Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum

Hva er Klinisk IKT-forum? Representanter fra hver helseregion med særskilt bakgrunn i helseinformatikk Medlemmer: Leder: Dr.med. Arild Faxvaag, overlege St.Olavs Hospital og leder, Norsk senter for EPJ (NSEP) Dr.med. Hallvard Lærum, IKT-avdelingen, Oslo Universitetssykehus Arnt Ole Ree, lege og sjefsrådgiver eHelseavdelingen, RHF Helse Sør-Øst Rune Pedersen, sykepleier, Helse Nord RHF Andreas Hering, sykepleier, seksjonsleder Helse Vest IKT Wenche P. Dehli, sykepleier, klinikkleder kir.klinikk Innlandet Sykehus Kjell Ingar Bjørnstad, overlege anestesiavdelingen, Østfold sykehus Bente S.Nedrebø, sykepleier, Gruppeleder Systemansvarlige, Helse Bergen Sigurd Røtnes, lege og avd.direktør, Helsedirektoratet Er rådgivende overfor NIKT prosjekteierforum AD-møtet (direktører i de regionale helseforetakene) Utformer prosjektforslag og er styringsgruppe for prosjektene, for eksempel: tiltak 39, Termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer tiltak 41, Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT Har tidligere publisert ”Prosesstøttende EPJ: Bakgrunn, definisjon og målsetninger” (2008)

Muligheter i bedre EPJ

Prosesstøtte Å bruke protokoller Bestilling av undersøkelser Konkret plan for utredning og behandling Booking av timer (rtg, poliklinikk, etc.) Henvisning til andre spesialister

Prosesstøtte Å bruke protokoller

Prosesstøtte Støtte for samarbeid Lettere å se den samme informasjonen under diskusjoner Lettere å diskutere med kollegaer ved andre institusjoner Lettere å fordele oppgaver i team, og sørge for at de blir gjennomført

Prosesstøtte Støtte for mobilt arbeid

Prosesstøtte Strukturering av informasjon Noen opplysninger kommer ferdig strukturert Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. Noen opplysninger kommer ferdig strukturert Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter Eks. fravær av gjenkjennbare felter for normalt/unormalt/usikker tolkning Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv Eks. målinger ved manuell klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Strukturering er et potensielt tidssluk (1) Funksjonaliteten må være rask og presis, Må kun anvendes på informasjon som senere skal gjenbrukes. Noen opplysninger kommer ferdig strukturert Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. Noen opplysninger kommer ferdig strukturert Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. Glasgow Coma Scale (GCS), Montgomery-Aasberg Depression Rate Score (MADRS), Edmonton Symptom Assessment score (ESAS), Scoring av almentilstand (ECOG) (1) Kushniruk, A W, D R Kaufman, V L Patel, Y Lévesque, and P Lottin. “Assessment of a Computerized Patient Record System: a Cognitive Approach to Evaluating Medical Technology.” M.D. Computing: Computers in Medical Practice 13, no. 5 (October 1996): 406–415.

Muligheter med strukturering Oversikt og trender for en pasient

Muligheter med strukturering Kvalitetsregistre For en diagnose eller tilstand For en seksjon eller avdeling

Muligheter med strukturering Forskning og undervisning Pasientundervisning: Enklere tilgang på pasientinformasjon Studentundervisning: Enklere å finne pasientkasus egnet for undervisning. Forskning: Gjenbruk av (anonymisert) strukturert informasjon fra pasientjournalen Forskning: Finne pasienter egnet for inklusjon i studier

Muligheter med strukturering Støtte til å ta riktige beslutninger Ikke bestille den samme undersøkelsen når en identisk akkurat er sendt laboratoriet Ikke bestille MR på pasienter med implantater som reagerer på magnetisme Unngå å forskrive medikamenter pasienten er allergisk mot Også via kryssallergier Være bevisst om man må velge å kombinere legemidler som har uheldige interaksjoner Men styre unna hvis man kan Få tips om tenkelige differensialdiagnoser om man står fast

Elementer i en handlingsplan Hovedaktiviteter En plan for standardisering av klinisk innhold Kunnskapsbasert pasientplanlegging Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring Strukturering og gjenbruk av pasientopplysninger Styrket mobilitet og delt virkelighet Sideaktiviteter Bedre kommunikasjon mellom organisasjoner Oppbygging av beslutningsstøtte Virkemidler for lettere og bedre informasjonssikkerhet Formidling av ”best practice” metodikk for innføring og organisasjonsendring

Hovedaktivitet En plan for standardisering av klinisk innhold Sørge for evaluering av kandidater til tverrfaglig norsk standard for klinisk innhold Sikre faglig forankret valg av norske standarder Sikre prioritering, finansiering og bestilling av systemendringer fra RHF'ene Legge til rette for testing systemenes bruk av standardene Sikre videreutvikling av valgt standard i norsk regi

