Vegetasjon i hagen og boligmiljøet Del 2 Skape le med vegetasjon av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

”Kunsten å trives” - Idekatalogen http:// idekatalogen.hageselskapet.no og www. hageselskapet.no Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken med formål å skape grønnere, frodigere og mer brukervennlige utearealer i borettslag. De fleste av bladene har fagstoff med like stor relevans for privathager. ”Kunsten å trives” - Idekatalogen

Denne presentasjonen er ment å inspirere til videre lesing av bladet: 7:4 Leskjerming i boligområder ”Kunsten å trives” - Idekatalogen

Leplanting er busker og trær som er plantet for å skape le, i motsetning til eksisterende vegetasjon som er bevart. Leplanting

Kort historikk Historikk I det offentlige arbeidet med leplantingstiltak i Norge har man satset på bevilgninger til overordnede plantninger som gir kollektivt vern for større områder. Fra 1953 har det blitt bevilget statlige midler til planlegging og organisering av leplantingstiltak i værharde strøk langs kysten. Formålet var å bedre klimaet for jordbruks -produksjon og stimulere til planting av skog i utmark. I dag omfatter leplantninger også andre miljøtiltak; bl.a. hensyn til kulturlandskap. Det norske klimaet kan begrense mulighetene for utendørs aktiviteter. Vind forringer vekstvilkår og trivsel for planter og dyr i store deler av landet. Hageselskapet har erfart at mange steder har slike leplantingstiltak lagt grunnlaget for og entusiasmen for det å anlegge egen hage. Når leplantningen verner et større område, har hageeier et godt utgangspunkt for å etablere en lun og trivelig hage.

Historikk Harøy i Møre og Romsdal Harøy er et eksempel på kollektiv leplanting som omfatter en hel øy. Plantningene ble etablert på midten av 1970-tallet. Da hadde øya lite eller ingen trevegetasjon. Leplantningene har gitt muligheter for å anlegge hage i havgapet og gitt mye trivsel og glede.

Hvilken effekt har leplantning? Effekt av leplanting Leplantning reduserer vinden. Vinden reduseres mest når plantningen ikke er helt tett, men har små hull jevnt fordelt. En leplantning, med hullprosent mellom 35-50%, virker vind -reduserende i en avstand på 25 ganger høyden av plantningen. Buskas og kratt på tre meters høyde minsker vindhastigheten hele 75 meter unna (Dyring, 1986). En leplantning på 3 meters høyde kan redusere stiv kuling (16 m/s) til laber bris (7-10m/s) i sonen fra lebeltet ut til en avstand på 60 m (Hageselskapet). Veksten hos planter som vokser i le, øker og de får blant annet bedre modning. I hagebruket gir det mer bær og frukt og bedre kvalitet på produktene (Grue 1998).

Utforming av leplanting Leplanting kan være alt fra en hekk med en rekke som gir lokalt vern rundt en hage til større plantninger, 5-10 rekker, satt i system som gir kollektivt vern for et større område. Eksempel på leplanting: En hekk beregnet for lite vindpress Eksempler på hardføre, vindsterke busker: Amerikahagtorn, sibirhagtorn, skjermleddved, alperips, sibirertebusk og junisøtmispel.

Leplanting beregnet formiddels stort vindpress (bredde 3 m). Utforming av leplanting Eksempel på leplanting: Leplanting beregnet formiddels stort vindpress (bredde 3 m). De består av busker og trær (gjerne kombinasjoner av trær med kort og lang levetid.) Eksempler på hardføre, vindsterke trær med rask vekst og kort levetid (ammetrær som benyttes for å få veksten fort i gang): Osp, kjempepoppel, balsampoppel, stillehavspoppel og alaskavier.

Leplanting beregnet for stort vindpress (bredde 4,5 m). Eksempel på leplanting: Leplanting beregnet for stort vindpress (bredde 4,5 m). De består av busker og trær (gjerne kombinasjoner av trær med kort og lang levetid). Eksempler på hardføre, vindsterke trær med lang levetid (varige treslag): Vanlig furu, bergfuru, sitkagran, sibirlerk, kvitgran, vanlig bjørk, hengebjørk, vanlig rogn, platanlønn, rognasal og hegg. Utforming av leplanting

