Hvordan bør vi bruke fosforreservene? Arne Grønlund og Anne Bøen Bioforsk Jord og miljø Møte i Polyteknisk forening, 11.4.2011

Fosforreserver og -ressurser Ikke utvinnbare ressurser med dagens teknologi og økonomi på grunn av lavt P-innhold og høyt tungmetallinnhold Reserver: Kan utvinnes lønnsomt med dagens teknologi Ny teknologi Høyere pris Stor variasjon og usikkerhet i estimater

Tidligere estimater fra US Geological Survey (USGS) Milliarder tonn malm Totale ressurser: 50 Reserver: 18 Peak fosfor om 20-30 år? Etter 2035 vil produksjonen gå ned på grunn av begrenset tilgang på utvinnbar malm og produksjonskapasitet

International Fertilizer Development Center (IFDC) Milliarder tonn malm Totale ressurser: 290 (460 inkl. potensielle) Reserver: 60 Årlig forbruk 2008: 160 millioner tonn Varighet: 300 - 400 år >2000 år

Fosfor fra havet Ca 5 ganger så mye som i råfosfat på land Svært kostbart å utvinne Et unntak: høsting av fosfor i sjømat Globalt ca 300 000 tonn P år-1 (1,7 % av totalt forbruk) I Norge ca 20 000 tonn P år-1 i (dobbelt så mye som forbruk i mineralgjødsel) Inngår i næringskretsløpet: Matvarer Dyrefôr (fiskemel) Avfall – biogass - biorest >10 000 tonn P eksporteres

Forbruket av fosfor ventes å øke Befolkningsøkning fra 7 mrd i 2011 til 9 mrd i 2050 Endret kosthold mer kjøtt kornbehovet kan øke dobbelt så fort som befolkningen Stor fosformangel i mange U-land Lavt innhold Lavt forbruk Fosforgjødsel til energivekster Hvis estimatet på 60 mrd tonn er riktig: Sannsynlig varighet av drivverdige reserver:100-200 år

Geografisk fordeling Utvinnbare reserver Mill. tonn % USA 2 Kina 6 1 400 2 Kina 3 700 6 Russland 1 300 Sør-Afrika 1 500 Syria 1 800 3 Jordan Algerie 2 200 Marokko (inkl Vest-Sahara) 50 000 77 Andre land 1 000 Sum Kina og Marokko 53 700 83

Mulige geopolitiske følger Eksportstans i USA og Kina for å sikre eget forbruk Kartelldannelse – et nytt OPEC Handelsavtaler Kjøp av rettigheter Usikker/mangelfull forsyning i land uten avtaler

Prisene forventes å øke Økt etterspørsel Skjev geografisk fordeling (kartelldannelse) Økte kostnader til utvinning av malm

Kan vi tåle en prisøkning? I-land: Ja, i Norge bruker hver person ca 100 kr i året på fosfor i mat (10 000 kr på bil) En mangedobling av prisen vil knapt merkes U-land: Nei, mange bønder har ikke råd til kunstgjødsel med dagens prisnivå Gjennomsnittlig P-forbruk i Afrika < 10 % verdensgjennomsnittet Sterk P-binding i tropisk jordsmonn Moderat prisøkning kan få store konsekvenser for P-forsyning og matproduksjon

Hva bør vi gjøre? Redusere forbruket i I-land, hvor behovet er minst Lengre varighet av drivverdige reserver Lavere prisøkning Mye er gjort: Forbruket i Norge og EU er halvert siden 1980-tallet Nye normer og korreksjonsfaktorer for jordanalyser i Norge Miljøgevinst i vassdrag

Mye blir igjen i jorda (tonn/år, norske jordbruksarealer) Mineralgjødsel Husdyrgjødsel 13 500 Slam, kjøttbenmel mv. 1 500 8 000 Tilførsel til jord: 23 000 Avling og grovfôr 14 000 Vann 1000 Bortføring fra jord: 15 000 Akkumulering i jord: 8000 Overskuddet kan reduseres: Dyrke vekster med lavere fosforkrav Jevnere fordeling av husdyrgjødsel Bedre utnyttelse av fosfor i organisk avfall

Jevnere fordeling av husdyrgjødsel P i mineralgjødsel Korndyrkingsområder Husdyrområder P i kraftfôr Stort P-overskudd P-underskudd må kompenseres med mineralgjødsel Husdyrgjødsel brukes ikke på hele spredearealet Mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel P i produkter (melk, kjøtt)

Korndyrkingsområder Husdyrområder Biogassanlegg P i mineralgjødsel P i kraftfôr Redusert P-underskudd Mindre behov for P i mineralgjødsel Redusert P-overskudd Biogassanlegg P i produkter (melk, kjøtt) Transport til korndyrking Flytende gjødsel Biokull eller tørking Fast fase, P Flytende fase, NPK Biorest NPK Biogass CH4+CO2

Bedre utnyttelse av fosfor i organisk avfall Avløpsslam Mindre spredemengder Bedre plantetilgjengelighet Kjøttbeinmel Bedre plantetilgjengelighet av beinfraksjonen Avfall fra oppdrettsanlegg Gjødsel og spillfôr Utgjør årlig ca 8 mill tonn P≈forbruket i kunstgjødsel

Norge er gunstig stilt Vi kan høste fosfor gjennom sjømat Vi kan trolig klare oss uten import av mineralsk fosfor, og dekke behovet med: Import og mat og kraftfôr Optimal utnyttelse av avfall og husdyrgjødsel

Konklusjon Verdens totale fosforressurser vil neppe bli oppbrukt på flere 100 år Vi må forvente: Økt forbruk globalt Økte priser Usikker tilgang - skjev geogr. fordeling Fosformangel i fattige land Vi må redusere forbruket i I-land for å: Begrense prisøkningen Forlenge varigheten av drivverdige reserver

Takk for oppmerksomheten