Fagmøte for produsenter i TINE Midt-Norge Desember 2006 Fagmøte for produsenter i TINE Midt-Norge Jur Regionansvarlig for Helsetjenesten for Storfe i TINE Midt-Norge Jo Gjestvang Målet med dette foredraget er å forsøke å motivere mjølkeprodusenter og praktiserende veterinærer til å ta i bruk den kunnskap som nå finnes, - og som må betraktes som opplest og vedtatt. Det er for en del manglende interesse , latskap og konservatisme som gjøre at vi ikke har kommet lenger i å implementere denne kunnskapen i den daglig drift av mjølkeproduksjonsbedriftene og veterinæpraksisene. Min motivasjon og mitt mål er å bevisstgjøre dere slik at dere sjøl tar skjea i ei anna hand og heretter også setter i gang med å motivere kolleger og andre i miljøet med hvordan dette bør være. Vi trenger f.eks en klar grensegang mellom hva bonden skal gjøre og hva dyrlegen skal gjøre. Begge yrkesgrupper har etter min mening hver sine utfordringer i dette komplekset. Hvis det så blir gjort, vil det føre til en mer interessant arbeidshverdag for veterinærene og en mer meningsfull og mer lønnsom arbeidsdag for bonden. Den som eventuelt taper på dette er medisinindustrien. Jeg mener ikke her å si at vi aldri skal behandle eller greie oss uten medisin. Målet er kun å behandle de som etter at jobben er gjort kommer ut med status om at ei behandlingpå det optimale behandlingstidspunkt kan lønne seg. Med ”lønne seg” menes her at det behandlingen koster skal kunne tjenes inn igjen i løpet av den nærmeste framtid eller i løpet av neste laktasjon. Dette er ei utfordring som koster. Ikke nødvendigvis penger , men anstrengelse, ork til omstilling og mot til å stille spørsmålstegn ved egne rutiner og å gi ærlige svar på disse spørsmålene. Vi vet hvor morsomt det er å ha gleden over å ha kjøpt noe nytt utstyr som vi ikke vet hvordan skal brukes. Å virkelig sette seg inn i bruksanvisningen til et litt komplisert produkt der vi kanskje ikke helt kjenner terminologien, koster anstrengelse og konsentrasjon. En blir av og til forbandet og frustrert over at en ikke forstår hva som er ment og lurer på om bruksanvisningen er feil. Det er veldig sjelden den er det. Som oftest er det den som ikke gir seg og som etter gjentagende forsøk forstår hvordan det skal gjøres som virkelig får full utnyttelse av nyanskaffelsen. Slik er det også her. Livet blir ikke det samme etter at dagens budskap er arbeidet inn under huden og inn i ryggmargen!

Dagens program Uttak av speneprøver Mastittpatogenese = Veien til mastitt Hvorfor speneprøver? Hvilken nytte? Hovedregler for tolking av prøvesvar Når behandle? Kokkekuppet: Resultater Hvilke forandringer bør dette føre til? Viktig jus for bønder - Hovedregler i avtaleretten og i kjøpsretten - Rettshjelp - Reklamasjonsnemnda for mjølkeutstyr (RFM)