Etablering Planting i åpen, ugrasfri jord gir sikker og rask etablering. Plantefeltene sås ikke til, men holdes ugrasfrie. Det plantes ungplanter av busker og eventuelt trær. Ungplanter til hekk plantes med anbefalte avstander ca. 30-50 cm. For større felter med mange rekker benyttes større plante -avstander ca. 2,5 m. Da plantes gjerne busker ut mot kantene av feltet mens trær plantes i midten av feltet. Vedlikehold i etableringsfasen, hovedsakelig ugrasfjerning, regnes normalt til 3 år.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Hus og plassering i terrenget Leplanting Hustype og plassering av huset på tomta har stor betydning når det skal etableres lune og solrike oppholdsplasser. Generelt anbefales at bygningene legges i le av terreng -formasjoner. Når bygninger med forholdsvis lav høyde og jevne proporsjoner plasseres i grupper, tun eller rekker, blir vinden ledet utenom og det skapes lune uterom. Ved bevisst plassering av garasjer, lekehus, søppel-/ redskapsboder og drivhus med mer kan man lede vinden slik at det blir lune uteplasser.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Ytterområdene Leplanting Når hagen skal planlegges, er leplanting det første man bør tenke på. Det anbefales å starte med ytterområdene. Eksisterende vegetasjon bør tas vare på dersom det finnes noe. Den gir le med en gang hagen tas i bruk og skjermer nyplantninger. Den er ofte stedegen (har sitt opphav på stedet), er tilpasset klimaet og krever lite arbeidsinnsats og kostnader. Eksisterende vegetasjon bør som regel forsterkes med nyplantninger siden deler av vegetasjonen kan ha blitt skadet under utbyggingen eller den står for spredt.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Ytterområdene Leplanting i ytterkanter av hagen kan utformes på ulike måter avhengig av vindbelastning, størrelse på arealer og økonomi. Leplanting Hekker og rammeplantninger benyttes vanligvis i grensen rundt den enkelte hage eller tun der plassen er begrenset. Hekk med en rekke egner seg for oppdeling av arealer med lite vindpress. Er vinden sterk, bør det plantes flere rekker dersom plassen tillater det. Planting av større trær, oppstammet, i kombinasjon med busker eller alene på grasmark som alleer eller trerekker gir også leeffekt. Metoden egner seg i mindre vindutsatte områder når det plantes trær med en størrelse som krever oppbinding.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Sitteplasser Leplanting På sitteplasser er det vindretning sommerstid og i godvær man bør skjerme for. Sammenhengende beplantning med buskbelter eller hekker rundt sitteplasser bremser kald trekk og kan gi nødvendig skygge for sola i sommervarmen. Beplantningen rundt en sitteplass bør være ca. 2 m høy for å skjerme mot innsyn fra forbipasserende. Buskene bør ha greiner helt ned til bakken.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Leplanting ved inngangsparti Leplanting Hekker og busker er viktige elementer for å skape le og skjerming i et inngangsparti. Det gjelder ly for vær og vind, men også skjerming mot innsyn fra naboer og forbipasserende. Leplantning kan også skjule praktiske innretninger som for eksempel avfallsbeholdere. Snø samler seg der det er le, like foran og bak leplantninger. For å unngå store snøfonner i inngangs- partiet, bør inngangen ikke ligge på den siden som er lesiden vinterstid.

Hovedprinsipper for å skape le i hagen Levegger Leplanting Levegger kan være et viktig supplement til leplanting og kan brukes rundt en sitteplass eller for et større område. Gjerder i kombinasjoner med busker kan også være gode løsninger. Bladet 7:4 Leskjerming i boligområder gir utførlig informasjon.

Hageselskapets demonstrasjonshage på Røros Røroshagen var naken i utgangspunktet.

Beplantning mot vei og ved pergola ble etablert. Hageselskapets demonstrasjonshage på Røros Beplantning mot vei og ved pergola ble etablert.

En pergola i kombinasjon med beplantning av trær, busker og stauder Hageselskapets demonstrasjonshage på Røros En pergola i kombinasjon med beplantning av trær, busker og stauder ga et meget attraktivt inngangsparti etter noen års ventetid.

Pergola med klatreplanter ved inngangsdøra. Hageselskapets demonstrasjonshage på Røros Pergola med klatreplanter ved inngangsdøra.

Skape le med vegetasjon i hagen Gode råd Planlegg le i ytterområdene først. Ta vare på eksisterende vegetasjon dersom det finnes noe. Eksisterende vegetasjon bør som regel forsterkes med nyplantinger. En plantning med hullprosent 35-50% og høyde ca. 3 meter virker vindreduserende i en avstand 25 ganger høyden av plantningen. Planlegg deretter le i inngangsparti og rundt sitte - og oppholdsplasser. Beplantning rundt en sitteplass bør være ca. 2 meter høy, sammenhengende og ha greiner helt ned til bakken. Oppsummering

Takk for oppmerksomheten