Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne BOKMÅL Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne – gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 Påbygging

1945–1965 - Utviklingen i perioden var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste.   - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring. Påbygging

Arbeiderpartiregjeringer - Politisk makt og innflytelse var sentralisert.   - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren. Påbygging

Industrisamfunnets glansdager - Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert.   - Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser. - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet. - Trygge arbeidsplasser og livslange yrker. - 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950–1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter. Påbygging

På vei mot velferdsstaten Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder:   - fattigdom - sykdom - arbeidsløshet - uvitenhet - dårlige boforhold Påbygging

- I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. Resultat: - Mange nye lover.   - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste. Påbygging

Husmødrene - Husmødrenes glansdager.   - En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet. Påbygging

Norge inn i NATO i 1949 - Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side.   - Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA. Påbygging

Kritikk av NATO - Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter.   - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO-tilpasningen: - Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.   - Ingen atomvåpen på norsk jord.   - Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.   - Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for Hammerfest. Påbygging

Opprør og olje - Kritikk av en altfor ensrettet skole, ønske om mer kritisk tenkning i skolen.   - Protest mot atomvåpen på norsk jord. - Protest mot USAs krigføring i Asia. - Økende protest mot NATO. - Misnøye med lukkede politiske maktmiljøer og byråkrati. - Kritikk av ensidig økonomisk vekst. - Advarsler om miljøødeleggelser: - lokal forurensning   - inngrep i uberørt natur   - globale klimaproblemer Påbygging

EF-kamp - Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC: - bred folkelig bevegelse - distriktspolitikk og politisk venstreside - Europabevegelsen: - feste i byer og på Østlandet Påbygging

Kritikk av kjønnsrollemønsteret   - En ny kvinnebevegelse. - Kamp for like rettigheter. - Kamp mot undertrykkende kjønnsroller. Påbygging

Oljeeventyret - 1970: Storfunn av olje i Nordsjøen.   - 1975: Storproduksjonen av olje og gass i gang. - Staten ville sikre nasjonal kontroll med oljeinntekter og oljeindustri. - Målet var at mest mulig av oljen skulle ilandføres i Norge og gi arbeid og utvikling her. - I Norge, mer enn andre steder i Vesten, skapte oljevirksomheten offentlig velferd, ikke bare privat velstand. - Norge ble etter hvert ledende innenfor oljeteknologi til havs. - I årene 1973–1975 var det oljekrise og økonomiske nedgangstider ute, men norsk økonomi var likevel i sterk vekst. Påbygging

Liberalisering og individualisme - Personlig frihet fra moralisme og formynderi.   - Krav om frihet for kapitalen. - Nyliberalisme. - Høyrebølge. - Færre regler og monopoler. Påbygging

Kreditt, kjøpefest og ny forbrukskultur - Kredittrestriksjoner ble fjernet.   - Forbruket ble viktigst for identitet og selvbilde. - Boligmarkedet liberalisert. - Dyrere boliger. Påbygging

Gjeldskrise og arbeidsledighet - Oljeprisene falt i 1986.   - Børsene sank i 1987. - Liknet på krisen i mellomkrigstida. - Gikk hardest utover de unge. - Bankene vaklet. Påbygging

Nei til EU i 1994 - Mange av de samme argumentene som i 1972.   - Nytt nei ved folkeavstemning. - EØS-avtalen trådte i kraft 1994. Påbygging