Uttak av speneprøver

Veiledning for uttak av speneprøver Utførelse av Schalm-testen: Bruk like mengder melk og Schalm-væske, bland i 20 sekunder. Må utføres rett før melking! Bedømmingsskala: 1 = Konsistensen forblir uforandret (<200 000 celler/ml) 2 = Svak utfelling som forsvinner etter vedvarende blanding (150 000 – 550 000 celler/ml) 3 = Tydelig utfelling uten geldannelse (400 000 – 1 500 000 celler/ml) 4 = Blandingen blir øyeblikkelig viskøs med svak geldannelse (800 000 – 5 500 000 celler/ml) 5 = Sterk geldannelse, meget viskøs blanding (>5 500 000 celler/ml) 1 2a 3 2b *Melk ut 10-15 ml i prøvekopp *Utfør Schalm-test og skriv resultatet på skjemaet. *Grundig håndvask! *Rene og TØRRE hender Papir *Rene og TØRRE spener 4 5a 5b 6 Prøvene tas slik: Glass 1: HF =Høyre framspene Glass 2: VF =Venstre framspene Glass 3: HB =Høyre bakspene Glass 4: VB =Venstre bakspene OBS: For å hindre ”smitte” fra glass til glass: * Ta prøve fra spene med synlig mastitt til slutt * Søler du melk på hendene; tørk straks med tørt papir. En bomullsdott pr. spene! Korken kan holdes slik *Gni spenespiss med 70% sprit f.eks. Antibac (kan kjøpes på apotek) *Hold glasset på skrå. *Fyll maks ¾ fullt! *Kanten inni korken og kanten av glasset må ikke komme i kontakt med fingre, gulv, ku el. *Kjøl eller frys prøvene før sending. *Prøver uttatt fredag, lørdag eller søndag fryses før sending mandag

Utførelse av Schalm-testen: Må utføres rett før melking! Bruk like mengder melk og Schalm-væske, bland i 20 sekunder. Bedømmingsskala: 1 = Konsistensen forblir uforandret. (<200.000celler/ml) 2 = Svak utfelling som forsvinner etter vedvarende blanding (150.000-550.000 celler/ml) 3 = Tydelig utfelling uten geldannelse. (400.000-1.500.000 celler/ml) 4 = Blandingen blir øyeblikkelig viskøs med svak geldannelse. (800.000-5.500.000 celler/ml) 5 = Sterk geldannelse, meget viskøs blanding (>5.500.000 celler/ml)

Grundig håndvask! Rene og TØRRE hender!

Rene og TØRRE spener!

Melk ut 10–15ml i prøvekopp!

Gni spenespiss med 70 % sprit! Antibac 70% 750ml flaske fås kjøpt på apotek.

Prøvene tas slik: Glass 1: HF - Høyre framspene Glass 2 :VF - Venstre framspene Glass 3: HB - Høyre bakspene Glass 4: VB - Venstre bakspene OBS: For å hindre ”smitte” fra glass til glass: *Ta prøve fra spene med synlig mastitt til slutt *Søler du melk på hendene; tørk straks med tørt papir.

Hold glasset på skrå. Fyll max ¾ fullt *Hold glasset på skrå. *Fyll max ¾ fullt. *Kanten inni korken og kanten av glasset MÅ IKKE komme i kontakt med fingre,gulv,ku el.

Husk frimerke og ny etikett med nytt postnummer! *Kjøl eller frys prøvene før sending. *Prøver uttatt fredag, lørdag og søndag fryses for sending mandag! Husk frimerke og ny etikett med nytt postnummer!

Mastitt Den mest tapsbringende sjukdom Viktig årsak til kvalitetsfeil i mjølk Spenetuppen befinner seg i et miljø med betydelig infeksjonspress-> trenger ettersyn og omsorg Infeksjon blir et sjukdomsproblem når forsvarsmekanismene ikke utraderer inntrengerne Stor nedgang i ant behandlinger siden 1994 2x så mange beh. i 4 laktasjon som i 1. Mer enn halvparten av beh i 1.mnd etter kalving

Dominerende bakteriefunn: Staphylococcus aureus Streptococcus dysgalactiae E.coli Koagulase negative staphylococcer E. Coli isoleres nesten bare fra klinisk mastitt. Som oftest kort overlevelsestid i juret.

6 sentrale mastittspørsmål 6 sentrale mastittspørsmål! Dette må vi vite om besetningen for å kunne drive riktigmastittrådgivning. Hvilke bakterier er årsak til mastitt i besetningen? Hvor kommer disse bakteriene fra? Hvordan kan smittepresset reduseres i besetningen? Når og hvor kommer disse bakteriene i kontakt med jur og spener? Hvordan, hvorfor og når kommer disse bakteriene seg inn i juret? Hvorfor greier ikke jurets indre forsvar å eliminere disse bakteriene? Dersom vi ikke kan finne svar på disse spørsmål skal vi være forsiktige med å sette i verk kostbare tiltak mot mastitt. Først må man lage rutine for uttak av speneprøver på definerte kritiske kontrollpunkt slik at oversikt over hvilket smittestoff som dominerer og antibiotikaresistens kommer fram på helseutskriften. Hvor i laktasjon forekommer mastitt hyppigst? Holdvurdering av dyra. Er det riktig hold gjennom hele laktasjon og god nok energidekning etter kalving?

