JUS100 Dag 2 14.09.09

Dagens program Retten i praksis Kort om skjønnsutøvelse Rettskildelære Generelt om regelanvendelse Litt teknikk for løsning av praktiske oppgaver Kort om skjønnsutøvelse Rettskildelære Behovet for tolkning Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

Retten i praksis

Retten i praksis Hva vil det si å bruke jus i praksis? Klare å finne fram til lovtekster og andre kilder Forstå hvordan dette skal tolkes (metoden) Forstå hvordan reglene skal brukes i en konkret virkelig sak Formidle din forståelse på en overbevisende måte Mer om dette på forelesning om eksamensteknikk

Regelanvendelse Bruk av regler er en konfliktløsningsmåte Bygger på gjeldende rett Ikke betydning hva sympati, moralsyn eller politisk syn tilsier Konflikten må løses – Dommeren kan ikke si: ”Vet ikke” Det gjelder å finne den rette regelen Skaff deg oversikt over saken Finn fram til den juridiske problemstillingen – glem annen støy Let etter den regelen som har ”riktig rettsfølge” Eks: Vil man sage ned naboens tre leter man etter den regelen som gir adgang til akkurat det Det er i neste fase det sjekkes hvilke vilkår som må oppfylles

Regelanvendelsens tre ledd X  Y A = X A  Y Fase 1: Tolkning Man skal finne meningsinnholdet i regelen Regelen kan bestå av flere lovtekster som må kobles sammen Fase 2: Bevisbedømmelse Finne ut hva fakta i saken virkelig er Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker Fase 3: Subsumsjon Summere beviste fakta inn under regelen Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til.

Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6” Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar Ta så for deg et vilkår om gangen Si presist hvor vilkåret finnes. Eks: fvl. § 6,1 bokstav e Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer: § 6,1 bokstav e, tredje punktum Skriv nøkkelordene i loven som sitat. Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

Finne fram i loven: Andre ledd Noter Første ledd Lov av 20 des. 1974 Nr 73 Første ledd Nummer 1, første punktum Andre ledd Noter

Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Noen begreper i loven bygger på andre Begreper må behandles i riktig rekkefølge Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2: Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”? Vedtak? Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …? Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

Praktisk oppgaveløsning: Bevisbedømmelse I virkeligheten Ofte tvil om hva som er sant Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting Reglene om bevis kan avgjøre hele saken På eksamen Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at ...” Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Ferdigtolket regel møter faktum Regelen står klar Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger Vær presis Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK” Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen Eks: … ”Grensen er klart overskredet” Trekker en konklusjon Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Flere vilkår? Ett vilkår om gangen På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest” Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt Boes haketeknikk s. 67 -68 Lag din egen standardmal for dette Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan sage ned naboens tre” Dette er din ”dom”

Praktisk oppgaveløsning: Et eksempel www.tauboll.no/jus100 Dokumenter – Praktisk oppgave nr 1

Skjønnsutøvelse

Kort om skjønnsutøvelse Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren Forvaltningen trenger fleksibilitet Forvaltningsskjønn Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold Tilpassning til politiske og økonomiske rammer Domstolene trenger fleksibilitet Domstolsskjønn Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

Kort om skjønnsutøvelse Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse Visse vilkår for at friheten kan brukes Grenser for hvordan friheten kan brukes Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS ... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

Rettskildelære

Rettskildelære: Regler om hvordan man tolker regler Hvor kommer disse reglene fra? Ikke vedtatt av Storting eller regjering Ikke en logisk følge av naturretten Deskriptive normer Hvordan pleier Høyesterett å gå fram? Analysere deres dommer ”Vi gjør det slik som de flinkeste…”

Rettskildelære: Hovedtrekk Relevans Hvilke kilder og argumenter er det lovlig å legge vekt på? Eks: Loven er OK – ikke avisen Slutning Hva er meningsinnholdet i denne kilden? Eks: Hva betyr egentlig ”multebærland i Tromsø Stift”? Vekt Hvor mye vekt kan vi legge på denne kilden? Eks: En dom fra Høyesterett teller som regel mer enn Stortingsmelding

Rettskildelære: Relevante rettskilder Relevans Slutning vekt Rettskildelære: Relevante rettskilder Vanlig gruppering: Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Privates praksis Juridisk teori Reelle hensyn Lovgivers formål

Behovet for tolkning

Behovet for tolkning av lovtekst Språklig uklarhet Flytende ordgrense, fast kjerne Hva er et ”skip”? 10 fot, 30 fot, 100 fot... ”By”? Oslo, Bodø, Alvdal, Ås, Hemsedal Tvetydighet ”sats” – Er det noe man bruker på hoppkanten, trykkeriet eller i hjemmebrentproduksjonen? Grammatisk uklarhet Hva når regelen gjelder ”hest og hund som går løs” ?

Behovet for tolkning av lovtekst Loven skal dekke et stort antall tilfeller Kan ikke spesifisere reglene i minste detalj Vegtrafikkloven 18.juni 1965 nr. 4 § 3 Loven skal gjelde i lang tid Må ha en utviklingsdyktig form LOV 1996-12-20 nr 106: Lov om tomtefeste: ”Krav i lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.” mail, webskjema, chat, sms, mms ++

Behovet for tolkning av lovtekst Lovgiver kan bevisst overlate et skjønn til dommeren eller forvaltningen Kompliserte rettsområder Eks: erstatningsrett, avtalerett Forvaltningens styringsfrihet Eks: asylsøknader, byggesaker Rettslige standarder Normens innhold skal kunne forandre seg Markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 § 1

Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

Slutning fra lovens ordlyd Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse Alminnelig språkbruk Forutberegnelighet for vanlige borgere Konteksten påvirker Fagterminologi tolkes av fagfolk Gamle lover må leses med oldefars briller Grl. § 100 og § 105 Teksten må leses i sammenheng Overskrifter, definisjonsregler

Språklig forståelse i faglig kontekst Vannressursloven § 44 (2): ”en grunnvannsforekomst” Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn Hydrologisk definisjon av grunnvannsmagasin : geologisk formasjon som kan lagre og transportere tilstrekkelige vannmengder til å være signifikant i det hydrologiske kretsløp SOSI standard - versjon 2.2 Kan være en brønn (punkt), kildeutspring eller avgrensing av et grunnvannsmagasin. vanndirektivets definisjon er alle forekomster der en kan ta ut en vannmengde større enn 10 m3/dag. SFT rapport: De fleste steder i Norge vil det være mulig å ta ut en slik mengde fra en brønn. Skottland har lignende forhold som Norge og har bestemt at en skal ta utgangspunkt i at hele Skottland er å betrakte som en grunnvannsforekomst Økonomisk lønnsomhet: Kan på sikt flytte avgrensningen pga ny teknikk, men eierinteressen er jo av økonomisk art + Influensområde: NIVA: Ved uttak av grunnvann vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område: Et influensområde . (Varierer med pumpingen – RTH uheldig) (Økonomisk relevant ++) Tilsigsområde : et landareal eller et hydrogeologisk område som fører vann til kilden. Kalles ofte infiltrasjonsområde.

Ordlyden må leses i sammenheng Eksempel: Habilitet i konsesjonsbehandling Kan du behandle en søknad fra et søskenbarn? Forvaltningsloven av 10. feb. 1967 § 6 Første ledd: ”slekt … så nær som søsken” Andre ledd: ”særegne forhold” Markerer en viss terskel – spesielle forhold Konteksten setter rammer for vurderingen Relevante momenter må gjelde ”tilliten” til upartiskhet Eksemplene i loven gir en viss veiledning

Hvordan analysere en dom fra Høyesterett Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering ”Jeg er kommet til … ” Førstvoterendes syn Evt. dissenterende syn Avstemning Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker: Forarbeidene NOU Ot.prp. Innst. O For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til