Kan teknologi erstatte hender? Landsmøte Seniornett 2012 Velferdsteknologi i omsorg – kan det gi økt trygghet og sikkerhet? Kan teknologi erstatte hender? Hotel Opera, Oslo, 11. mai 2012 Dag Ausen, SINTEF IKT Ingrid Svagård, SINTEF IKT Lisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn

Fremtidens alderdom og ny teknologi Befolkningen eldes Mangel på tilgjengelig arbeidskraft Teknologi gir muligheter Anbefaling Velferdsteknologi bør tilbys alle brukere av omsorgstjenester "Alle hjemmeboende omsorgsmottakere bør få tilbud om smarthusløsninger som en del av omsorgstilbudet. I tillegg må det åpnes opp for økt bruk av sporingsløsninger for demente. Behandling og omsorg for kronisk syke bør i større grad tilrettelegges hjemmefra med teknologisk overvåkning av sykdomsutvikling." Tilbud om ”Trygghetspakke” til alle hjem Følgende løsninger Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009)

Innovasjon i omsorg NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg (juni 2011)

Innovasjon i omsorg NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg (juni 2011) Teknoplan 2015: Implementer trygghetspakker i stor skala

Hva er velferdsteknologi? alle typer teknologier som vil bedre kvaliteten av velferdstjenester gjennom økt selvhjulpenhet, selvbestemmelse og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og personer med funksjonsnedsettelse. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke trygghet, daglige gjøremål, sosial kontakt, fysisk aktivitet og mobilitet.

Trygghet i hjemmet Teknologi kan hjelpe en hjemmeboende til økt mestring, selvstendighet og livskvalitet Teknologi kan styrke ”hjelp til selvhjelp” Teknologi kan bidra til å skape trygghet i hjemmet Stikkord: Smarte kalendre som hjelper til å huske, styrer lys og varme, smarte roboter som assisterer i hverdagssituasjonen, sosiale medier for kommunikasjon og underholdning. S 12 AAL roadmap Scenarie – hvorfor ikke virkelighet? Mye her er allerede teknisk mulig, det finnes enkle sett med sensorer for måling av fysiologiske helseparameter, elektronisk lesbare data på eHelsekort eller minnepinner(USB stick) og dedicated beslutningsstøttesystemer. Men mye gjenstår før et slikt system kan brukes i praksis og de enkelte elementene er integrert. Det er også mange ikke-teknologiske barrierer som må overkommes. Disse handler om måter ting blir gjort på i helsevesenet, refusjonssystemer og regelver. Det handler også om kulturelle endringer som må til i medisinske helsetjenester med nye roller og ny fordeling av ansvar og oppgaver mellom spesialist- og allmentjenesten.

Innovasjon i omsorg Helhetlige løsninger som styrker egen mestring, og som samtidig har etablert et sikkerhetsnett rundt individet. Tilrettelegge for økt sosial kontakt og nettverk. Teknologi som "våker over" personen og kan fange opp farlige situasjoner tidlig og varsle personen, pårørende, naboer, venner, hjemmetjenesten, vaktsentralen, brannvesenet …

Teknologipakke knyttet til ordinære boliger (Universell+) Anbefaler bl.a.: Teknologipakke knyttet til ordinære boliger (Universell+) Tiltakspakke knyttet til bofellesskap (Senior+) Tiltakspakke knyttet til tilrettelagte boliger (Omsorg+) Peker også på nye, innovative løsninger: "Intelligent" brannvarsling Tilrettelegging av varslingssystemer i boligen Vanntåkeanlegg "Hjelp-til-selvhjelp" løsninger SINTEF rapport til Husbanken: Velferdsteknologi i boliger (jan 2012)

Men… uvøren bruk av teknologi er også en risikofaktor

Trygghetspakke i hjemmet Ulike brukere - ulikt behov for teknologistøtte!

Hvordan lykkes med å ta i bruk "Trygghetspakken"?

