”Globalisering og byer” SGO 3100 – høst 2003 Per Gunnar Røe

Forelesningens innhold •Begrepet globalisering •Globaliserende prosesser •Globaliseringens betydning for byenes rolle •Kritikk av hypotesene om de globale byenes rolle

Begrepet globalisering •McGrew (1992): ”…the multiplicity of linkages and interconnections between the states and societies which make up the modern world system. It describes the process by which events, decisions, and activities in one part of the world can come to have significant consequences for individuals and communities in quite distant parts of the globe”.

To dimensjoner (McGrew 1992): •Økt rekkevidde og utstrekking av politiske og sosiale aktiviteter •Økt intensitet eller dybde i interaksjonene, sammenknytningene og den gjensidig avhengigheten mellom land og samfunn som utgjør verdenssamfunnet

Ulike tilnærminger til globalisering (Harvey 2000) •Som en prosess (årsaker og drivkrefter) •Som en betingelse (for eksempel for bedrifters strategiske beslutninger) •Som et politisk prosjekt (for eksempel økonomisk liberalistisk politikk)

Ulike former for globalisering •Sosial globalisering: Økt mobilitet og migrasjon, sammen med økt kommunikasjon •Kulturell globalisering: Homogenisering (moter og trender) og framveksten av hybride kulturer (kulturelle ”nisjer”) •Politisk globalisering: Økningen i antall internasjonale organisasjoner, nedbygging av nasjonalstatene og endrede betingelser for byplanlegging •Økonomisk globalisering: Økt internasjonal handel og funksjonell integrasjon, endrede lokaliseringsmønstre og framveksten av nye kommunikasjonsinfrastrukturer

Sentrale endringsprosesser i globaliseringen (Harvey 2000) 1.Deregulering av økonomien (begynte i USA på 1970-tallet) 2.Teknologisk endring og produktinnovasjon og -diffusjon 3.Informasjonsrevolusjonen og framveksten av et dematerialisert ”cyberspace” der en del transaksjoner foregår 4.Økt mobilitet og reduserte transportkostnader

Økonomisk globalisering •Reduserte barrierer mot den frie bevegelsen av varer og tjenester •Geografisk spredning av økonomiske aktiviteter (industriproduksjon flytter til utviklingsland, mens tjenesteproduksjon flytter til forstedene) •Territoriell sentralisering av toppledelse og styringsfunksjoner (i clustere av svært spesialiserte aktiviteter basert på tilgang til privilegert informasjon: finansielle tjenester, spesialiserte forretningstjenester avhengig av ansikt-til-ansikt kontakt, media-tjenster ol.)

Den territorielle sentraliseringen (Sassen 1998) •Det trengs sentrale steder der ”globaliseringsarbeidet” blir gjort •Informasjonsnæringen krever fysisk infrastruktur og strategiske noder med en hyperkonsentrasjon av fasiliteter •Selv de mest avanserte informasjonsvirksomhetene har arbeidsprosesser, eller arbeidere, maskiner og bygninger som er mer stedbundne enn det forestillingen om informasjonsøkonomien tyder på

Byene som produksjonssteder for dagens ledende sektorer •Høy tetthet i bykjernen er et romlig uttrykk for dette •Det er også resentraliseringen av slike virksomheter i større byområder heller enn en universell spredning •IKT gjør det mulig å spre aktiviteter og nødvendiggjør samtidig agglomerasjonen av sentraliserende aktiviteter

Strategiske steder og globale byer •Sammenbinding av større internasjonale og forretningssentra •Økt intensitet i transaksjonene •Framveksten av et transnasjonalt bysystem •De globale byene frakobles regioner/nasjoner •Økt ulikhet mellom byer og i byer

Storbyene som sentra for nye kulturer og identitetsformer •Transnasjonaliseringen av arbeidskraft •Framveksten av en dominant selskapskultur •Utviklingen av en mengde andre kulturer

Forholdet mellom territorium og mennesker endres raskere •Tid/rom-sammentrekning •Endring i båndene (sosiale, kulturelle og økonomiske) mellom mennesker og steder •Nye former for identitetsdannelser (mindre knyttet til nasjonalstaten eller lokalsamfunn og i større grad transnasjonale) •Reterritorialiseringen av lokale subkulturer (for eksempel blant innvandrere i Oslo)

