Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.
Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.
2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland.
13. august 2010 Torgeir Skovdahl Prosjektleder
10Velstand og velferd.
Overgangsprosjektet.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI
Et inkluderende arbeidsliv - en utnyttelse av individets ressurser Statssekretær Jan Erik Støstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2007.
Nettverkssamling om barnefattigdom
1 Utviklingen av toppinntektene I Norge, 1875 – i dag Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter.
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Det norske velferdssamfunnet
Presentasjon AFP – eller Alt For lite Pensjon Roar Eilertsen Stein Stugu Tirsdag 24/ De Facto.
Litt om offentlig sektor Jon Fiva, Aug
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?
#budsjett2013 Statsbudsjettet Arbeid og velferd Totale inntekter: 1314 mrd. kroner Figur: Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner.
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
Finansdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Regnskap.
INTRO 2 år – regjerings mål for arbeidet Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Velferd og pensjon Foredrag av sosialminister Ingjerd Schou (H) 12. januar 2004.
Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004
Krafttak for dem som har minst Utgangspunkt: -Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene viste i drøftingene i desember 2014 til at statsbudsjettet for.
1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå,
Årsregnskap 2012 Forslag Budsjett Budsjett for 2013 Bakgrunn for foreslått budsjett: –Foreldrekontingenten er kr ,-/ måned i 11 av årets måneder.
Det norske velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende.
Problemstillinger og faglige utfordringer i saksbehandlingen av startlånssøknader. Hva kjennetegner forsvarlig saksbehandling?
Befolkningsutvikling Endring / /2010 Folkemeng den i alt år
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
1 Pensjonsreformen – Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske.
1 Sørmarka, juni 2009 VALGKAMP Fremskrittspartiet En kort gjennomgang av hovedmotstanderen.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Forslag Budsjett Budsjett for 2012 Bakgrunn for foreslått budsjett: –Foreldrekontingenten er kr ,-/ måned i 11 av årets måneder. Ingen endring.
Finansdepartementet Statssekretær Tore Vamraak 19. oktober 2016 Statsbudsjettet 2017 og boligmarkedet.
SOLIDARITETSVALG 2017 Valgkampskolering om fordelingspolitikk, høst 2016.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Kapittel 15 Fattigdom, fordeling og fordelingspolitikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Velferdsstaten Foto: Heidi Voss-Nilsen/Scanpix
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
En undersøkelse blant norske studenter Juni 2018
Kostnadsutvikling fosterhjem
Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?
Finanspolitikk og utenrikshandel
Lav rente – en gjeldsfelle
Kompetanseutvalget (2017- )
Utskrift av presentasjonen:

Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Litt om det norske skattesystemet •I Norge beskattes alminnelig inntekt og konsum mye, mens beskattes eiendom lite •Det finnes få analyser av de samlede fordelingseffekter av alle skatteartene •Vanlig å anta at skatt på alminnelig inntekt er mer omfordelende enn avgifter •Mye av skatteprovenyet kommer fra trygdepremier på lønn •De nordiske land har høyest skattenivå. De har også god balanse i offentlige budsjetter

Stabilt samlet skattenivå siden Andel av BNP-FN stabilt. Mindre vekt på avgifter (moms, tobakk, bil) mer på inntekt!

Utlignet skatt inntektsskatt i % av bruttoinntekt 2007

Skatter og overføringers effekt på fordelingen

Fordelingspolitikk generelt •Institusjonelle rammer for lønnsdannelse og velferdsstat gir jevn lønnsfordeling og godt sikkerhetsnett •Lave kostnader (subsidiert) utdanning øker mobilitet og jevner ut ulike muligheter •Liberal innvandringspolitikk gir tilstrømning av personer med små inntjeningsmuligheter på kort sikt. Rart at fordelingen ikke er blitt skjevere når innvandringen er så stor. Et stramt arbeidsmarked hjelper •Indeksering av G(runnbeløpet) i Folketrygden bidrar til å gi eldre høy inntekt og til å redusere skjevhet i fordelingen. I mange land er/vil relativt flere eldre gi skjev/ere fordeling. Økning i garantipensjon også viktig •Et progressivt skattesystem gir omfordeling. Her har det skjedd positive ting fra og med 2006-reformen

Politikk for å unngå lavinntekt •Arbeidslinja er grunnleggende. Langvarig ledighet øker utstøting og fører til permanent lavinntekt (utgift) •Gi likere muligheter når utgangspunktet er ulikt - tidlig læring og subsidiert/gratis utdanning viktig (utgift) •For mange i dagens lavinntektsgruppe hjelper ikke tidlig læring. De er avhengige av stønader (selv om mange mottakerne av sosialhjelp ikke har permanent lavinntekt) •Underregulering av barnetrygden (pågått i mange år) gir flere med lavinntekt i barnerike familier (utgift) •Reduksjon av kontantstøtten vil over tid fungere bra, men kan gi skjevere fordeling på kort sikt! (”inntekt”) •Dilemma kort vs. lang sikt samt insentiv vs. velferd

8 Fordelingsutvalgets forslag til (delvis) inndekning 1.Gradvis utfasing av kontantstøtten 2.Skatt på inntekt av egen bolig 3.Formuesskatt på bolig basert på markedsverdi 4.Økt toppskatt Regjeringen har valgt pkt. 1 og 3 – ikke 2 og 4

Skattesystem og trygder gir sammen grunn til bekymring om insentivene når fokus er på arbeidslinja Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra trygd til fulltidsjobb