Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker
Page 2 Er tid til forskning et problem? Sett i et historisk lys har tiden brukt til forskning vært relativt konstant: rundt 30 prosent av arbeidstiden (veiledning unntatt) Publikasjonsdata viser en jevn produktivitetsøkning (antall publikasjoner) i norsk høyere utdanning (30 prosent mellom 1980 – 2000) En økning som har fortsatt også etter Kvalitetsreformen Produktivitetsøkningen synes ikke å gå utover kvalitet (målt i forhold til hvorvidt forskningen blir sitert internasjonalt)
Page 3 Hvordan forklare produktivitetsøkning og kvalitetsheving? Økte forventninger fra samfunn og myndigheter Økte budsjetter Generell effektivisering i norsk høyere utdanning Styrking av formell kompetanse Insentivsystemer som fokuserer på resultatene av forskningen Forskningsvilkårene ved lærestedene er forbedret/sterkere fokus og oppfølging fra institusjonelt nivå Så alt er bare fryd og gammen….?
Page 4 Hvorfor bekymring for tid til forskning? Den totale tidsbruken er uinteressant – det er den sammenhengende tiden til forskning som er avgjørende (60% av de vitenskaplige ansatte mente dette var et problem i 2001) Har Kvalitetsreformen bidratt til å forverre vilkårene for forskning? Norske vitenskaplig ansatte har arbeidsuker opp mot 50 timer – skal forskning foregå i fritiden? Den yngre generasjonen forskere har kortere arbeidsuker enn den eldre – har det betydning for produktiviteten over tid? Hvor er grensene for effektiviseringen?
Page 5 Forskning vs undervisning Kvalitetsreformen kan ha ført til større undervisningsbelastning - på bachelornivå som en følge av tettere oppfølging av studenter - på masternivå som en følge av en økning i antall studieprogrammer og moduler Evaluering og kvalitetssikring av undervisning er i tillegg mer systematisert enn før, og bidrar til større krav til de vitenskapelige ansatte Eksamensarbeidet har økt som følge av modulisering Studieåret har en annen struktur enn tidligere, og ”pustehullene” er færre Men, flere midlertidige ansatte kan utgjør en ”buffer”…
Page 6 Forskning vs veiledning Fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede studenter per vitenskapelig ansatt fra 3 til 4,5 (hovedfag) Fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede dr. gradsstudenter per vitenskapelig ansatt fra 1 til 1,9 Krav til veiledning mer formalisert enn før Ny teknologi har økt tilgjengeligheten til vitenskapelige ansatte - lavere terskler for kontakt Men, jo flere man veileder jo mer produktive er man…
Page 7 Forskning vs forskningsvilkår Økt ekstern finansiering av forskning kan bety at mer tid enn før brukes på søknadsskriving/finne eksterne midler Definisjonene av ”forskning” endret seg: - fra ”gråsonepublisering” til formelle kanaler - større vekt på internasjonal publisering Akademiske normer i endring: forskning viktig for faglig identitet Større grad av ”profesjonalisering” av forskningsaktiviteten?
Page 8 Forskning vs ledelse og administrasjon Hva betyr endringer i styrings- og organisasjonsstrukturer for tid til forskning? - større krav til rapportering tar tid fra forskningen? - mer profesjonell administrasjon frigjør tid til forskning? (men sekretærene er borte, så man må kopiere selv…) - mer formell administrasjon og formelt planarbeid tar tid fra forskningen? - forenklede styrings- og ledelsessystemer frigjør tid til forskning?
Page 9 Forskning vs samfunnsforpliktelsene Vitenskapelige ansatte oppfordres til å styrke båndene til omverden/anvendelse/innovasjon ”Utenomaktiviteter” er fristende for å ”spe på lønna”? Formidling og popularisering er sterkere vektlagt enn tidligere Men, jo mer kontakt med/finansiering fra næringslivet – jo mer produktive er man…
Page 10 Mange ubesvarte spørsmål Vanskelig å konkludere om man har det ”bedre/verre” enn før Mange faktorer som påvirker tid til forskning – viktig å forstå sammenhengene Ytterligere faktorer som kan komplisere bildet: - fagdisiplinære forskjeller - institusjonelle forskjeller Internasjonale sammenligninger sentralt for bedre å analysere ”konkurransebetingelsene” (CAP)