Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet Seniorrådgiver Einar Lund

Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling – sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle de sosiale og økonomiske kjennetegn ved vårt samfunn som støtter opp under arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke fellesskapsløsningene og bidra til at samfunnets samlede verdier overlates til kommende generasjoner i like god eller bedre stand enn vi overtok dem. Delmål universell utforming Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Norges strategi for bærekraftig utvikling. FIN 2008 (Nasjonalbudsjettet) Godkjent i Odelstinget juni 2008. Trer i kraft 2009 Det tar utgangspunkt i Planlovutvalgets forslag Det er gjort endringer både i lovstruktur og innhold etter høringen av NOU 2003:14 Senere lovendringer er innarbeidet.

Plan- og bygningsloven - formål Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene Departementet har ved utformingen av bestemmelsen, og vurderingen av de mange forskjellige syn og interesser som må tas i den sammenheng, lagt vekt på at mange høringsinstanser støtter Bygningslovutvalgets syn om at bestemmelsen bør være overordnet, kortfattet og konsis samtidig som den angir de viktigste prinsippene om lovens formål og de mest sentrale og nye hensyn som skal vektlegges særskilt. Loven skal for det første være en lov om bred samfunnsplanlegging som også omfatter arealplanlegging og arealstyring. Videre skal loven omfatte systemet for søknad og godkjenning av tiltak i form av bygninger, anlegg, arealbruk, opprettelse av eiendom mv. Lovens formålbestemmelse er etter departementets lovforslag også en overordnet angivelse av lovens saklige virkeområde sammen med bestemmelsen om oppgaver og hensyn i planleggingen. Innholdsmessig videreføres gjeldende formål i den nye bestemmelsen, samtidig som noen nye hensyn og funksjoner blir nevnt uttrykkelig eller gjort tydeligere. Loven skal være et grunnlag for å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven har et vidt virkeområde og siktemål, og det er grunnleggende at samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling skal bygge på et bredt bærekraftperspektiv. Forslaget til formålsbestemmelse gjør det også klart at planlegging etter loven fortsatt skal være et virkemiddel for å bidra til samordning av forskjellige myndigheters oppgaver, og dessuten gi et beslutningsgrunnlag for både bruk og vern av arealer og andre ressurser. Samtidig sies nå uttrykkelig at byggesaksbehandling skal sikre at tiltak som settes i verk blir i samsvar med de reglene som er gitt i og i medhold av loven. Det vil si at loven gjør det klart at byggesaksbehandlingen også er et virkemiddel for å følge opp og sikre gjennomføringen av vedtatte arealplaner. Åpenhet, informasjon og deltakelse er viktig av hensyn til rettssikkerheten for den enkelte. Det er synliggjort i loven at langsiktige og helhetlige løsninger skal legges til grunn for avveininger, og at de forventede konsekvensene av valg som gjøres gjennom planen både skal vurderes og beskrives. Dette er viktig for å sikre åpenhet, informasjon og kvalitativt gode planprosesser og planer. Det er også viktig for å kunne dokumentere, begrunne og etterprøve de beslutninger som treffes i medhold av loven. Både Planlovutvalget, Bygningslovutvalget og Syseutvalget har i sine lovutredninger på noe forskjellig måte gått inn for at den nye loven skal løfte fram hensynet til tilgjengelighet for alle og universell utforming av omgivelsene. Strategien universell utforming skal være overordnet fastlagt i lovens formål og skal inngå både i samfunnsplanleggingen, arealdisponeringen og i behandlingen av de enkelte byggetiltak. Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenlige livs- og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende, og videreføres i formålsbestemmelsen. Også hensynet til estetisk god utforming av arealer, bygninger og miljø går fortsatt fram av loven, siden dette er hensyn som over tid har grunnleggende betydning for utformingen av et kvalitativt godt og bærekraftig samfunn.