Om å gjøre krav på byen •De nye bybrukerne: Internasjonale forretningsfolk •De nye bybrukerne gjør store krav på byen (flyplasser, forretningsområder, luksushoteller og restauranter) •På den andre siden dem som bruker (politisk) vold for å gjøre krav på byen •Intensiverte forskjeller når det gjelder representasjonene til ulike gruppers krav

Sassens konklusjoner (1998): •Globalisering genererer motsetningsfylte byrom •Globale byer konsentrerer en uforholdsmessig stor andel av global selskapsmakt •Globale byer konsentrerer også en uforholdsmessig stor andel svakerestilte •Denne samtidige tilstedeværelsen har skjedd mens økonomien er globalisert, byer i økende grad er blitt strategiske for global kapital og marginaliserte mennesker/grupper har begynt å gjøre krav på byen

Kritikk av dagens byteori (Storper 1997) 1.Byen som maskin for global finanskapital 2.Byen som maskin for multinasjonale selskaper 3.Byen som maskin for informasjonsbehandling 4.Byen som maskin for fleksible input- output strukturer, eller den ”postfordistiske” byen

Byen som maskin for global finanskapital •Den globale byen sies å være en todelt by, men Storper (1997) mener denne teorien har svakheter •Teorien har problemer knyttet til måling, ”bevis” og begrepsliggjøring •Teorien generaliserer utfra et lite antall case

Storpers kritikk av ”global/dual city”-teorien •Veksten i finans og avanserte servicenæringer er et generelt fenomen og ikke et byspesifikt •Den globale betydningen gjelder ikke bare de tre store (de globale) byene •Det skjer ikke en polarisering, men en generell økning i inntektsnivå •Den romlige fordelingen av innvandrere og fattige er ikke så knyttet til de avanserte tjenestenæringene eller til de største byene •Lite kan sies om generelle urbaniseringsprosesser utfra en teori om de tre store

Byen som maskin for multinasjonale selskaper •Det dannes et globalt hierarki av storbyer •På toppen av hierarkiet er ”verdensbyene”, som er de transnasjonale selskapers valg for ledelses- og styringsfunksjoner •Disse overnasjonale aktørene bestemmer dermed hvordan dagens byvekst tar form •Byenes arealbrukspolitikk skreddersys de transnasjonale selskapenes behov

Storpers kritikk av ”World city”-teorien •Det foreligger intet bevis for at de transnasjonale selskapene utgjør noen særlig del av byveksten eller at de er vekstmotorer for storbyvekst •Selskapenes lokaliseringsbeslutninger har heller ikke endret eksisterende nasjonale byhierarkier •Selv i byer som London er størstedelen av bedriftene og de ansatte britiske •De store byene, verdensbyene, er viktigere nasjonalt enn internasjonalt og har sin posisjon pga. sin nasjonale posisjon •Teorien bidrar lite til å forklare byvekst

Byen som maskin for informasjonsbehandling •Castells ”Informational city” er en manifestasjon av informasjonssamfunnet •Han ser informasjon som råmaterialet (uavhengig av rommet) for økonomiske prosesser •Den teknologiske revolusjonen følger med en service-transformasjon •Verdensøkonomien transformeres fra stedenes rom til strømmenes rom (”geografiens død”) •Det vokser fram en ny informasjonselite

Storpers kritikk av ”the informational city” •At kunnskap er en sentral faktor er ikke noe nytt •Kunnskapens organisering og romlighet er svært forskjellig fra informasjonens (den er ikke friksjonsløs og er mer organisert) •Globaliseringen tillegges for stor vekt og benyttes i for stor grad til å lese utviklingstrekkene i dagens byer (overdrivelse av endringenes revolusjonerende trekk) •En del av de byspesifikke utviklingstrekkene Castells begrunner med informasjonssamfunnets framvekst er ikke riktige (for eksempel at informasjonsarbeidere tar over for ansikt-til-ansikt interaksjoner)

