KURS I ENTREPRISERETT NS 8405 – STANSING (MISLIGHOLD AV BYGGHERREN) FOR BSY – HOLMEN FJORDHOTELL Dato: 19. mars 2009

NS 8405 – pkt. 30 - Entreprenørens rettigheter ved forsinket betaling Renter Stansing av arbeidet Bestemmelsen regulerer entreprenørens rettigheter ved byggherrens betalingsmislighold. Ved forsinket betaling fra byggherrens side får entreprenøren rett til å kreve forsinkelsesrenter jf. pkt. 30.1 Entreprenøren får på visse vilkår rett til å stanse arbeidene jf. pkt. 30.2 Bestemmelsene er en del av kapittel 5 (V) som inneholder regler om vederlag og betaling. Entreprenøren må yte først – gjensidig bebyrdende kontrakt.

Byggherrens sikkerhetsstillelse Reglene i pkt. 30 skal sikre at entreprenøren får en reell mulighet til å ivareta sitt eget behov for likviditet gjennom byggeperioden. Entreprenøren skal sikres oppgjør for utførte arbeider. Supplering av pkt. 9.3 om at byggherren skal stille en sikkerhet på 15 % av kontraktssummen for rettmessig oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser. Dersom entreprenøren er påpasselig og etterlever reglene om sikkerhetsstillelse fra byggherren, minimaliseres hans risiko for å tape betydelige beløp ved byggherrens eventuelle konkurs.

NS 8405, pkt. 30.1 - Renter Forsinkelsesrenteloven gjelder generelt, men det er presisert i punkt 30.1 at man har krav på forsinkelsesrenter (morarenter) ved uberettiget tilbakeholdelse jf. pkt. 29.3. Kravet må være forfalt jf. pkt. 29.1 – 28 dager etter mottatt faktura. Fakturaen må være mottatt av byggherren – e-post må avtales særskilt jf. pkt. 8. Rentene løper fra den 29. dagen etter mottak.

NS 8405 – pkt. 30.2 – Entreprenørens rett til å stanse arbeidet Videreføring av NS 3430 pkt. 36. 24 –timers skriftlig varsel. Krav til vesentlig mislighold av betalingsforpliktelsene eller antisipert mislighold (forventet mislighold). Entreprenøren har krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse etter bestemmelsene i pkt. 24 og 25. Entreprenøren skal varsle etter NS 8405 pkt. 23.3. Effektivt virkemiddel for å fremtvinge et rettmessig oppgjør fra byggherrens side. Det vil også kunne redusere entreprenørens totale likviditetsmessige belastning i prosjektet – reduserer risikoen for ytterligere tap. Samme ordlyd som ved heving.

NS 8405 pkt. 30.2 forts. – skriftlig varsel Skriftlig varsel jf. pkt 8 jf. pkt.6 skriftlig til byggherrens representant. Mottatt av byggherren minst 24 timer før stans kan iverksettes. Krav til av varselet har kommet til kunnskap hos byggherren – altså ikke fra varselet sendes. Standarden er taus. Lørdager og søndager er unntatt. Dette er et absolutt og ufravikelig vilkår. Unnlater entreprenøren å sende dette skriftlig, vil stansingen anses som mislighold (vesentlighetskravet må vurderes konkret). Hva hvis varselet sendes til andre enn representanten? Dersom varselet ikke er sendt til korrekt representant, skal entreprenøren bedømmes som om varselet ikke var sendt. Eks. Borgarting lagmannsretts dom av 19. mars 2003. Varselet var sendt til formann på byggeplassen, mens det skulle vært sendt til anleggslederen. Retten kom frem til at anleggslederen uansett hadde fått kunnskap om stansingen og følgelig var det sendt. Normalt det motsatte.

NS 8405 pkt. 30.2 forts. - varslingsfrist Som nevnt må varselet gis senest 24 timer før stansing kan iverksettes. Standarden sier ingenting om når fristen på 24 timer begynner å løpe – ei heller ingenting om lørdager eller søndager. Varselet må ha kommet frem til byggherrens representant. Reelle hensyn tilsier at fristen kun løper på hverdager. Formålet må være at byggherren skal få en mulighet til å innbetale skyldig beløp.

NS 8405 pkt. 30.2 forts – vesentlig betalingsmislighold Nær sammenheng mellom reglene for stansningsretten og reglene for heving selv om stansing er en mildere reaksjonsform enn heving. Reelle grunner taler for at det skal mindre til for at entreprenøren skal kunne stanse enn å heve jf. 7 dagers varsel for heving. Det er entreprenøren som har risikoen for at vilkårene for stansing er oppfylt. Stanser man arbeidene urettmessig, det vil si uten at vilkårene er oppfylt, vil det være entreprenøren som opptrer kontraktsstridig – derfor bør man være helt sikker før man stanser arbeidene. Entreprenøren bør ikke unnlate stansing ved at byggherren tilbyr sikkerhet – dette gir ikke en likviditetsmessig forbedring for entreprenøren.

NS 8405 pkt. 30.2 forts – forventet betalingsmislighold Det vil si at det må være klart at slikt mislighold vil inntre. Mer enn mistanke eller irrasjonell frykt – det må være ”klart”. Frostating lagmannsretts dom av 21. januar 1994 - Byggherren hadde ikke stilt garanti som var avtalt - Retten kom til at entreprenøren ikke hadde noen grunn til å tvile på at garantierklæringen ville bli stilt. - Entreprenøren hadde signert avtalen til tross for at garantien ikke var stilt på avtaletidspunktet, samt at samarbeidet hadde vart over lengre tid. - Eldre avgjørelse og det kan stilles spørsmål om resultatet ville blitt det samme i dag.

NS 8405 pkt. 30.2 – andre typer mislighold I tillegg til betaling har byggherren andre forpliktelser: - Samarbeidsplikten, jf. pkt. 5 - Plikten til å forholde seg til entreprenøren, jf. pkt. 6 - Plikten til å innkalle og delta på byggemøter, jf. pkt. 7 - Plikten til å levere tegninger, jf. pkt. 19.1 Ved overtredelser av denne typen plikter har entreprenøren ikke rett til å stanse sine arbeider. Her må det isteden kreves fristforlengelser og dekning av merutgifter, jf. kap. IV. Fremsender entreprenøren faktura med krav om dekning av slike krav, vil imidlertid vesentlig betalingsmislighold fra byggherrens side kunne medføre stansning.

Ns 8405 pkt. 30.2 – gjennomføring/varighet av stansning Stansning er et tidsbegrenset tiltak. Normalt en relativt rask avklaring – ellers blir konsekvensen heving. Mannskapsstyrken må holdes i beredskap – kostnaden kan kreves erstattet jf. pkt. 24 og pkt 25 Hvis byggherren ikke betaler med en gang – begrensning av beredskapen. Ved forhandlinger mellom partene og byggherren forsikrer at han vil betale, så er det akseptabelt å opprettholde en beredskap for byggherrens regning. Kostnadene må vurderes opp mot heving – hva blir billigst? Hvis det er klart at byggherren ikke vil betale, har det ingen hensikt å opprettholde noen form for beredskap – kun alternativ å heve kontrakten.