Universell utforming Helhetsstrategi for utforming og planlegging - med utgangspunkt i menneskets funksjonskrav - bygger på et rettighets- og likeverdperspektiv - i så stor utstrekning som mulig Løsningen skal være likestilt i bruk i grunnutformingen - for alle brukergrupper uten kompenserende tiltak - inkludere andre viktige hensyn - i så stor utstrekning som mulig I motsetning til likhets- og normidealer hos Leonardo da Vinci 700 – 800 000 har en eller annen varig funksjonsnedsettelse eller har det over lengre tid. Eldre er spesielt utsatt over dårlig tilrettelegging. Eldre gruppen er stekt voksende, er mer aktive (samfunnsdeltakelse, reising, turisme), stiller større krav. Bedre samfunnsøkonomi og privatøkonomi: Større krav og forventninger til kvalitet i det offentlige rom, estetikk og funksjonalitet, og til boliger og service. Minsker avstanden mellom forestillinger om kostbar tilrettelegging og nødvendig kvalitetsheving i byggeri og område utforming. Vanetenkning og kategorisering Bevegelseshemmede (ikke bare rullestolsbrukere), Synshemmede (ikke bare blinde, men også blending, svake kontraster, dårlig lys, fysisk arbeidsmiljø) Eksempel: den gjennomsiktige glassdøren og det gjennomsiktige sidefeltet Hørselshemmede (ikke bare døve, men også støyutsatte, ulik hørsel, fysisk arbeidsmiljø) Forståelsesproblemer (fra demens til lett dysleksi) Eksempel: Forvirrende gatebilde, løsfotreklamer, lysende og blinkende skilt Miljøhemning (ikke bare allergikere, men også astmatikere, lungesyke, nedsatt immunforsvar, skadelige stoffer, fysiks arbeidsmiljø) Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universal Design The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA Universell utforming. Statens råd for funksjonshemmede 1997 Universal Design / User Oriented Design / Design for all / Inclusive design / Design för alla / Design for alle Universell utforming (SRFF 1997) - God og bærekraftig definisjon som passet norske forhold - Reflektere den internasjonale forståelsen av ideologien Definisjon som allerede er lagt til grunn i lovverk – innenfor høyere utdanning. 4

Tidsfrister for universell utforming DTL §10 og §11 Nye bygg og uteområder DTL § 10: Plikt til universell utforming av, anlegg. 1. januar 2008. Oppfølging skjer i ny plan- og bygningslov (PBL). Kommunal planlegging. Planbestemmelser. Tekniske forskrifter. Eksisterende bygninger og anlegg Forskriftshjemmel i pbl. Gradvis og prioritert tilnærming for ulike bygningskategorier. Kommunal planlegging. IKT DTL § 11. 2011 for ny IKT. 2021 for eks. IKT Nye transportmidler Krav om universell utforming til i regelverket for transport. Lovgivning En rekke lover og forskrifter er allerede styrket Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov (DTL) Ny plan- og bygningslov (plandel og bygningsdel) Ny teknisk forskrift (TEK) med universell utforming Ny RPR for universell utforming Nye forskrifter innen IKT og transport Andre tiltak Initiativ på alle samfunnsområder, blant annet Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet Nasjonal transportplan 2010-2019

Universell utforming og kommunal planlegging Utnytte handlingsrommet som planmyndighet (pbl som prosesslov) Utnytte ressurser ved tverrsektorielt samarbeid (pbl som sektorovergripende) Finne løsninger sammen med innbyggerne (pbl som medvirkningsarena) Dialog med statlige og fylkeskommunale myndigheter om muligheter og begrensninger (pbl som møteplass mellom kommune, fylke og stat) 6

Stedsforming

Strategier for universell utforming i eksisterende områder Områdemodell Definerte områder etter demografiske kriterier Kommunal planlegging. Knutepunktmodell Reiseknutepunkter obg sentrale områder med et tyngdepunkt av offentlig og privat sørvis. Reisekjedemodell Infrastrukturbasert. Transportmidler, reiseveg og tilknytninger. Nasjonale og regionale virkemidler. (NTP) Kategorimodellen Bygningskategoriutvalg. Forskrifter til PBL. Kommunal planlegging

