Samtaler om liv og død Stein Husebø

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Forberedende kommunikasjon Gi pasient og pårørende (personale) anledning drøfte utfordringer: Urolig adferd Forsone seg med den forestående død Ta brodden av etiske konflikter om unødige behandlingstiltak Planlegge palliative care Mor er døende

Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve…… Og hold meg ikke i live når døden er på vei

Formidle dårlige nyheter Tid Deltakere Aldri samtaler uten pasienten til stede Unntak: bevisstløshet, demens, døende Sykepleier med Integrer pårørende, barn Tillit Folkeskikk Mot/ følelser/ reaksjoner Ta i mot kjeft Neste samtaler Mobilnummer Unfinished business

Håpløshet Kreft i overkjeven Smerter Lidelse Krenkelser

Den verste krenkelse…. Vi kan påføre noe menneske Er å benekte deres lidelse Cesare Pavese

Kompetanse Sårstell Smertelindring Sjelesorg Sårbarhet Tilstedeværelse Tåle smerte

Alvorlig syke og døende Spørsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn? Si mer om det..... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg......?

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

1909 2009 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år 1909 2009 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Vi tok livet av døden Den flyttet inn på institusjon Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Hva er etikk? Spørsmålene: Hva er ett godt liv? Hva er en god avgjørelse for å fremme ett godt liv? For mange døende er døden en befrielse = ett godt liv

Pasienter med samtykkekompetanse Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

Lars Olsen – 63 år MS (Multippel Sklerose) siden 11 år Innlagt på korttidsopphold fra sykehus Sengeliggende, dårlig allmenntilstand, Livstruende respiratorisk insuffiens Tar ikke mer til seg mat eller drikke Pasienten signaliserer at han ser frem til at det snart er slutt Han vil ikke tilbake til sykehus

Lars Olsen 2 Han har fire barn 22 – 29 år Skilt siden 10 år tilbake, ingen kontakt Datter bor i utlandet Eldste sønn, Olav, er spesielt sterkt knyttet til far og kommer hver dag Felles samtale: Pasient, Olav, lege, sykepleier

Lars Olsen – felles samtale Hva tenker du om fremtiden, Lars? ………… Nok er nok………. Hva tenker du Olav? Han trenger god behandling og en ernæringssonde. Han kan leve i ti år til… ……Olav, slik sykdommen har utviklet seg, vil far dø i løpet av de neste uker eller måneder, og vi må lytte til hans ønsker…….

Døende pasient: Livsforlengende behandling? INFORMERT SAMTYKKE Hvilken avgjørelse tar pasienten? ET GODT LIV Hvilken avgjørelse fremmer et godt liv/ en god død? PÅRØRENDES BEHOV/ SORG Du er veldig glad i ham, ikke sant?

Legen og informert samtykke Vi har kunnskap, forståelse og erfaring som pasient/ pårørende ikke har De kan ikke treffe beslutninger uten åpen tilgang til vår forståelse etc. Åpne forhandlinger om tiltak Vår anbefaling / Konsekvensen av tiltak Palliasjon som alternativ til unødige tiltak

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Pasienter uten samtykkekompetanse Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder

Din pasient Gro Harland 89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient på din post siste 3 år Tiltagende appetittløs og sengeliggende To måneder siden: akutt hjertesvikt Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Slapp, sengeliggende Sønn på hjemstedet, datter i Tromsø

NILS – død 39 år GRO 89 OLA – DØD 8 ÅR ELISABETH - 52 LARS 66 Døde 59 år siden LARS 66 PETRA - 26 NILS 41 OLA - 24 Vibeke 39

Gro får pånytt hjertesvikt Sønnen Lars kontaktes Dere forklarer at Gro er døende Han mener hun må få være på sykehjemmet Dere også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus Hva gjør vi?

Elisabeth problem/ ressurser Glad i mor? Krenket av mor? Bor langt vekke Dårlig samvittighet? Har selv problemer? Vil ikke at mor skal dø = sorg Trenger tid Ressurser: Glad i mor Krenket av mor Vil det beste for mor Har det bra

Døende pasient: Livsforlengende behandling? FORMODET SAMTYKKE Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? ET GODT LIV Hvilken avgjørelse fremmer et godt liv/ en god død? PÅRØRENDES BEHOV/ SORG Du er veldig glad i mor, ikke sant?

