Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel Kulturminnerådgiver Kari Torp Larsen 12.12.2013 Foto: Peter Hamlin

Kunnskapen om kulturminnene En forutsetning for å ta vare på kulturminnene gjennom arealplanleggingen er at de er kjent, registrert og definert som kulturminner. Dette er ofte ikke tilfelle.

← Plan- og bygningsloven → Bygningsmassen etter i hvilken grad verneverdige bygninger er identifisert og gitt et vern: Fredete bygninger Verneverdige bygninger gitt vern gjennom regulering til bevaring Verneverdige bygninger kartlagt og vedtatt i kommunal plan med fokus på kulturminner Verneverdige bygninger kartlagt Bygninger ikke kartlagt – inkludert potensielt verneverdige og frednings- verdige bygninger Kulturminneloven ← Plan- og bygningsloven →

Det er plan- og bygningsloven som er den viktigste verneloven / «kulturminneloven» og kommunen som plan- og bygningsmyndighet som er den viktigste kulturminnemyndigheten! Det er kommunen som har myndighet til å gi kulturminnene et formelt vern Pbl omfatter alle kulturminner Kulturminneloven omfatter kun et lite fåtall Kulturminne er viktige for lokalsamfunnet!

Hvordan er kommunene i Nordland rustet til å ta dette ansvaret? Situasjonen på landsbasis: Situasjonen i Nordland: Ca. 200 kommuner har utarbeidet egen kulturminneplan (og flere startet igangsetting i 2013) 2011: 103 kommuner hadde knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse. 1 kommune har kommunedelplan for kulturminner (Rana, 2002) Noen av bykommunene har temakart/ temaplan for kulturminner dom en del av kommunedelplan for sentrumsområder (Bodø, Narvik, Svolvær) 1 kommune har egen kulturminnekonsulent (Bodø)

Det er et nasjonalt uttrykt ønske om at kommunene skal utarbeide egne kulturminneplaner Mål: •90 % av landets kommuner skal ha rapportert planer med særlig fokus på kulturminner i løpet av 2017. Planene skal være vedtatt senere enn 2005. Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer skal sikres i arealplaner, og legges inn i relevante registre. •Alle kommuner skal selv ha, eller ha tilgang til, nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne ivareta sitt kulturminneansvar

Hensynssoner Fredete kulturminner: Vises som hensynssone d), båndlagt område. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder Det er spesielt viktig å vise omtanke for de fredete kulturminnenes omgivelser! 11-8 d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.

Hensynssoner forts.. Kulturminner/kulturmiljøer som er regulert til bevaring/hensynssone bevaring: Andre kjente/viktige kulturminner og kulturmiljøer som bør/kan vises som henyssoner type c): Listeførte kirker Kulturminner listet opp i nasjonale oversikter over verneverdige anlegg (for eksempel Riksantikvarens NB!-register, statlige landsverneplaner). Kulturmiljøer registrert som regionalt/nasjonalt viktige i fylkeskommunens regionale registreringer («Kulturminneplan for Lofoten», Kulturminner på Sør-Helgeland». Viktige lokale kulturminner.   Kan/bør, men må ikke vises som hensynssoner for bevaring av kulturmiljø (henynssone c). Kan eventuelt klargjøres at gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (hensynssone f)). Kulturmiljøer som planlegges/skal reguleres til bevaring i reguleringsplan markeres som båndlagt (hensynssone d).     11-8 c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.

Bestemmelser Fra overordnete målsettinger til konkrete føringer for konkrete områder eller kulturminnetyper. Kommuneplanens arealdel kan være mer eller mindre detaljert – fra grovmasket til en plan som er så detaljert at den nærmest tilsvarer en reguleringsplan.   → Generelle bestemmelser om bevaring kan også knyttes til konkrete hensynssoner → eller til bestemte kulturminnetyper Generelle bestemmelser   § 11-9 Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø,

Bestemmelser forts.. Muligheter for (detaljerte) bestemmelser gir kommunene et potensielt godt styringsverktøy → ikke lenger nødvendig å gå veien om en reguleringsplan for å sikre kulturminneinteressene. → bl.a. er det mulig å sikre seg hjemmel for å nekte riving av verneverdige kulturminner gjennom generelle bestemmelser etter § 11-9 nr. 7. Eksempler på bestemmelser til ulike typer planer ligger på www.riksantikvaren.no (Eksempelsamling: Bestemmelser til arealplaner – revidert versjon 2013).  http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Arealplanlegging/Plan-_og_bygningsloven/   Ved manglende oversikt over kulturminnene og derav manglende muligheter til å definere hensynssoner: → Bør gis generelle bestemmelser som signaliserer en generell målsetting om å ta vare på kommunens kulturminneverdier. → Gi gjerne klar beskjed om at man pr. i dag ikke har oversikt over verneverdige kulturminner, og at temaet vil bli vurdert i den enkelte plan- og byggesak.

Kulturminner i Nordland