Gevinstrealisering - kalkylemodeller

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 6: Andre lønnsomhetsmetoder
Advertisements

Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven
Transaksjonskostnader
Hva er Smart™.
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Kap 5 The discounted cash flow approach
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Personaløkonomi budsjettparadokset Harald Romstad Forelesning
Dine penger= din fremtid
LederAkademiet bygger fremtidens bedrift. Hvordan vil fremtidens bedrift se ut ? Er det noen signaler i horisonten ?
10Velstand og velferd.
Ideutvikling - Problemdefinisjonen. Hva gjør de erfarne problemløserne? •Samler og analyserer informasjon og data •Snakker med mennesker som kjenner problemet.
Trond Nymark Siviløkonom NHH
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
- Verdsettende ledelse
Rotary Foundation Seminar høsten The Rotary Foundation er Rotarys hjelpeorganisasjon.
Rotary Foundation Klubbforedrag. The Rotary Foundation er Rotarys hjelpeorganisasjon.
Hvorfor prosjekt? Forelesning 3ØID30 Harald Romstad 24.oktober
Personaløkonomiske metoder
Personaløkonomiske metoder Innføring i nyttekostnad vurdering
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Direktør Senter for statlig økonomistyring
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
HVOR VIKTIGE ER PISA- RESULTATENE? HVOR STOR VEKT SKAL VI LEGGE PÅ DEM? Jan Ubøe, professor i matematikk NHH.
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Innspill vedrørende Helse Vest IKTs prismodell Per Nordenson fredag Sak 060/06 Vedlegg 1.
Kapittel 12 – Noen begreper
Forelesning i mikroøkonomi.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
1 Analyser totaløkonomi LP-forum 8. mai Litt om bakgrunnen En egen arbeidsgruppe med controllere fra fakultet og sentralt ser nærmere på Bidrags-
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
Resurssbruk i privat sektor
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Barnevernet sett fra Regjeringens side Kjell Erik Øie Statssekretær
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Jobb med hindringer og barrierer i fredstid! Å ta opp tabuiserte temaer krever et trygt arbeidsmiljø! Forankring i ledelse! Arbeid over tid! Og en god.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 4 Investeringskalkyler.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Økonomi LUT2, høst 2008 Høgskolen i Vestfold. Økonomi er et område der matematikk anvendes. En situasjon modelleres matematisk, og matematiske verktøy.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Kapittel 3 Diskontering Tillegg
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Kapittel 16 Nytte-kostnads-analyse
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Kapittel 16 Investeringer
Kapittel 15 Public goods 1.
Landkreditt og avlingsskade 21.august
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 11: Investeringsanalyse og inflasjon
Kapittel 11: Investerings-analyse og inflasjon
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Utskrift av presentasjonen:

Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller

Målsetting med temaet Gevinstrealisering – forståelse Når planlegges gevinstrealiseringen Hvordan sannsynliggjøre gevinstrealiseringen på et tidlig tidspunkt Samfunnsøkonomisk kalkyle, NytteKostnadskalkyle Metodikk Teknikk Samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente Hva kan måles i en NK-analyse Litteratur: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser

Faser i industri/bygg Byggeperiode Forprosjekt og basis engineering Detail engineering Byggeperiode Avslutning og idriftsetting tid Mål på aktivitet Gevinstrealisering Kan tas ut Opplæring

Avslutning og idriftsetting Faser i IT-prosjekt Et større IT-prosjekt i en ikke IT-organisasjon Byggeperiode Detail engineering Avslutning og idriftsetting + opplæring Forprosjekt Basis engineering Mål på aktivitet Gevinstrealisering Kan tas ut tid

Faser i OU-prosjekt Hovedprosjekt Forstudie Forprosjekt Et større organisasjonsutviklingsprosjekt bør en kjøre etter PLP Hovedprosjekt Forstudie Forprosjekt Mål på aktivitet + opplæring Kan tas ut Mer på dette. OU-prosjekter utgjør mer og mer av daglig virksomhet, spesielt i offentlig sektor Radikale endringer Gradvise endringer tid

Faser i et større prosjekt i AT Gevinstrealisering på to nivåer Samfunnet = objektene Intern i AT, AT som lærende organisasjon Hovedprosjekt Forstudie Gevinstrealisering AT Forprosjekt Gevinstrealisering i AT AT som lærende organisasjon Mål på aktivitet Gevinstrealisering objektene + opplæring internt AT Gjentak for å måle gevinstreali-sering og lære av disse tid

Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomhet ”--- at kroneverdien av en konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den ---” At noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket faktisk koster For belyse slike vurderinger bruker vi Nytte-kostnadsanalyser (NK-analyser)

Avtagende grensenytte Sekundære behov: Behov skapt av sosiale forhold og markedsføring Tilfredsstillelse Primære behov: Mat og klær Kjærlighet Trygghet Annerkjennelse Inntekt/ressurser Nytte/velferd Inntekt/ressurser Nytte/velferd ? Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss

NK-analyse eller skjønn Hva er mest lønnsomt? Forebyggende tiltak Livreddende tiltak La personer død eller bli invalidisert (veier og ulykker) NK-analyser vil ikke gi en fullstendig analyse av slike forhold NK-analyser vil aldri kunne erstatte en åpen og bred offentlig debatt og politisk skjønn Men NK-analyser vil som regel kunne gi grunnleggende bidrag til forståelse, debatten og det politiske skjønnet NK-analyser er alltid i kroner og øre Uttrykk det som kan uttrykkes i kroner og øre Resten uttrykkes kvalitativt og konsekvensmessig, hvor en overlater vurderingen av verdien til leseren

Samfunnsmessig anskaffelseskostnad Anskaffelseskostnaden er selve investeringsobjektet: Dvs prosjektets kostnader Pluss eventuelle infrastrukturkostnader som ikke er belastet prosjektet fra basisorganisasjonen Pluss kostnader med oppfølging pluss de kostnader som påløper hos objektet Tidskostnader som følge av prosjektet Kostnader og investeringer som objektet må gjennomføre som en konsekvens av prosjektet Ved at en da i AT synliggjør brutto kostnader på alle prosjekter så vil en raskere og mer effekt kunne gjennomføre NK-analyser.

Regler for kalkulasjonspriser Prisen ved den norske grensa ekskl. toll og avgifter Diamond Mirrless-resultatet Det offentlige skal bruke de samme kalkulasjonspriser som i privat sektor Brutto lønn inkl. sos.kostnader MVA – innføring også på offentlig sektor for å redusere konkurransevridning Miljøavgifter – forurensning/arbeidsmiljø Lokalt – ja Nasjonalt - tja Globalt – nei Arbeidsløshet Korttid – nei Langtid – nja Regionalt – tja Regionalt og langtid - ja

Regler for kalkulasjonspriser Kalkulasjonsrente 7% Langsiktig risikofri vurdering 2-4% (reell rente, internasjonalt, Norges Bank signalrente) Risikovurdering i statlig sektor i snitt ca. 4% Økonomi er et komplisert system i en slags form for likevekt som ”justerer” seg selv og de feil vi gjør Ikke regne dobbelt Kortsiktige ”gode løsninger” har som regel en langsiktig motsatt ”negativ” og forsterker det egentlige problemet Strukturelle problemer må løses strukturelt

Kalkulasjonsrente? Varierer fra individ til individ En funksjon av den situasjon vi er i Et uttrykk for prioritering i et tidsrom Hva er rente? Tidsperspektiv – ”i dag” kontra ”i morgen” Risikoelement 100.000 i dag kontra 120.000 om ett år, hva velger du? Halveringsformelen Bruk: 7% kalkulasjonsrente normalt 4% kalkulasjonsrente ved vurdering av ny forskrift/lov

Metodikk - nåverdimetoden Dersom vi får utbetalt årlige beløp av ulik størrelse, A0, K1, K2, ... Kn i slutten av hvert år, i n år og renten r er fast. Kan vi finne nåverdien, NV, ved følgende beregning: A0 er anskaffelseskostnaden og er alltid et negativt tall i kalkylene

Nåverdimetoden Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres - diskonteres - til investeringstidspunktet ved hjelp av en rentefaktor Alle kontantstrømmene diskontert til år 0 - Anskaffelsesutgiften =Netto nåverdi (NNV) Dersom NNV er positiv, er investeringen lønnsom

Rente – hva er best? Normalt beste løsning – litt etter hvert

En modell på ”God vakt” Det er vanskelig å anslå som følge av ”God vakt” Antall reduserte dødsfall Reduksjon i invalidisering Reduksjon i sykefravær Andre effekter av et bedre arbeidsmiljø Men det kan være lærerikt å lage en modell og kjøre beregningene