UU-soner i byer – område/knutepunkt Trondheim Stavanger Drammen Skien Notodden MD arbeidet flere år med enkeltprosjekter vedr. UU i by – men behov for å sette prosjektene inn i en helhet UU-sentrumsone: område med god tilgjengelighet for alle, tilknyttet kollektivsystem, lett og trygt å gå og sykle, lettfattet informasjon, belysning, ledelinjer Pilotprosjekter i 5 byer for å prøve ut nye løsninger, virkemidler og arbeidsformer bl.a. Trondheim og Stavanger God politisk forankring organisasjoner deltar partnerskap off-privat MD bidrar til nettverks- bygging og formidling 9

Nye elementer i plandelen av loven Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Felles planleggingsoppgaver Regionalt planforum Planstrategier som definerer hva som er planutfordringene og hvilke planoppgaver som skal gjennomføres Planprogram som gjør rede for formålet med et konkret planarbeid, planprosess og medvirkningsopplegg Handlingsplaner skal utarbeides for samfunnsdelen av planene Planbeskrivelse og konsekvensutredninger blir en del av planarbeidet Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser blir et krav ved utarbeiding av arealplaner Felles planleggingsoppgaver samarbeidsopplegg hvor statlig myndighet kan overta arbeidet med planforslag Regionalt planforum arena for felles drøfting av planspørsmål i et fylke

Medvirkning Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Minst ett eksemplar av planforslaget skal være lett tilgjengelig for alle, slik at hvem som helst kan sette seg inn i forslaget. Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. § 5-1 § 11-14 § 12-8

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming – formål Sikre at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal: gi holdepunkter for tolkninger og avveininger etter plan- og bygningsloven for å nå det nasjonale mål for universell utforming i punkt 1 klargjøre det offentliges ansvar for at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all arealplanlegging stimulere til arealplanlegging som ivaretar universell utforming og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål

Ulike utfordringer – tilpasset situasjon Loven skal kunne brukes for kommuner med ulike planutfordringer Løsning: Kommunene kan selv tilpasse planinnholdet ut fra plansituasjonen Planleggingen skal være målrettet og relevant i forhold til de utfordringene samfunnet står overfor til enhver tid. Det skal ikke planlegges mer enn nødvendig, og planene må ikke være mer omfattende og virke mer bindende enn det formålet tilsier. Det kommunale arealplansystemet er utformet slik at det sikrer, men også begrenses til, det som er de nødvendige samfunnsmessige føringene for hvordan arealene skal disponeres. Det betyr at loven må ha de nødvendige virkemidler og krav for å kunne håndtere komplekse situasjoner, samtidig som planer kan gjøres enklere der planutfordringene er oversiktlige og mindre sammensatt. Dette medfører at kravene til utforming av en arealplan i en kommune med lite utbyggingspress kan være vesentlig enklere enn til en plan i en presskommune. Det er en viss lempning av kravet i Planlovutvalgets forslag om at det alltid skal foreligge reguleringsplan før bygging i byggeområder. Der det er gitt bestemmelser som avklarer nødvendige rammer og forutsetninger kan mindre tiltak gjennomføres uten reguleringsplan.

Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Område- regulering ”Grovmasket” Detalj- regulering ”Detaljert” Kommunedelplaner Gjennomføring

Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 3.7.3 Nærmere om arealformål i arealdelen, jf. § 9‑7 Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Der det er nødvendig for å sikre detaljert og grundig planprosess, skal det gis bestemmelser om plankrav etter kapittel VII eller VIII for arealformålene. For konkrete kommentarer til de enkelte arealformålene, vises det til lovmotivene til § 9‑7, og for hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer vises det til lovmotivene til § 9‑9. 3.7.4 Hensynssoner – § 9‑8 Mens arealformål angir den konkrete funksjonen eller bruken på et areal, skal betingelsene for denne bruken i form av særlige hensyn eller restriksjoner, angis som hensynssoner. Begrunnelsen for dette er at dagens system der formål og hensyn er blandet sammen, gir behov for svært mange underkategorier. Ved at hensynssoner kan angis som en skravur uavhengig av arealformålet, kan det også knyttes entydige bestemmelser til disse sonene, som gjelder uansett formål. Dette vil sikre at for eksempel et viktig kulturminneområde vil kunne synliggjøres både innenfor og utenfor arealformålet bebyggelse og anlegg, og at det også kan knyttes plankrav for bestemte typer virksomhet til et slikt. Mange kommuneplaner viser i dag ulike interesser på plankartet, men dagens lov hjemler gjør det ikke mulig å knytte mer forpliktende bestemmelser til disse sonene. En av intensjonene med hensynssonene er å få til bedre kobling mellom ulike myndigheter og forvaltningsregimer, som kan omfatte samme areal og derfor må ses i sammenheng. Kommuneplanen bør gi oversikt over de ulike arealbindinger og bestemmelser som gjelder, og som innbyggerne må forholde seg til. Særlig viktig vil det være å samordne de områdene der kommunen selv er forvaltningsmyndighet. For konkrete kommentarer til de enkelte hensynssonene, vises til lovmotivene til § 9‑8. I motivene til § 9‑9 kommenteres hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene nærmere. Slike bestemmelser kan blant annet omhandle krav om område- eller detaljplan, miljøkvalitet og funksjonskrav, forbud mot eller påbud om teknisk infrastruktur, tiltak mot fare eller miljørisiko, offentlige formål, felles arealer og felles planlegging.

