kjeden

Huskelapp om solidaransvaret mellom arbeidsgivere for lønnskrav (3) Du finner råd om den praktiske håndteringen av solidaransvaret og andre aktuelle spørsmål i BNLs og Fellesforbundets ”Veileder om regelverket mot sosial dumping på byggeplasser” Den kan du laste ned på www.bnl.no