Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den? Aksel Hagen (aksel.hagen@oppland.org) – med god hjelp fra Morten Wasstøl (morten.wasstol@md.dep.no) FRAMTIDAS VELFERDSSAMFUNN 1.-2. november, Nova konferanse og hotell, Trondheim

Oppgaver / diskusjon – i tillegg til spørsmål og utrop undervegs Er det noe i den nye loven som SV lokalt kan si var en seier for sitt arbeid? Hvordan kan loven brukes før den trer i kraft? Prioritér en sak lokalt / regionalt der nye verktøy i loven kan brukes av oss SVere

Om lov og rett – om makt og politikk Juss er ingen ”eksakt vitenskap” En lovtekst viser intensjoner og muligheter, i tillegg til ”lov og rett” Strevet – arbeidet – kampen om å gi lovtekst vettug/sosialistisk mening vil måtte fortsette, med fornyet glød og engasjement En god lovtekst er i beste fall en halv seier, et godt utgangspunkt

Planlegging – politikk – retorikk: Noen knagger å henge refleksjoner på Fra ”å ha rett” til ”å få rett” Fra ”analyse og beslutning” til ”skapende mening / kunnskap i handling” Idealet bør kunne være Å prate hverandre gode, kraften i den gode formulering Dialog = å prate gjennom hverandre, ikke med hverandre Den gode balansen mellom det representative og det deltakende demokratiet: Gjensidig styrke hverandre

Loven med alle de gode politiske intensjonene – speiler tidsånden Bærekraft Samordning – helhet Fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial, kulturell utvikling Åpenhet Medvirkning – medbestemmelse Universell utforming Samfunnsmessige behov Jordressurser Kvaliteter i landskap Samisk kultur Gode bomiljøer Motvirke helseforskjeller, kriminalitet Klimahensyn, samfunnssikkerhet Barn og unge

Viktigste endringer i plandelen av plan- og bygningsloven – slik Morten ser det Første hovedopprydding på over 20 år Større konkurranse om arealene krever bedre og mer helhetlig planlegging Klima viktig del av ny lov Bedre virkemidler for sikring av natur og friluftshensyn AH: Planstrategi! “Samfunnet planlegger samfunnet” - “av og for folket”

Nye elementer i plandelen av loven Planstrategier – ”Dagsorden” Planprogram – ”en plan for planlegginga” Handlingsplaner – ”Ikke bare svulstig, uforpliktende prat” Planbeskrivelse og konsekvensutredninger – ”Ved høring beskrive mål og mening med planen” og konsekvenser… Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser – ”Risikosamfunnet”? Planregister – ”Orden i planpapirene” Felles planleggingsoppgaver – ”Der alle 3 forvaltningsområder har et planansvar” Regionalt planforum – ”Samhandling på kryss av og på tross av grenser” Planstrategier som definerer hva som er planutfordringene og hvilke planoppgaver som skal gjennomføres Planprogram som gjør rede for formålet med et konkret planarbeid, planprosess og medvirkningsopplegg Handlingsplaner skal utarbeides for samfunnsdelen av planene Planbeskrivelse og konsekvensutredninger blir en del av planarbeidet Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser blir et krav ved utarbeiding av arealplaner Felles planleggingsoppgaver samarbeidsopplegg hvor statlig myndighet kan overta arbeidet med planforslag Regionalt planforum arena for felles drøfting av planspørsmål i et fylke

Oppgaver og hensyn i planleggingen – ny paragraf, 3.1. Utfyller formålsparagrafen: Paragrafen vil ha betydning ved ”tolkningen av loven” Gjør loven til et godt politisk intensjonsinstrument: Loven har fortsatt et dominerende fokus på areal – miljø, men det er nok ”samfunnsplanleggingstekst” til å gjøre den til vår samfunnsplanleggingslov nr. 1 Husk: Planlegging = politikkutvikling!