HVA ER MASTITT? Betennelsesreaksjon i melkekjertel Jurets måte å forsvare seg mot skade / invasjon av smittestoff. Mastitt kan være: Infeksiøs : forårsaket av bakterier Ikke-infeksiøs : forårsaket av skade. Betennelsesreaksjonen er kroppens forsvar mot skade / smittestoff ( bakterier, virus, parasitter). Betennelsesreaksjonen kjennetegnes ved hevelse, smerte, rødme og nedsatt funksjon. Kraftige betennelser viser gjerne alle disse symptomene. Milde betennelser viser ofte bare noen av symptomene. I juret er høyt celletall (= mobilisering av hvite blodlegemer fra blodet til juret) trolig det betennelsessymptomer som opptar oss mest pga. kvalitetsbetalingssystemet. For å avgjøre hva som er riktig handlingsmåte ved mastitt må vi vite om vi har med en bakterieinfeksjon å gjøre og hvilken bakterie som er på ferde i fjøset og hvilke egenskaper bakterien har.

OVERFØRING BAKTERIER OVERFØRES FRA MILJØET TIL SPENEKANALEN OG ETABLERER SEG I JURET. Ulike bakterier har ulike reservoar. For å få kunnskap om hvilke bakterier som er på ferde i fjøset må det tas speneprøver. For å kunne etablere effektive smittesperrer må vi vite hvilke bakterier vi skal stoppe spredningen av! Når bakteriene har kommet seg inn i juret vil antall, formeringshastighet og kuas evne til jurforsvar avgjøre hvor alvorlig mastitten blir.

FRA RESERVOAR Bildet viser noen eksempler på bakteriereservoar. Men hvilke typer bakterier kommer hvorfra?? Vi vet mye om hvor de ulike bakterier har sine reservoar og hvordan vi kan etablere effektive smittesperrer for å hindre smitte til jurkjertel. Ved å bruke speneprøver på strategiske kontrollpunkt ( ved behandling, ved avsining, ved mistanke om mastitt pga høyt celletall ) vil helseutskriften gi fullstendig oversikt over både hvilke smittestoff som finnes i det enkelte fjøs og bakterienes antibiotikaresistensegenskaper.

Det er mange mulige årsaker til mastitt. Mastitt er resultatet av en serie negative påvirkninger på ei ku. Årsakssammenhengene er mangfoldige og ulike fra fjøs til fjøs. For å løse et mastittproblem og/eller etablere mastittkontroll må vi inn i det enkelte fjøs for å identifisere fjøsets risikofaktorer. Alt mastittarbeid må ha to hovedmål: Redusere smittepresset og øke kua motstandskraft!

Vakuumsvingninger er bakterienes åpne dør inn i kjertelen! Med orkanens hastighet kastes melkedråper og mastittbakterier mot åpen spenekanal. Smittemekanismen er svært effektiv for bakterien mot slutten av melkinga når melkestrømmen er liten og særlig ved tomgangsmelking!! Vakumfall oppstår ved alle former for luftinnslipp!! Vær også oppmerksom på vakumfall ved transport av store melkmengder gjennom rørgatene, mange organ og trange rør gir melkepropper i transporten og dermed vakumfall. For å vurdere vakumstabilitet under melking kan TINEs hygieneveiledere koble en VADIMboks på anlegget som logger vakumnivået gjennom hele melkingsarbeidet. Undersøkelser viser at dårlig nivellering og underdimensjonerte mjølkeledninger ikke er uvanlig å finne i norske fjøs