Forutsetninger Hva må standardiseres? Journal- og dokumentstruktur En felles generisk dokumentform letter utveksling av informasjon Dokumenttyper angir innholdet, men trenger vi over 3000? Kliniske variabler inkl. lab, symptomer og anamnese Målinger, observasjoner og symptomer Sykehistorie Entydig struktur av alle typer laboratoriesvar og radiologi Struktur av sammenstillinger/utvalg Legemidler Tidligere sykdommer, diagnoser og kontakter Sosiale forhold Kritisk informasjon (CAVE/Allergier) Protokoller og behandlingslinjer Format og logisk språk Innhold: tidspunkt, rekkefølge, beslutningspunkter Plan, faser, behandlingsmål, resultat, tiltak, oppgaver Med mer… 3000 dokumenttyper i Siemens DocuLive ved OUS Dokumenttyper: Ny standard, for eksempel skille ut dokumenttype fra tilgangsstyring, profesjon, spesialitet, problemstilling, behandlingstype med mer. Kan bygge på LOINC document ontology

Hovedaktivitet Kunnskapsbasert pasientplanlegging Knytning av pasientdokumentasjon og kunnskapskilde Utvikling av gjenbrukbare bestillingspakker Støtte av pasientforløp i en organisasjon Summariske behandlingslinjer Detaljerte behandlingslinjer Støtte av pasientforløp over flere organisasjoner Knytning av pasientdokumentasjon og kunnskapskilde Etablere stabile kilder for protokoller Velge struktur for protokoller Utvikling av gjenbrukbare bestillingspakker Sørge for valg av nasjonale innholdsstandarder der det ikke er implementert Sørge for komplett utvalg elektronisk rekvirering og formidling av supplerende us. i kliniske IKT-systemer Sette krav til kliniske IKT-systemer Summariske behandlingslinjer i en organisasjon Avklare begreper om roller og faser i behandlingslinjer Beskrive og demonstrere funksjonalitet for overordnet planlegging Detaljerte behandlingslinjer i en organisasjon Beskrive og demonstrere funksjonalitet for planlegging og oppgavekoordinering Beskrive og demonstrere bruk av eksekverbare lokale protokoller Summariske behandlingslinjer som involverer flere organisasjoner Avklare roller i samhandlingskjedene Beskrive og demonstrere mekanisme for å dele informasjon om status og fremdrift mellom samarbeidende organisasjoner Forankre foreslått mekanisme hos Helsedirektoratet/kjernejournal-prosjektet Detaljerte behandlingslinjer som involverer flere organisasjoner Beskrive og demonstrere bruk av eksekverbare behandlingslinjer med flere organisasjoner Etablere mekanismer for å utveksle strukturert informasjon neste aktør trenger

Hovedaktivitet Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring Felles verktøy for utvikling, lagring og deling av skjema og informasjonssammenstillinger Utvikling av metoder for valg og bruk av skjema Utvikling av metoder for avlevering av strukturert info til kvalitetsregistre Inkludert funksjoner for dialog mellom partene

Hovedaktivitet Strukturering og gjenbruk av pasientopplysninger Utvikling av metoder for å strukturere informasjon ved dokumentasjon Strukturering av spontant registrert informasjon (notater) Integrering av strukturert dokumentasjon med fritekst Integrering av multimedia med annen dokumentasjon Utvikling av metoder for å vedlikeholde gjenbrukbare lister Legemidler og annen behandling Tidligere sykdommer Sosialt og funksjonsevne Familieanamnese og genetiske sykdommer Utvikling av metoder for å velge ut, presentere og gjenbruke pasientopplysninger Levende oppsummeringer og status presens Gjenbruk av dokumentasjon og kommunikasjon Utvalg tilpasset situasjon og problemstilling

Hovedaktivitet Styrket mobilitet og delt virkelighet Mobile løsninger Utrede tekniske og funksjonelle krav Innhente erfaringer med eksisterende løsninger ”Delt virkelighet” Evaluering og kostnadsestimater Identifisere aktuell teknologi og sørge for at den blir prøvd ut Innhente teknologiens krav til implementering og vedlikehold Innføring Bidra til at det inngås regionale eller nasjonale rammeavtaler med leverandører Arbeide for prioritering av innkjøps- og innføringsprosjekter for mobile løsninger

Sideaktiviteter 1 av 2 Oppbygging av beslutningsstøtte Identifisere de mest aktuelle områdene for beslutningsstøtte Sikre innholdsstandarder beslutningsstøtten skal bygge på Sikre tildeling av ansvar for vedlikehold av strukturert kunnskap Sørge for prioritering, finansiering og bestilling av funksjonalitet i EPJ fra RHF'ene Virkemidler for lettere og bedre informasjonssikkerhet Legge til rette for universell autentisering Utnytte prosesstøtte til mer presis autorisering Legge bedre til rette for tilgang på tvers Identifisere mer brukervennlige teknologier for autentisering og registrering av brukernærvær

Sideaktiviteter 2 av 2 Bedre kommunikasjon mellom organisasjoner Utrede svakheter og mangler i eksisterende kommunikasjonskanaler, og deres konsekvenser Formidle og forankre funn hos brukerorganisasjoner, RHF og systemeiere Formidling av ”best practice” metodikk for innføring og organisasjonsendring Utredning av erfaringer med ulike metoder for IKT-innføring Utvikle felles anbefalt metodikk med estimat av ressursbehov Formidle og forankre metodikk hos systemeiere

Oppsummering Klinisk IKT-forum har til hensikt å bidra til å realisere visjonene i rapporten om prosesstøttende EPJ Realisering krever omfattende tiltak på flere områder, og vil ta tid (7-12 år) Endring av funksjonalitet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Vi trenger prosjektdeltakere! Fortrinnsvis klinikere