Trygghetspakken – behovskartlegging og erfaringer 1. Teknoplan 2015: Implementere trygghetspakker i stor skala Trygghetspakken – behovskartlegging og erfaringer Hva bør en trygghetspakke inneholde for å hjelpe den enkelte til å bo trygt i egen bolig? Hvordan skal trygghetspakken inngå som en del av de kommunale helsetjenestene? Memo-planner / kalenderfunksjon; dør-varsel om natten; fallsensor; nattlys; vannkokevarsler (koplet til memo-planner); medisindispenser; Salveo tygghetssystem (passiv "våke over" samt "fall"-deteksjon)

"Trygge spor" – et prosjekt om utvikling av GPS-løsning for sporing av personer med demens/ kognitiv svikt Et samarbeid mellom kommunene Drammen, Bærum, Trondheim kommune, Bjugn og Åfjord og SINTEF med Kompetansesenter for aldring og helse og Universitetet i Agder som støttespillere. Et prosjekt finansiert av Regionalt forskningsfond

Hva er problemet? Bjørg: Jeg er primært opptatt av brukers sikkerhet – når det er sagt blir jeg opptatt av hva ville jeg ha ønsket om jeg ble bruker og hadde behov for tjenester fra kommunen. Hvis jeg var i den situasjonen at jeg hadde kognitiv svik/demenssykdom og ikke kunne gi uttrykk for mine behov – ville jeg ønsket at noen som kjente meg og hadde kunnskap/kjennskap til hva jeg hadde verdsatt når jeg var frisk, kunne ivaretatt mine ønsker/behov Jeg ville ønsket å bli behandlet som en autonom person – selvstendig/medvirke i det jeg kunne Jeg ville ønsket at jeg ble respekter for den jeg var og ikke ut fra det jeg ikke mestret Jeg ville ønsket å være i fysisk aktivitet – benytte meg av naturen og de muligheter den gir for å oppleve kvalitet på livet – forebygge passivitet og initiativløshet Jeg ville ønsket å kunne være i kontakt med andre mennesker – opprettholde sosial kontakt Jeg ville ønsket å ha noen å spise mine måltider sammen med – i all fall av og til Jeg ville ønsket å se mine barnebarn og ikke være en byrde for min familie Jeg ville håpe at noen kom for å hjelpe meg hvis jeg var usikker og utrygg   Jeg ønsker å gi et lite bilde av hvem er det som er bruker av kommunens tjenester: Mann 55 år, bor i eget hjem. Han lider av en ervervet hjerneskade og mangler bl. annet språk. Hans fysiske funksjon er svært redusert, men han kan benytte rullestol. Personalet undres over om han har en kognitiv svikt, men på grunn av bl. annet manglende språk er det vanskelig å få objetive svar på det. Han har alltid vært glad i naturen og brukt mye tid på hytta. Han har pårørende som er bekymret for at han isolerer seg i egen leilighet Hensikt med utprøving: Kan GPS medføre større trygghet for bruker slik at han tør ferdes ute alene? Den andre situasjonen er en dame på 84 år i en moderat fase av en sykdomsutvikling. Husker ikke barndom til datteren som er i femtiårene, men kun ting fra før 2.verdenskrig. Hun går per i dag kun en fast rute men har tidligere gått mye skogsturer. Datteren tror det kun er et tidsspørsmål før hun glemmer at hun ikke lenger vil finne frem og begir seg ut på skogstur. Hjemmesykepleien har også behov for å vite om hun er ute for å slippe bomturer. Datteren ønsker at moren skal få fortsette å ferdes ute på sine daglige turer da dette er en stor del av hennes livskvalitet. Datteren sier at faren også utviklet demens og at det var gjentatt leteaksjoner etter han fordi han gikk seg bort og hun ønsker å slippe denne belastningen med moren.