Bakterier fra skjulte mastitter Eneste tegn på mastitt er høyt celletall I rutinemessig innsendte speneprøver i Norge er ca 50% av skjulte mastitt uten bakterievekst og at ca 40 % har smittsomme mastittbakterier. Dette er prøver som i stor grad tas ut i besetninger som arbeider med å redusere et for høyt nivå av mastitt. Denne oversikten viser at < 60% av celletallskyr ( neste bilde viser 80%!) ikke skal behandles med antibiotika. FØR man vurderer behandling av slike dyr må det tas speneprøve for å gjøre en faglig og økonomisk riktig beslutning om behandling eller ikke behandling.

Bakterier fra synlige mastitter Diagnose kan stilles ved hevelse, rødme, ømhet, feber, slintrer, dårlig matlyst og urolig under melking. Tall hentet fra årsmeldingene til norske mastittlaboratorier og baserer seg på hvilke prøver som er innsendt fra felten. Husk at rutiner for prøveuttak varierer sterkt fra distrikt til distrikt. I Prosjekt klinisk mastitt 1998-1999 ble det tatt prøver av alle kliniske mastitter i 9 norske kommuner i et helt år. Det viste tydelig variasjon i forekomst av de ulike mastittbakterier mellom disse kommunene. Det er vanlig å behandle dyr som viser almene sjukdomstegn. Det bør tas speneprøve ved all behandling av klinisk mastitt slik at helseutskriften samler opplysninger om smittestoff som er mastittårsak i den enkelte besetning.

Periodevis utskilling av S.aureus Celletall for ku med vedvarende S.aureus infeksjon Bildet viser hva som ofte skjer i ei ku som er kronisk infisert med S.aureus. Kucelletallet ligger på 200 – 400 tusen over lang tid og kua står derfor øverst på helseutskriften. S.aureus er som nevnt i stand til å gjemme seg i mikrobyller i juret og inni hvite blodlegemer ( celler i juret). Det foregår stadig en kamp i juret mellom bakteriene og kuas forsvar. Bakterier kan i perioder få overtaket og formere seg og sette i gang betennelsesreaksjonen med celletallsøkning som resultet. Slike kyr er svært vanskelige å få smittefrie. De bør melkes til slutt og på sikt utrangeres. Dersom slik melk brukes til kalvefor så er det en risiko for å flytte S.aureus smitte til kalveoppdrettet.

Helsetjenestens anbefalte behandlingsstrategi 1 KLINISKE MASTITTER MED ALMENPÅKJENNING BEHANDLES MED HYPPIG UTMELKING OG PENICILLIN. VED KOLIMASTITT VURDERS Å IKKE BRUKE AV ANTIBIOTIKA SUBKLINISKE MASTITTER MED S.AUREUS BEHANDLES VED SINING. De fleste smittsomme mastittbakterier ( Stafylokokker og streptokokker) er vanligvis penicillinfølsomme. Resistens forekommer i enkelte besetninger. Det bør tas speneprøver ved behandling av mastitt slik at kunnskap om smittestoff og resistens akkumuleres på helseutskriften og blir til støtte for vurdering av behandling av mastitt i besetningen i framtida. Penicillin i kroppen og tuber i ca 4 dager er anbefalt behandling. Andre antibiotika anbefales ikke brukt uten at det foreligger analyser som viser penicillinresistens. Ved kolimastitt viser flere forsøk at det ikke gir bedre helbredelse om en bruker antibiotika. Her er det viktigste støttebehandling. Hyppig utmelking, dempe hevelse i vevet, nok væske med mer. Ved alvorlige tilfelle kan bruk av antibiotika vurderes. Subklinisk ( uten synlig symptomer, kun forhøya CMT/kucelletall og bakteriepåvisning i speneprøve) Mastitt med S.aureus behandles vanligvis ikke i laktasjon fordi behandlingsresultatet er dårlig. Denne bakterien kapser seg inn i mikrobyller i vevet og gjemmer seg i hvite blodlegemer og er da utilgjengelig for medisin. Bruk helseutskriften og geometrisk middel celletall for å vurdere hvilke kyr som skal behandles og hvilke som bør vurdres utrangert!

