Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Nettverksamling i matematikk
Hovedside.
Stor motstand mot tarenæringen i Vikna
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Prof. II Nordområdesenteret v/Universitetet i Bodø Møter vi utfordringene med tyngde - eller er vi.
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
NASDAQ: Møt-konkurransen klausul?
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Hjerneslag -epidemiologi
Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Hvordan forebygge overtette fiskebestander?
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Dine penger= din fremtid
Maren Esmark 25.April 2008 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern.
Diabetes - utbredelse og utfordringer
Norges olje- og gassvirksomhet
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Velkommen til TrygVesta
Hovedside.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Høring finanskomiteen vedrørende Statsbudsjettet for 2007 Geir Ove Ystmark direktør FHL industri og eksport Agnar Moe direktør FHL fiskemel.
Avdeling for skadedyrkontroll
Insekticider - toksikologi
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Olje- og gassindustriens ambisjoner: En trussel mot fiskerinæringen? Oslo, 4. februar 2009 Lars Arne Ryssdal Direktør næring og miljø Oljeindustriens Landsforening.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Effekter av oljesøl på dyr og natur
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Botswana Gruppe 1.
Presidentens vin Et element av påskjønnelse for positive bidrag til klubbens virksomhet, indre miljø eller omdømme. Månedlig eller etter behov Tildeles.
Vern av kysttorsk 2012.
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Seminar Florø – Akvakultur og ny teknologi 24.4 –
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
Hva skjer i havet? Økosystemet i Norskehavet under lupen
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Kveis-Pseudoterranovas decipiens
Utskrift av presentasjonen:

Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario Ålesund Rederiforening 11. desember 2009 Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario Erik Olsen Leder av forskningsprogram for olje og fisk Tittelside

Oversikt Fakta om Montara utslippet Hvordan kan et utslipp skade fisken Selv små utslipp kan ramme en stor del av bestanden Et scenario på Mørebankene

Montara feltet I Timorhavet, ca 250 km nord for Australia Et biologisk rikt og diverst område med mange truede dyrearter Utslipp fra West Atlas riggen som er eid av SeaDrill PTTEP operatør – thailandsk firma med australsk avdeling Operer under strenger australske miljøkrav

Montara utslippet Varighet: 75 døgn (21/8 – 3/11) Utslippsmengde: offisielt: 400 fat i døgnet – til sammen ca 4500 m3. uoffisielt: opp mot 2000 fat i døgnet – til sammen 22 500 kubikkmeter (dvs 2x Bravoutblåsningen)

Hva er spesielt med Mørebankene? Fisk Gytefelt for sild (kjerneområde), torsk og sei Beite og oppvekst Fulglefjell Selhabitat Hval Lokale bestander Beiteområder Biodiversitet Tare Et av norges viktigste fiskefelt!

Hvordan kan oljeutslipp påvirke fiskebestandene?

Torskens reproduksjon Blir kjønnsmoden ved 3 års alder og gyter opp til 5 millioner egg hvert år Hvis den lever til 10 år har den gytt 50 millioner egg. Kun 2 egg trenger å leve opp for å føre bestanden videre samme nivå Sjansen for å overleve fra egg til voksen er 1:25 millioner = 0.000004% Gode og dårlig årsklasser varier med en faktor på 20 Så hvorfor betyr det da noe om man tilfører en ekstra dødelighet, f.eks som følge av et oljeutslipp Kjernespørsmålet: hvor stor del av de torskene som skulle vokst opp og ført bestanden videre rammes?

Oljens dødelighet

Hva er konservative toksisitetsdata Kontroll (ikke eksponert) Mat i magen Høy konsentrasjon av oljedråper Tom mage Biologisk mest relevant fordi enhver negativ effekt på larvestadiet i praksis betyr døden før voksen alder. Nyere forskning (USA og Norge) har vist effekt på fiskelarver for sumPAH ved lave ppb nivåer (dvs 1-10 ppb sum PAH) 1 ppb tilsvarer 50 ppb THC som er samme nivå som laveste (mest konservative) NEC nivå brukt i ULB7c Ingen effect (NEC) LC-50 (96t eksp.) 100% dødelighet

Overlevelse I tid og rom

Våre økosystemer er svært dynamiske Also strong interactions between species

Overlevelse er dynamisk i rom Larvedrift avhenger av gyteplass, men varierer fra år til år (tid) og rom Vikebø et al. 2009. Havets Ressurser og Miljø Cianelli et al. 2007. Ecology 88:635-646

Overlevelse er dynamisk i tid Fiskelarver trenger rett mat til rett tid for å overleve

Rekruttering fra larver til voksen fisk 0% dødelighet Temperatur Predasjon Torske larver Voksen torsk Mattilgang Strømforhold Gyteplass 100% dødelighet

Kjerneområder Kjerneområder Overlevelsen fra egg til voksen fisk er ”flekkete” i tid og rom som kan bety at det bare er eggene som ble gytt ett eller få bestemt(e) sted(er) på en bestemt tid som skal vokse opp

Ved bestandsnedgang trekker bestandene seg sammen til små kjerneområder Fordelingen av sildelarver 1968-1977 Her gytte hele bestanden av norsk vårgytende sild i mars/april 1972

Et Montara-utslipp på Møre Varer i 75 døgn dekker hele gyteperioden for torsk og sild Utstrekning: 15 000 km2 Dekker kjerneområdene for sildens gyting

For utslipp skjer, selv i Norge! Statfjord A, desember 2007, 4400 m3 utslipp