Statlige planretningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Hvert 4. år Konfeksjon eller skreddersøm? Hva med lokale og regionale forventninger til staten? Statlige planretningslinjer – ”skal legges til grunn for …” Statlige planbestemmelser – ”inntil 10 år legge ned forbud mot…” Statlig arealplan

Regional planlegging Regional planstrategi – ”kampen om dagsorden” Regionale planer m/handlingsprogram – ”der stat – fylke og kommune møtes til felles planarbeid”? Regional planbestemmelse Interkommunale planer – fra ”kommuner i kamp” til ”kommuner i samarbeid”

Planstrategi – Hurra! Vil kunne vitalisere den regionale planlegginga ved at den forutsetter at Kommuner Fylkeskommuner Regional stat, og Nasjonal stat i langt sterkere grad enn tidligere skal møtes i felles og forpliktende planprosesser. Både kommunene og fylkeskommunene skal i løpet av 1. år av valgperioden utarbeide en planstrategi

Regional planstrategi Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Langsiktige utviklingsmuligheter Spørsmål/tema som skal tas opp gjennom planlegging Hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Rett fokus, takk!  

Regional plan Hel region, delområder eller tema Overkommuneplan eller ”der stat – fylke – kommune møtes til felles innsats”? Handlingsprogram – fra plan til handling, fra prat til …. Kan pålegges av regjeringa § 8-1

Poenger mht den overordnede arealplanlegginga: Sikring av natur og friluftsliv, og styrket jordvern Statlig innstramming i strandsonevernet Sikring av fjellområder med villrein Mulighet for å etablere nye bymarker Bruk av hensynssoner for å fremme frilufts- og naturinteresser Bruk av regional planbestemmelse for å etablere jordverngrenser Staten kan fryse arealbruk

Regional planbestemmelse Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse

Kommunal planlegging Kommunal planstrategi – som bl.a. skal bestemme behovet for videre planlegging… Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel (og kommunedelplaner / temaplaner / sektorplaner…) Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering

Kommuneplanens arealdel Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til Omfatter: 5 hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles noe Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål 6 typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Forsvaret. Landbruks-,(reindrifts-), natur- og friluftsformål. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner Sikrings, støy- og faresoner (etter nærmere angivelse) Sone med særlige krav til infrastruktur med nærmere angivelse. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, med nærmere angivelse. Sone hvor areal båndlegges i inntil 4 år med adgang til 4 års forlengelse i påvente av vedtak etter særlov, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Sone for omforming og fornyelse. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer

Hensynsoner – 11.8 Sikrings-, støy- og faresoner Sone med særlige krav til infrastruktur Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer

Bestemmelser til reguleringsplan Gir nye hjemler for å ivareta bl.a.: Miljøhensyn Tilrettelegging for vannbåren varme Hensynet til universell utforming Trafikkregulering hva som skal være offentlig formål § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12–5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 19

Strandsonen langs sjø Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen opprettholdes Unntakene fjernes, men kommunene kan vedta bestemmelser om at oppføring av anlegg for å ivareta landbruk, reindrift og fiske mv. skal være tillatt 100-metersgrensen for utbygging opprettholdes i planer som ikke angir annen byggegrense

Innsigelse Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørte statlig og regionalt organ Andre kommuner Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og næringsliv Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i løpet av de siste 10 årene Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere Manglende deltagelse i planprosessen Mekling og avgjørelse av departementet Dagens ordning lovfestes Kongen avgjør hvem som skal være mekler

Dispensasjon – nye bestemmelser Begrunnelse ”Særlige grunner” utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ

Klimaplanlegging- Kommunedelplaner for klima og energi. AH: Helhet + utvikling: ”Alt henger i sammen med alt” Krav om vannbåren varme Etablering av hovednett for kollektivtrafikk Fortetting i sentrum, kollektivknutepunket og viktige kollektivakser Mindre parkering gir høyere kollektivandel

Oppgaver / diskusjon Er det noe i den nye loven som SV lokalt kan si var en seier for sitt arbeid? Hvordan kan loven brukes før den trer i kraft? Prioritér en sak lokalt / regionalt der nye verktøy i loven kan brukes av oss SVere