Byen som en maskin for fleksibel produksjon 1.En transaksjonskostnadsteori for den postfordistiske byen bygget opp av virksomheter som trenger fleksibilitet og får det gjennom agglomerasjon 2.En annen agglomerasjonsteori går ut over enkeltsektorer og sier at makroøkonomisk ustabilitet har betydning for et bredt spekter av tjenester 3.En ny økonomisk geografi som sier at storbyer eksisterer i dag pga. multiple og territorielt overlappende markedsområder

Storpers kritikk av den postfordistiske og fleksible byen •Risiko er et produkt av refleksivitet og kan derfor ikke lenger omfattes av standard analyser •Hypotesen om den postfordistiske byen dreier seg mest om ”harde” transaksjoner mellom firmaer og mellom firmaer og ansatte, mens de myke signalene og relasjonene også er viktige •IKT og mobilitet gjør byenes fordeler mindre •De største selskapene følger fortsatt storbyene fordi de trenger tilgang til lokal produksjonskapasitet, kontekster der de kan lære å knytte deres internasjonale produkter til nasjonale markeder, og åpne nye former for handling og interaksjon

En teori basert på økonomisk refleksivitet (Storper 1997) •Storbyenes økonomi bør analyseres som et sett av delvis overlappende sfærer av refleksiv økonomisk handling •Refleksiviteten involverer komplekse og usikre relasjoner mellom organisasjoner og mellom organisasjoner og individer •Geografisk nærhet er viktig pga. kompleksiteten og usikkerheten i disse forholdene •Det er ikke bare disse sfærene for refleksiv handling som er interessante, men også mentalitetene og rammeverkene som de involverte aktørene evaluerer og fortolker innenfor, og som kan være utgangspunktet for justeringer i denne konteksten

Storpers eksempler •New York City’s finanstjeneste-kompleks •Hollywoods underholdnings- og media-kompleks •Silicon Valley som en høyteknologisk agglomerasjon •Overlappende pragmatiske kontekster, som kunst-, mote- og mediaverdenene i Paris •Utviklingen av Lyon som en refleksiv hovedstad, men ikke det dominerende produksjonssenteret, for Rhône-Alperegionen

Det er en vekselvirkning mellom globalisering og territorialisering •Globalisering som en ”top down” kraft som organiserer markeder og produksjonssystemer i forhold til overnasjonale konkurransekriterier og ressursstrømmer •Globalisering som en ”bottom up” drivkraft gjennom territorialiseringen av både markedstilknytning og mulighetene for å utnytte geografisk differensierte produksjonsmuligheter •Det er forholdet mellom disse kreftene som er viktige for byøkonomien, i følge Storper (1997)

Refleksive urbane forbrukere og urbant kollektivt konsum •Refleksiviteten gjelder alle roller, også forbruk, som er blitt viktig for byers økonomi •I byer knyttes refleksiv produksjon til refleksivt forbruk, organisatorisk og geografisk, særlig når det gjelder visse typer service (butikker og servicetilbud er manifestasjoner av forbrukernes refleksivitet) •Tidligere ”elite”-tjenester desentraliseres og alminneliggjøres samtidig som det utvikles nye spesialiserte forbruksvaner (som er sentraliserte) •Middelklassens forbruk er også fragmentert og spesialisert •Det utvikles nye refleksive forbrukskulturer (avhengig av alder, etnisitet, kjønn, sosiale bevegelser og livsstiler)

Storpers behandling av polariseringsspørsmålet •Dagens byteorier klarer stort sett ikke å skille ut de spesifikke urbane sidene ved polariseringen •Inntekst polariseringen er ikke større i byene enn for landet (USA) som helhet •Det er farlig å forveksle en urban manifestasjon av bredere økonomiske prosesser med at årsakene ligger i byene •Men det som er spesielt i byene er de nye formene for sosio-romlig isolasjon/segregasjon (”fortress city”, ”gated communities” og ”cocoon living”) •Samtidig er det slik at sikkerhetsnettet (det offentlige) til de som faller utenfor er svakere og byene konsentrerer et stort antall av disse menneskene (for eksempel Plata i Oslo) •Man kan dermed si at den romlige polariseringen i byer øker •Dessuten er noen marginaliseringsformer bykulturelle fenomener (for eksempel gjenger og kriminalitet)