Helsetjenestens anbefalte behandlingsstrategi 2 STR. DYSGALACTIAE OG STR. AGALACTIAE BEHANDLES I LAKTASJONEN. MASTITT MED KNS OG ANDRE MILJØBAKTERIER BØR IKKE BEHANDLES MED ANTIBIOTIKA. Str. dysgalactiae og str. agalactiae bør behandles med penicillin når de påvises. Disse bakteriene er vanligvis lette å behandle og de gir et mye større kjertelskade og større melketap gjennom laktasjon enn S.aureus. Mastitt med KNS koagulase negative stafylokokker og miljøstreptokokker og div. andre bakterier bør vanligvis ikke behandles med antibiotika . Kua greier vanligvis godt å ta hånd om å knekke slike infeksjoner selv.

Helsetjenestens anbefalte behandlingsstrategi 3 FØR SINBEHANDLING SKAL DET FORELIGGE EN SPENEPRØVE FØR BEHANDLING VURDERES. HELSETJENESTEN FOR STORFE TILBYR SKREDDERSYDD BESETNINGESRÅDGIVNING Før sinbehandling skal det tas speneprøve. Smittsomme mastittbakterier ( S.aureus, Str.dysgalactiae,Str.agalactiae) behandles før avsining. Miljømastittbakterier forsvinner som regel av seg selv. Helsetjenesten for storfe har besetningstilpassa rådgivningsopplegg for å redusere mastittforekomst, celletall, nyinfeksjonsnivå, ved antibiotikaresistensproblemer med mer

Målretta uttak av speneprøver for mastittkontroll i besetningen Ved all behandling av klinisk mastitt. Før behandling av subklinisk mastitt høy CMT. Ved vurdering av utrangering høgcelletallskyr Før avsining av dyr med geometrisk middel over 100.000. Før fellesbeiting. Ved kjøp og salg. Ta ut speneprøver:   1. Ved all behandling av klinisk mastitt. Fordi: Det er den eneste muligheten for å samle opplysninger til Helseutskriften om hvilke bakterier som er årsak til mastitt i besetningen og hvilke antibiotikaresistensmønster bakteriene har. Dette er viktige bakgrunnsopplysninger for all mastittbehandling og mastittveiledning. Helseutskriften vil senere også vise hva som skjedde med kua som ble behandla. 2. FØR behandling ved mistanke om mastitt pga høyt kucelletall eller høy CMT. Beregninger på analyserte speneprøver fra ca 4000 tilfeldig utvalgte norske kyr viser at 70-80% av kjertler med forhøyet CMT ikke har vekst av mastittbakterier. Dersom melka har synlig forandringer som slintrer, endra farge eller konsistens slik at melka ikke kan leveres meieriet kan behandling vurderes før analyseresultat foreligger. 3. Før avsining av alle kyr med over 100.000 geometrisk middel 3 siste prøver. Kjertler med "smittsomme mastittbakterier" som f.eks S.aureus og Str. dysgalactiae bør behandles ved avsining. Dersom kua samtidig har høyt geometrisk middel celletall bør utrangering på optimalt tidspunkt vurderes. 4. Før fellesbeite Kartlegging av forekomst av mastittbakterier og antibiotikaresistensegenskaper bør alltid gjøres før kuflokker samles slik at smittespredning kan unngås. Start i god tid slik at det kan ryddes opp i buskapene før beiteslipp. Det mest optimale er å kontinuerlig følge anbefalingene i punktene 1,2,3 og 5 - da er oversikten stort sett komplett til beiteslipp og mastitten er under kontroll. 5. Ved kjøp av dyr. Mastittbakterier og antibiotikaresistens kan følge med på kjøpet. Det er viktig å forsikre seg om at man ikke kjøper smittestoff og antibiotikaresistens. Kjøper bør ta en titt på helseutskriften til besetningen som det kjøpes dyr fra. Den gir god informasjon om helsestatus.