«Her i Kirsebærdalen er alt gratis «Her i Kirsebærdalen er alt gratis. Vi gir til hverandre og hjelper hverandre ettersom det trengs.» «Gir du Sofia noe da,» spurte jeg. Da lo han på nytt. «Å jada,» sa han. «Hestemøkk til rosebedene hennes. De steller jeg for henne — helt gratis.» Og etterpå sa han så lavt at jeg nesten ikke kunne høre det: «Jeg gjør henne noen andre tjenester også, forresten.» I det samme så jeg at han tok opp noe mer fra kurven.

Et bitte lite sammenrullet papir var det, ikke noe annet Et bitte lite sammenrullet papir var det, ikke noe annet. Han rullet det opp og leste noe som var skrevet på det, og da rynket han pannen som om han ikke likte det som stod der. Men han sa ikke noe til meg, og jeg ville ikke spørre. Jeg tenkte at han forteller vel det som står på Papirlappene hans når han vil at jeg skal få greie på det. Vi hadde et gammelt skap i en krok på kjøkkenet. Og den der første kvelden hadde Jonatan fortalt meg noe om det

skapet. Det var et hemmelig rom i det, sa han, et som ingen kunne finne eller åpne uten å kjenne til knepet. Jeg ville naturligvis se det med det samme, men da sa Jonatan: «En annen gang. Nå må du sove.» Så sovnet jeg og glemte alt sammen, men nå kom jeg på det igjen. For Jonatan gikk bort til skapet, og jeg hørte noen underlige små knepp. Det var ikke vanskelig å skjønne hva han gjorde.

Han gjemte papirlappen i den hemmelige skuffen Han gjemte papirlappen i den hemmelige skuffen. Og så låste han skapet og la nøkkelen i en gammel morter som stod høyt oppe på en hylle på kjøkkenet. Etterpå gikk vi en tur og badet og jeg hoppet fra broen, tenk at jeg torde det! Og så laget Jonatan en fiskestang til meg, maken til den han selv hadde, og vi trakk opp litt fisk. Bare så mye at det var nok til middag for oss. Jeg fikk en skikkelig abbor og Jonatan to.

Vi kokte fisken på den store peisen hjemme i en gryte som hang i en jernkjetting over ilden. Og da vi hadde spist, sa Jonatan: «Nå, Kavring, skal vi se om du kan skyte på blink. Det kan være godt å kunne.» Han tok meg med ut i stallen, og i rommet der seletøyet var, hang det to buer. Jeg skjønte at Jonatan hadde laget dem, for han laget ofte piler og buer til ungene hjemme i gården.

Men disse to var større og finere, det var min santen skikkelige buer Men disse to var større og finere, det var min santen skikkelige buer. Vi satte opp en fjel på stalldøra, og der skjøt vi på blink hele ettermiddagen. Jonatan viste meg åssen jeg skulle gjøre. Og jeg skjøt riktig bra, ja, ikke som Jonatan naturligvis, for han skjøt rett i blinken nesten hver eneste gang. Det var underlig med Jonatan. Selv om han alltid kunne allting mye bedre enn meg, syntes han ikke selv at det var noe å skryte av.

Han skrøt aldri, men gjorde allting omtrent som han ikke tenkte på det Han skrøt aldri, men gjorde allting omtrent som han ikke tenkte på det. Noen ganger tror jeg nesten han ønsket at jeg skulle klare meg bedre enn han. Jeg skjøt blink en gang, jeg også, og da så han så glad ut, omtrent som om han hadde fått en gave av meg. Da det tok til å skumre, sa Jonatan at nå var det på tide, nå skulle vi dra til Gullhanen. Vi plystret på Grim og Fjaler. De gikk fritt rundt på engene utenfor Ryttergården, men da vi

Boka den teksten er hentet fra heter Brødrene Løvehjerte og er skrevet av Astrid Lindgren. Boken handler om to brødre, Jonatan og Karl (”Kavring”) Løvehjerte. Det starter i denne verden hvor Karl er dødssyk, men Jonatan forteller at han ikke trenger å være redd for å dø. Når man dør kommer man til et land som heter Nangijala der alt er fint og alle friske. En dag brenner det i blokka der brødrene og moren bor, da tar Jonatan Karl på ryggen

og hopper, noe som ender i at Jonatan dør og hopper, noe som ender i at Jonatan dør. Jonatan kommer til Nangijala og noen uker etter kommer Karl også dit. Alt er ikke som det skal i Nangijala, i Kirsebærdalen virker alt flott og vakkert slik Jonatan har fortalt at det skal være, men i nabodalen, Klungerdalen er ikke alt som det skal. En ond mann med navn Tengil har tatt over makten og lagd en mur rundt hele dalen og de som bor i dalen får ikke lov til å gjøre som de vil

lengre, men må følge Tengils strenge regler lengre, men må følge Tengils strenge regler. En mann, Orvar, jobbet mot Tengil og han er blitt tatt til fange. Ingen tør å gå imot Tengil fordi han har en stor drage med navn Katla, og det er inne i Katlahulen Orvar sitter i fange. Vi hører om Jonatan og Karls kamp mot Tengil og befrielsen av Orvar og av Klungerdalen. Dette er en bok som mange av dere vil synes er morsom og spennende. Den er litt trist også, for det er ikke lett å

å kjempe mot tyranner. Brødrene Løvehjerte må Gjennom mye vanskelig og trist, men får mange gode venner og hjelpere under veis.