Vildanden

Hvorfor lese Ibsen? dannelse ’evig’ tematikk permanent undring avansert tekstforståelse og fordypning i mangefasetterte tekster kulturforvaltning; nasjonale og internasjonale forpliktelser styrke norsklæreridentiteten

Bio-bibliografi biografiske data hele forfatterskapet mellom 1850 og 1899 så godt som utelukkende dramaer (noen få dikt) i Norge før 1864 i Tyskland og Italia fra 1864 til 1891 tilbake i Norge fra 1891

Bio-bibliografi verkfortegnelse 1850 – 1864: historiske dramaer 1864 – 1873: idédramaer 1877 – 1899: samtidsdramaer 4 realistiske dramaer (1877 – 1882) 4 psykologiske dramaer (1884 – 1890) 4 symbolske dramaer (1892 – 1899)

Innholdet i forfatterskapet 1 ”Bergmanden” – et programdikt? Hammerslagene, både i tekst og rytme Det evig gjentakende i det rytmiske og i rimene Det tunge trokéiske Lete i den mørke dybden, ikke i den lyse høyden Er Ibsen selv en ”Bergmand”?

Innholdet i forfatterskapet 2 like mye filosofi som diktning valg og ansvar fortiden som innhenter oss konfrontasjon med våre tidligere handlinger sosialt fall/sosial stigning menneskelig fall/menneskelig stigning maskespill, tildekking avdekking, avkledning ytre, prektig fasade vs. bakenforliggende elendighet ”STUK”-motivet (jfr. Herman Bangs roman) drifter (kjærlighet, erotikk, sosial anseelse, rikdom, makt) eksistensielle kriser løgn vs. sannhet brikker som én etter én faller på plass relasjoner som er vevd i hverandre NB: Denne lista er på ingen måte uttømmende! Den kan lett gjøres mye lengre – og faktisk også kortere: Temaene er ofte vevd i hverandre i store ”temakretser”, og alltid dreier det seg om valg og ansvar.

Den endelige fasiten? Lag på lag av mening Ingen personer er bærere av Ibsens meninger Paradokser og selvmotsigelser Dr. Relling: ”Mens jeg husker det, herr Werle junior, - brug ikke det udenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.” (Vildanden, 5. akt) Eksempler på ”andre” lesninger: Nora – en egoist? Dr. Stockman – et forstokket stabeist? Ellida Wangel – den mest tragiske av alle?

Ibsens dramatiske teknikk etter 1877 in medias res retrospektiv teknikk (tilbakeskuende) fører til: kompresjon og konsentrasjon og sterk intensitet konsentrasjon også i: replikker (ingen replikk er overflødig) persongalleri scenehenvisninger scenens utstyr titteskapsteateret avdekkingsteknikken (avsløringsteknikken, avkledningsteknikken) fra den franske klassiske dramatradisjonen: tidens, stedets og handlingens enhet den femdelte komposisjonen (eksposisjon, knute, krise, peripeti, avslutning)

Nivåene på regibemerkningene (sceneanvisningene) NIVÅ 1 (ved innledningen til hver akt) (I grosserer Werles hus. Kostbart og bekvemt indrettet arbejdsværelse; bogskabe og stoppede møbler; skrivebord med papirer og protokoller midt på gulvet; tændte lamper med grønne skærme, således at værelset er dæmpet belyst. Åben fløjdør med fratrukne forhæng på bagvæggen. Indenfor sés en stor elegant stue, stærkt oplyst af lamper og armstager. Foran til højre i arbejdsværelset fører en liden tapetdør ind til kontorerne. Foran til venstre en kamin med glødende kul i, og længere tilbage en dobbeltdør til spisesalen.) NIVÅ 2 (ved innledningen til hver akt + ved viktige sceneskift inne i akten) (Grossererens tjener, Pettersen, i livré, og lejetjener Jensen, i sort, sætter tilrette i arbejdsværelset. I den større stue går to-tre andre lejetjenere omkring, ordner og tænder flere lys. Inde fra spisesalen høres summende samtale og latter af mange stemmer; der bankes med kniven på et glas; stilhed indtræder; en skåltale holdes; bravoråb og så atter summende samtale.) NIVÅ 3 (knyttet til enkeltpersoners replikker) GROSSERER WERLE (dæmpet og forstemt). Jeg tror ikke nogen la' mærke til det, Gregers. GREGERS (ser på ham). Hvilket? WERLE. La' ikke du heller mærke til det? GREGERS. Hvad skulde jeg lægge mærke til? WERLE. Vi var tretten til bords. GREGERS. Så? Var vi tretten? WERLE (med et blik mod Hjalmar Ekdal). Vi er ellers altid vant til at være tolv. (til de øvrige.) Vær så artig, mine herrer!

Andre uttrykksmåter enn de verbale i skuespillet etter Morten Nøjgaard: ”Litteraturens univers”, Odense 1976 Lyd Språklyd (uttale, intonasjon, lydstyrke osv.) Ikke-språklig lyd (ekspressive uttrykk, musikk, reallyd) Scenerom Personer (maskering, kostymer) Gjenstander (kulisser, sceneinteriør) Bevegelse Personer (gruppering, gester, minespill, handlinger f. eks. dans) Gjenstander (flytting) Lys Farver Lys som romskapende element

De tre tidsaksene Spilt tid: den tiden handlingen i dramaet strekker seg over (i Ibsens samtidstidsdramaer er dette fra ¾ døgn til et par døgn Oppførelsestid: den tiden det tar å oppføre dramaet som skuespill (I Ibsens samtidsdramaer er dette som regel 2-3 timer) Presentert tid: den tiden vi får vite noe om (med Ibsens retrospektive teknikk blir dette ofte mange år)

Det klassiske dramaets spenningskurve Eksposisjon: presentasjon av personer, miljø og konfliktstoff Knute: motsetningene møtes og det oppstår en konflikt Krise: konflikten tilspisses og én av interessemotsetningene synes å stå overfor et nederlag Peripeti: tilsynelatende løsning, uventet omslag som gir konflikten ny dreining, den definitive konfrontasjon av interessene utsettes, er det mulighet for kompromiss? Avslutning: en slags gjentakelse av krisen men denne gang løses konflikten, motsetningsforholdet oppheves eller blir definitivt.

De tre enheter (delvis etter Aristoteles) Handlingens enhet: Forløpet skal være sterkt konsentrert om én eneste handlingslinje eller konflikt Tidens enhet: spilletiden må være høyst 24 timer Stedets enhet: handlingen må foregå på ett bestemt sted

Personkarakteristikker i Vildanden Hjalmar Gregers Gamle Ekdal Hedvig Gina Relling

Tema- og motivkretser Vildanden Lyset Loftet Livsløgnen Rettskaffenhetsfeber Tilbedelsesdelirium Den ideale fordring