“Det eneste som er sikkert med personer med demens, er at de er uforutsigbare” - frivillig i Norske Redningshunder Kristine: Ja, men dette vil være enklere å diskutere når vi har prøvd det ut i liten skala. Det er vanskelig å gjette konsekvensene av bruk. Ved å involvere brukere kan vi parallelt – se på konsekvensene, og ... vurdere hvilke konsekvenser vi ønsker.   eksempel: Når skal vi vite om vi skal sjekke posisjonen til en person. Pårørende i Drammen ble betenkt da hun så hvilke muligheter hun hadde til å ”overvåke” moren. :Mamma er ofte ute på tur sammen med et vennepar. De tar henne med på biltur, eller ut i skogen. Med dette her vil jeg kunne se hvor fort de kjører. Jeg er redd for at hun skal forville seg ut i skogen alene, men sammen med vennene er det jo bare koselig at hun går – det trenger jeg ikke overvåke. Opptatt av å lære gjennom å inkludere brukere i prosessen. Pårørende og ansatte har ofte overrasket oss når vi har diskutert hvilke løsninger som passer best for den enkelte brukeren. Mens vi trodde nære soner – med varsel om at nå har brukeren gått ut – var nødvendig, viser det seg at flere ønsker seg en større omkrets – gjerne fem kilometer, som blir brukerens ”frisone”. Andre ønsker ingen varsel i det hele tatt, men en mulighet til å sjekke om brukeren er kommet hjem. Jeg ble rørt og sjokkert da jeg hørte om brukeren med svært kort hukommelse som ofte var ute og sent om kvelden. Kom ikke hjem før hjemmetjenesten var ferdig med kveldsvakta. Dermed visste de ikke om hun var kommet hjem, før de sjekket neste morgen. Senere snakket jeg med hennes nevø – han fantes ikke bekymret – nei, Tante, hun tar taxi hun – til en venninne på andre siden av byen. Der har hun det godt, og så kommer hun hjem utpå kvelden. Ja, men hva hvis ... Resultatet: Forsøker GPS uten sonevarsel, - som brukes til å sjekke om hun har kommet hjem om kvelden. Gjennom å prøve slik vi gjør nå – lærer vi hva som er nødvendig informasjon for den enkelte. Det vil trolig endres utover i sykdomsforløpet – så det er viktig med brukere i ulike livssituasjoner. Er det mulig å lage en GPS-enhet med tilhørende støttesystem som kan tilpasses hver enkelt bruker?

Målsetting med "Trygge spor" Utvikle GPS løsninger (systemer for sporing) med tilhørende sensorer og støttesystemer, som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag. Prosjektet retter seg mot personer i ulike faser av demenssykdommen, deres pårørende, ansatte i hjemmesykepleie og på sykehjem. Prosjektet skal resultere i ulike modeller for implementering av sporing av personer med demens som en del av helsetjenesten i de deltakende kommuner.

Prosjektene viser at: GPS-teknologi (sporingsteknologi) dekker et reelt behov hos en rekke personer. Behovene er differensierte : type kognitiv svikt grad av kognitiv svikt livssituasjon støtteapparat rundt brukeren. Organisering av tjenestene i kommunen og støttesystemer for dette er minst like viktig som GPS-enheten hos brukeren. Teknologien må tilpasses ulike brukergrupper. God tilrettelegging er en forutsetning for vellykket bruk av sporingsteknologi for personer med kognitiv svikt.

Trygge spor - utfordringer Utvikling av kunnskapsgrunnlag: Hvordan utvikle en robust GPS? Hvordan sikre at GPS-enheten er med på tur? Hvordan sikre at den er ladet? Hvor skal alarmen gå? Hvem skal lete? Hvordan vite hvem man skal lete etter? Støtte-system for kommunal tjeneste Effektstudie ("nytteverdi") Konsept-utvikling GPS-enhet

Forskning / Industri

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Hilsen "Fru Paulsen" Teknologidemo på Henie Onstad seniorsenter, Bærum

Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/velferdsteknologi