Kommunal planlegging Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Hovedelementene i forslaget er: Kommunal planstrategi som har til formål å vurdere de viktigste planutfordringene kommunen står overfor knyttet til utvikling av kommunesamfunn og langsiktig arealbruk og hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategien vil bidra til å målrette kommunens planarbeid og gjøre at planarbeidet ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Kommuneplan som har til formål å gi de overordnede styringssignalene og rammene for arbeidet innenfor ulike sektorer og utarbeiding av reguleringsplaner. En samlet kommuneplan skal ha en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel for hele kommunens areal. Reguleringsplan som skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Innenfor det kommunale arealplansystemet er den viktigste endringen at Planlovutvalgets forslag om områdeplan ikke er videreført som foreslått, slik at lovforslaget nå omfatter to arealplantyper: kommuneplanens arealdel og reguleringsplan.

Kommunal planstrategi Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. En viktig begrunnelse for forslaget er at kommunepolitikerne skal kunne gjøre seg kjent med kommuneplanen som styringsverktøy og ta stilling til om de ønsker endringer i de mål og strategier som er nedfelt i planen. Gjennomgangen skal omfatte både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt eventuelle kommunedelplaner. Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø, drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling), vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres helt eller delvis. Det betyr at innholdet av strategien vil være forskjellig fra kommune til kommune. Dersom kommunen vedtar å gå videre med revisjon av kommuneplanen, vil planprosessen kunne gå direkte videre fra vedtak av kommunal planstrategi. Dersom situasjonen er oversiktlig, kan planstrategien gis et innhold og en behandling som tilfredsstiller kravene til planprogram for kommuneplanen. Strategien må i slike tilfeller følge behandlingsreglene for planprogram i bestemmelsene om kommuneplan. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien. Planstrategien kan revideres i løpet av perioden etter behov. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom en revisjon av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det samme gjelder når nye planforslag vil innebære en endring av de strategiske valgene som er gjort i planstrategien. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere.

Kommuneplanens samfunnsdel Omfatter: Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommunedelplaner for temaer med handlingsdel som revideres årlig. Formål: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen. Samfunnsdelen er sentral som premiss-setter for andre deler av den kommunale planleggingen. Den langsiktige arealstrategien vil være en viktig premiss for samfunnsdelen fordi den har betydning for utviklingen av samfunnstjenestene i kommunen. Den skal sikre at kommunens arealplanlegging og øvrige virksomhet trekker i samme retning. V Ved å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understrekes det at handlingsprogrammet ikke er en selvstendig planoppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Det gjelder ikke bare kommunens egne tiltak, men også avtaler som inngås med offentlige organer og private aktører. Det er forutsatt at handlingsdelen rulleres årlig, slik at kommunestyret får anledning til å følge med på hvordan kommuneplanen følges opp og om det er behov for endringer. Det kan være hensiktsmessig å integrere arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Slik samordning forutsetter at kravene til planlegging både i plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves, herunder at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor økonomiske rammer.

Reguleringsbestemmelser Det kan gis bestemmelser til både arealformål og hensynssoner, bl.a.: utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan

Midlertidig båndlegging Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige plan-bestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional plan-bestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommune-planens arealdel Reguleringsplan