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt Smerte og symptomlindring Kommunikasjon Etikk Kropp, psyke, sosialt, sjel Døden som en del av livet Ritualer og sorg Pasient og pårørende Hjemme Sykehjem Sykehus Uavhengig av alder og diagnose Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

Navn Innhold Konsekvens Dødshjelp Omsorg og hjelp til døende Påbudt og helt nødvendig til alle i livets sluttfase Aktiv dødshjelp = Eutanasi= Barmhjertighetsdrap Giftbeger, eller en sprøyte, fra legen: Som dreper pasienten, gjennom lammelse av hjerte eller respirasjon. Dødsårsaken er legens giftbeger eller sprøyte. Straffbart for legen, Billig for samfunnet Nederlag for verdighet Passiv dødshjelp = God og klok medisinsk behandling av døende Å avslutte meningsløs medisinsk behandling som forhindrer at en døende pasient kan dø med verdighet, mett av dage. Dødsårsaken er sykdommen og livet. Påbudt, men ofte neglisjert av helsevesenet Forhindret av uvitenhet og mangelfull kompetanse Palliative Care = Omsorg ved livets slutt = Lindrende behandling Den store løsning. Eldreomsorg. Sykehjem, kjærlighet, åpne samtaler, lindring, respekt for livet, respekt for NOK er NOK Sikrer de døendes og de etterlattes verdighet Gir rom for forberedelse og gode samtaler

Målgruppe Etikk Praksis Våken, kompetent pasient Informert samtykke Legen informerer pasienten om aktuelle behandlingstiltak og kontrollerer at pasienten har forstått valgmulighetene. Pasienten velger. Bevisstløs, forvirret, dement, døende pasient uten samtykkekompetanse Formodet samtykke Drøfting og kartlegging av spørsmålet: Hvilken avgjørelse hadde pasienten tatt i den aktuelle situasjonen? Informasjonskilder: Pårørende, pleiepersonale, fastlege, andre Verken eller Uklart om pasienten forstår sin situasjon og sine valg Legen ”hjelper” eller ”manipulerer” pasienten til valg = paternalisme Forhandlinger mellom lege, pasient, pårørende og personale. Døende Livets høydepunkt, Dersom forholdene blir lagt til rette Beskyttelse mot umulige valg og meningsløs behandling. Palliativ Care

Symptomlindring – de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, (bruk butterfly), også i sprøytepumpe Medikament Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! Morfin Smerte, dyspnoe 5-10-? mg hver 4. Time (30 – 60 - ? mg) Scopolamin Dødsralling, sekret, ileus 0.3-0.6 mg inntil x 4 (0.6 – 2.5 mg) Haloperidol Haldol Kvalme, forvirring 0.5 – 2.5 mg x 2 ( 1 – 5 mg) Midazolam Dormicum Panikk, angst, uro 2.5 – 5 mg inntil x 4-6 (5 – 10 - ? mg)

Palliativ plan Ved livstruende komplikasjoner skal pasienten ikke reanimeres/ innlegges på sykehus (se journalnotat) Datter Elisabeth skal kontaktes Ring legen (mobilnummer) Kontinuerlig tilsyn Butterfly Ved smerte eller dyspnoe: 10 mg morfin sc. Ved dødsralling: 0.3 – 0.6 mg scopolamin sc. Feber: 1g Novalgin sc. Ved panikk, angst, uro: 5 mg Dormicum sc. Gjenta dosering om behov

Når palliativ plan? Døende pasient Irreversibel, livstruende sykdom 3. infarkt eller akutt hjertesvikt Tiltagende, irreversibel resp.insuff Pasienten er ”mett av dage” Døden er et godt/ et bedre alternativ enn livet Vil pasienten dø i løpet av neste måneder?

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Pasient og pårørende – ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Håp? Uten helse: I dag: Optimal helse Yrke og arbeid Sosial integrasjon Å bli sett Å være elsket Ikke lide unødig Meningen med livet? En god dag Å dø med verdighet Å bli savnet I dag: Yrke og arbeid Betale regninger Karriere Lykke Helse Ferie Å komme hjem At våre barn har det bra

Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp.

Håp Håp er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, men bevisstheten om at noe har mening, uavhengig av hvordan det ender. Vaclav Havel

Etikk og Kommunikasjonstrappe Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Pasient og pårørende – ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

Når pasienten dør…. Evaluering av den siste tiden/ dødsfallet Rutiner og ritualer Møte med pårørende Ettersamtaler (drama, konflikter, behov) Tre minutter i rommet Minnestund Vi tenker på deg i dag…….