Gevinstene = innbetalingene Kvantitative verdier Redusert sykefravær Færre som blir invalidisert helt eller delvis Færre dødsulykker Kvalitative verdier Bedre livskvalitet Trygghet / mindre angst Bedre arbeidsmiljø

NK-analyse 1 – ”God vakt”

NK-analyse 2 – ”God vakt” Dvs, det er overveiende sannsynlig at ”God vakt” er et meget lønnsomt prosjekt! Men for å finne ut om det har vært en riktig bruk at ATs ressurser må vi gjøre tilsvarende beregninger på alle andre prosjekter og prosjekter som ikke ble gjennomført

Verdsetting av miljømessige goder Markedspriser Betalingsvillighet (betinget verdsetting) Reisekostnadsmetoden Hedoniske metoder (sammenligne valg) Kostnadseffektivitetsanalyser Betinget verdsetting er problematisk ved: Verdsetting av truede dyrearter Verdsetting av liv Ekspertpaneler Verdsetting (nei) Konsekvensutredning (ja)

Verdsetting av miljømessige goder Konsekvensanalyser – effektfokusert Et tilsynsprosjekt på arbeidsmiljø, det er lett å kalkulere investerings- og driftskostnader Effekten vet vi lite om Problemstilling: hvor stor må effekten være for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt Den skjønnsmessige vurderingen blir om det er sannsynlig at effekten blir så stor Politisk skjønn Ekspertpanel Eksempel Hva må være minimum effekt av ”God vakt” for at dette skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt

Hva er minimums effekt for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Bruk av målsøkning: velg verktøy + målsøkning, Sett celle c35 til 0 mill ved å endre celle a3 (effekt vurd)

Verdsetting av miljøgoder Reisekostnadsmetoden En vil bruke opplevelsen inntil en føler at grensenytten blir lik grensekostnaden

Verdsetting av tid Tid er en for viktig ressurs til å kaste bort Tid er den ressursen ”jeg” har størst knapphet på Jeg kan bruke tid til å tjene mer penger For å bruke på velferdsgoder Jeg etablerer dermed en (min) likevekt mellom tid på å tjene penger og tid på det gode liv Dvs den siste timen med det gode liv er like mye verdt som hva jeg kan tjene brutto ved å jobbe den siste timen ekstra Marginal nytte = marginal kostnad

Verdsetting av ”Fjelltoppen” Reisekostnadsmetoden 8 000 personer over Besseggen hvert år?

Verdsetting av Birkebeinerrittet Lag en NK-analyse av Birkebeinerrittet Noen basis forutsetninger for deltakerne 15000 deltakere med deltakeravgift på kr 750 Gjennomsnittelig reisetid er 2,5 timer en vei og det er 180 km en vei, regn pris per km på kr 2,00 30% tar organisert busstransport til kr 400 50% overnatter til en snittpris på kr 900 Alle spiser for kr 400 Rittet tar i snitt 4,5 timer Alle bruker utover dette ca. 10 timer i tilknytting til forberedelse til rittet, eks trening Det frivillige arbeidet 1300 frivillige Snitt 7 timer per frivillig Regn en basis timepris på kr 300

Avslutning Vi kan i dag verdsette mange goder hvor det ikke er observerbare markedspriser Problemområder Verdien av det vi ikke vet Verdien av en art (planter, dyr, organismer) Et menneskeliv (ulykker) definert til NOK 10 mill. (FD 1998), forsikringsutbetalinger I dag kan denne prisen være 30 – 40 mill. Alternativtankegangen er viktig Vi kan i dag ikke verdsette vennskap på en meningsfylt måte Hedoniske metoder vil gjennom konkrete undersøkelser gi oss stadig mer kunnskap om hvordan vi gjennom våre handlinger verdsetter det gode liv i kroner og ører

Avslutning NK-analyser er et verktøy for å forstå og gi oss et bedre beslutningsgrunnlag Fort gjort å regne dobbelt Mange har misstillitt til slike kalkyler, derfor Synliggjør forutsetningene Snu problemet på hodet: ”Hvor stor må effekten være for at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomhet” Still spørsmålet: ”Hva er sannsynligheten for at vi klarer dette?” Er vurderingene over 90% så er det meget sannsynlig at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt