Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket? Theresa Wilberg

Hva er vitenskap? Naturvitenskapelig tradisjon Objektiv kunnskap Fysisk natur og naturens lover Årsaksforklaringer Teorier basert på observasjoner og eksperimenter Forskeren som nøytral observatør Humanvitenskapelig tradisjon Utforskning av mennesker og samfunn Teori basert på forståelse, fortolkning og mening Forskeren er ikke nøytral, men en del av den kulturelle kontekst

Diverse aviser våren 2012: ”psykiatri er ingen eksakt vitenskap” Karterud, S. The group self. R. Skelton (ed). The Edinburgh International Encyclopaedia of Psychoanalysis. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006. versus Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. Nettverkets forskning: et bredere vitenskapsbegrep enn det naturvitenskapelige

Verdens største database for pasienter med personlighetsforstyrrelse Pr 2010: Kort-tids (ca 18 uker) intensiv dagbehandling Ca. 4500 pasienter Ca. 1400 ett-års undersøkelser Ca. 400 5-års undersøkelser Poliklinisk viderebehandling (gruppebasert) Ca 1900 viderebehandlingsperioder Nye data om poliklinisk kombinert gruppe- og individualterapi Ca 60 vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift basert på data fra nettverket I tillegg mange kommentarartikler, bokkapitler og bøker fra personer i nettverket

En forutsetning er at vi kan måle noe relativt pålitelig Må ta høyde for at det vi måler er en kombinasjon av subjektive og objektive forhold Geir: unik kompetanse på psykometri - vurdering av måleinstrumenter ! Karterud S, Pedersen G, Løvdahl H, Friis S. Global assessment of functioning - split version. Background and scoring guidelines. Psychiatric clinic, Ullevaal university hospital, Oslo, 1998. Pedersen G, Hagtvet KA & Karterud S. (2007). Generalizability studies of the Global assessment of functioning (GAF) - Split version. Comprehensive Psychiatry. 48, 88– 94. Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. Pedersen G (2002). Norsk revidert versjon av Inventory of Interpersonal Problems – Circumplex (IIP-C). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39(1), 25-34.

En forutsetning er at det vi måler er meningsfulle begreper Diagnoser som prototype kategorier? Prototyper er ”begreper” som virkelige personer kan ligne i større eller mindre grad I motsetning til klassiske kategorier Kombinerer en dimensjonal og kategoriell tilnærming til diagnoser Empirisk undersøkelse av diagnosenes prototype validitet har vært et viktig prosjekt i Nettverket

Validitet av PF- diagnoser Johansen M, Karterud S, Pedersen G, Gude T, Falkum E (2004). An investigation of the prototype validity of the borderline DSM-IV criteria. Acta Psyciatrica Scandinavica, 109: 289-298. Gude T, Karterud S, Pedersen G, Falkum E. (2006). The quality of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition dependent personality disorder prototype. Comprehensive Psychiatry, 47(6):456-62. Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. (2006). An investigation of the validity of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition avoidant personality disorder construct as a prototype category and the psychometric properties of the diagnostic criteria. Comprehensive Psychiatry, 47(5):376-83. Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2008) . The Quality of the DSM-IV Obsessive-Compulsive Personality Disorder Construct as a Prototype Category. Journal of Nervous & Mental Disease, 196(6), 446-455. Falkum E, Pedersen G & Karterud S (2009). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, paranoid personality disorder diagnosis: a unitary or a two-dimensional construct? Comprehansive Psychiatry, 50(6), 533-541. Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2007) The relationship between avoidant personality disorder and social phobia. Comprehensive Psychiatry, 48(4), 348-356. Wilberg T, Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2008). A study of patients with personality disorder not otherwise specified. Comprehensive Psychiatry, 49(5), 460-468. Karterud S, Øyen M & Pedersen G (2011). Validity aspects of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, narcissistic personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 52(5), 517–526. Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2012). Some suggestions for the DSM-5 schizotypal personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 53(4): 341-349.

Noen Resultater basert på over 2000 pasienter i Nettverket: Enkelte diagnoser har god prototypisk validitet: Feks Borderline, Unnvikende, Enkelte kan forbedres gjennom endring av kriteriene: Feks Tvangspreget Enkelte har mer tvilsom validitet og bør utgå som diagnostisk kategori: Feks Histrionisk Diagnosene omfatter ofte flere dimensjoner, feks: Borderline: relasjonsproblemer, affekt- og atferdsmessig dysregulering Avhengig: opplevelse av inkompetanse og dysfunksjonell tilknytning Schizotyp: Kognitiv perseptuell og underlig eksentrisk Tvangspreget: Perfeksjonisme og aggresjon Publikasjonene: konkrete anbefalinger til DSM-V ang. overordnet validitet, underliggende dimensjoner og forslag til endringer på kriterienivå

Svært relevant for DSM-V DSM-V: diskusjon om hvilke PF som fortjener å opprettholdes som diagnostiske kategorier og hvilke som kun representerer mer uavhengige personlighetsdimensjoner DSM-V: beholder 6 av 1o kategorier: borderline, unnvikende, tvangspreget, schizotyp, antisosial og narsissistisk ”kamp” om narsissistisk åpen versus skult narsissisme

Forestående revisjon av ICD, ICD-11: Sigmund i kommitéen APA, Washington 2004, møte om forskningsagendaen for DSM-V: Nettverket representert som en av få europeiske deltagere Forestående revisjon av ICD, ICD-11: Sigmund i kommitéen Personer i Nettverket ofte spurt om kommentarer, feks ”Complex cases” i Personality and Mental Health Hummelen B (2010). Commentary Treatment of borderline personality disorder with schizotypal traits by Cesare Maffei. Personality and Mental Health, 4, 229-232 Karterud, S. Comments on Avoidant PD. Personality and Mental Health, In press. Karterud S (2012). Commentary: Comments on personality disorders with over-regulation of emotions and poor self-reflectivity. Personality and Mental Health, 6, 167–169 (DOI 10.1002/pmh.1196). Karterud, S. Commentary on Narcissistic Personality Disorder, Journal of Personality and Mental Health, 2011, 5: 235-237 Wilberg T & Karterud S (2008). Treatment of obsessive compulsive disorder in the context of an avoidant personality disorder. Commentary. Journal of Personality and Mental Health, 2, 110-112.

Det internasjonale forskersamfunnet? Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket? Viktig for hvem? Det internasjonale forskersamfunnet? Rangeringen av vitenskapelig tidsskrift Siteringsfrekvens Klinikere og helsetjenesten? Fint hvis det kan kombineres - men ikke så enkelt Nettverket et eksempel på at går an å kombinere god forskning og klinisk relevans ”Festtalene”: forbilledlig Men - drar ikke de store forskningsbevilgningene Avhengig av at sykehusene legger til rette – gode erfaringer

Beskrivelser av Behandlingsprogrammer Feks: Johns S & Karterud S (2004). Guidelines for art group therapy as part of day treatment program for patients with personality disorders. Group Analysis, 37(3): 419-432. Karterud S & Urnes Ø (2004). Short-term day treatment programs for personality disorders. What is the optimal composistion? Nordic Journal of Psychiatry, 58(3): 243-249. Karterud S, Pedersen G (2004). Short-term day dospital treatment for personality disorders: Benefits of the therapeutic components. Therapeutic Communities, 25(1): 43-54. Karterud S, Vaglum S, Friis S, Irion T, Johns S, Vaglum P. Day Hospital Therapeutic Community Treatment for Patients with Personality Disorders. An Empirical Evaluation of the Containment Function. J Nerv Ment Dis 1992;180:238-43. Halsteinli V, Karterud S & Pedersen G (2008). When costs count: The impact of staff size, skill mix and treatment intensity on patient outcome for psychotherapeutic day treatment programmes. Health Policy, 86(2-3), 255–265.

Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling Karterud et al., (2003). Day hospital treatment of patients with personality disorders. Experiences from a Norwegian treatment research network. Journal of Personality Disorders, 17(2), 173-193. Wilberg et al. (2003). Outpatient group psychotherapy following day treatment of patients with personality disorders. Journal of Personality Disorders, 17(6), 510-521. Hummelen, B., Wilberg, T., Karterud S. (2007) Interviews of female patients with borderline personality disorder who dropped out of group treatment. International Journal of Group Psychotherapy. 57(1), 67-91. Leirvåg H, Pedersen G & Karterud S (2010). Long-term continuation treatment after short-term day treatment of female patients with severe personality disorders: Body awareness group therapy versus psychodynamic group therapy. Nordic Journal of Psychiatry, 64(2), 115-122.

behandlingsforløp i naturalistiske studier Dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk gruppeterapi: God effekt av det kombinerte programmet Størst bedring i dagavdelingsfasen Liten bedring i poliklinisk gruppeterapi Pasienter rapporterer at overgangen fra dagavdeling til poliklinisk gruppe er vanskelig Viderebehandling i kroppsbevissthetsgruppe kan ha vel så god effekt som dynamisk gruppeterapi Tidligere forestillinger utfordres?

Ullevål Personlgihetsprosjekt - UPP Randomisert behandlingsstudie Eksperimentgruppen Kontrollgruppen Baseline Dagavd. 18 weeks Poliklinisk individual terapi Ingen instruksjoner mht teknikk, lengde eller intensittet 8 mnd Poliklinisk komb.beh 18 mnd Gruppe inntil 4 år Individual inntil 2,5 år 3 år 6 år

UPP – Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2009). Psychotherapy for personality disorders: Short-term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy – a randomized controlled study. European Psychiatry, 24(2), 71-78. Utnevnt til ”årets artikkel” av Peter Tyrer. Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2010). Psychotherapy for Personality Disorders: 18 Months' Follow-Up of the Ullevål Personality Project. Journal of Personality Disorders, 24(2), 188–203. Gullestad F, Wilberg T, Johansen M, Urnes Ø, Karterud S. Is treatment in a day hospital step-down program superior to outpatient individual psychotherapy for patients with personality disorders? - Results from a randomized clinical trial comparing different modalities. Psychotherapy Research , I trykken Gullestad, F., et al. Mentalization as moderator of effect of psychotherapeutic treatment for patients with personality disorders. Psychotherapy Research, I trykken. Kvarstein E, Arnevik E, Halsteinli V, Gullestad FS, Karterud S, Wilberg T. Psychotherapy for personality disorders: Health service costs and three year outcome in a randomizedcontrolled trial. Innsendt

Kontrollgruppen signifikant bedre psykososial funksjon etter 3 år – Betydningen av bedre vitenskapelig metode – forberedt på overraskelser ? Ikke forskjeller etter 8 mnd mellom de som fikk dagavdelingsbehandling og de som ble henvist til privatpraksis Ikke forskjell i behandlingseffekt mellom eksperiment og kontrollgruppe etter 18 mnd Kontrollgruppen signifikant bedre psykososial funksjon etter 3 år – men særlig pasienter med lav mentaliseringsevne (RF) som har dårligere utbytte av kombinasjonsbehandlingen unnvikende pasienter hadde dårligere forløp av psykososial funksjon i eksperimentbehandlingen Like store helsetjenestekostnader i begge grupper Eksperimentbehandlingen dyrere, men kontrollgruppen bruker mer av andre tjenester

Endring i psykososial funksjon – GAF A significant moderator effect (p<0.01), indicating that the treatment effect was significantly different for patients with high and low RF. Patients with low RF improved significantly more when treated in the outpatient group. Patients with high RF did equally well in both treatment conditions.

” What works for whom?” Nettverket nærmer seg forsiktig disse vitenskapelig og klinisk viktige spørsmålene Stor variasjon i forløp av GAF over 5 år (Kvarstein & Karterud 2012). Vet lite om hva som predikerer forløpet Egenskaper ved pasienten, ved behandlingen, behandlingsprosesser Hva er de avgjørende trekkene ved pasienten vi skal se etter? Type og grad av mentaliseringssvikt? Type personlighetspatologi? Hvordan skreddersy behandlingen? Annen form for gruppeterapi?

Hvordan få til gode behandlingsprosesser? Tema motoverføring Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G, Friis S. (2007). An empirical study of countertransference reactions toward patients with personality disorders. Comprehensive Psychiatry, 48, 225– 230. Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. (2008). Specific Personality Traits Evoke Different Countertransference Reactions: An Empirical Study. Journal of Nervous and Mental disease, 196(9), 702-708. Rossberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. Psychiatric symptoms and countertransference feelings: An empirical investigation. Psychiatry Research, in press.

Strengere vitenskapelig metodekrav for fremtidig behandlingsforskning Behandlingsmanualer Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert terapi (MBT) og MBT vurderingsskala. Versjon individualterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2010. Karterud, S, Bateman, A. manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Gyldendal Akademisk, I trykken. Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert psykoedukativ gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011

Nettverket Gratulerer med jubileet ! En fasinerende utvikling av vitenskapelig og klinisk betydningsfull forskning Et dugnadsarbeid alle har grunn til å være stolte av Gratulerer med jubileet !