Inndeling av vegnettet Klassifisering av fylkesvegene

Veglengder Gammel FV 2056 km Ny FV 932 km Total FV 2988 km Total Rv 720 km Jeg har disse tallene:  Oppland Riksveg 725 Fylkesveg 3003 – 3013 ”det offisielle tallet” Kommunal veg 1869   

Hvorfor ny inndeling av vegnettet? Forrige klassifisering var i 1982 Mye har skjedd de siste 30 åra: Det har blitt bygd nye veger De gamle vegene har fått en annen funksjon Utvikling i tettsteder/byer Ny bosetting, nye bosettingsmønstre Mer trafikk Fokus på trafikksikkerhet og miljø Forvaltningsreformen !

Fra hus i et vegkryss til bygdesentrum

Utvikling langs vegnettet Biri sentrum på 30-tallet

Eriksrud sør for Biri. E6 går mellom gamlevegen og Mjøsa idag

Samme sted som forrige bilde, men tatt fra E6

Klasseinndeling - Oppdrag fra fylkestinget Funksjonsklasser nå Senere: Avkjørsler Byggegrenser Ansvar for drift/vedlikehold av GSV, lys m.m Ned – oppklassifisering av fylkesveg/kommunal veg

Mål og hensikt Transport viktig i Oppland Store transportavstander Vegnettsplan – retningsgivende verktøy Grunnlag for overordnede planer og programmer, vurdering av tiltak og standardvalg

Avkjørsels- og byggesaker God forvaltning Bevare vegkapitalen Opprettholde transportevne God trafikksikkerhet Strengere krav til viktige veger Høy funksjonsklasse gir strengere holdning i avkjørselsspørsmål og større byggegrenser

Faktorer ved inndeling Reiselengde og transportfunksjon uttrykt bl.a. gjennom trafikkmengde (ÅDT) Forbindelse mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger Befolkningskonsentrasjoner Vegtetthet

Faktorer ved inndeling Viktige kollektivknutepunkt Vegens omgivelser Vegens betydning i det internasjonale og nasjonale vegnettet Spesielle hensyn som omkjøringsveg for riksveg, andel tunge kjøretøy, viktige veger for næringsliv, turisme mv.

Funksjonsklassene 5.1 Funksjonsklasse B - regionale hovedveger Veger med regional vegfunksjon, overordnet/regional betydning, relativt mye trafikk og viktige veger for næringslivet. Sammen med riksvegene utgjør disse et overordnet transportnett. Disse vegene har den største andelen lange reiser (over 50 km). De viktigste vegene som krysser fylkes- og riksgrensene hører også med i funksjonsklasse B.

5.2 Funksjonsklasse C - lokale hovedveger Veger med viktig lokal, men også en viss regional funksjon, hvor hovedfunksjonen er viktige forbindelsesveger mellom funksjonsklasse A og B og forbindelse til kommunesentra. Også disse vegene brukes av trafikk med lange reiser, men reiselengden er gjennomgående lavere enn for klasse B. Hovedveger/gater i tettsteder hører også med i funksjonsklasse C.

5.3 Funksjonsklasse D – lokale samleveger Veger som binder sammen bygder og grender eller gir hovedatkomst til bygd eller grend. I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveger og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til turistmål eller større industriområde (eks. Hafjell) eller mellom mindre befolkningskonsentrasjoner. Disse vegene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veger i funksjonsklasse B og C. Samleveger i tettsteder/byer hører også med i funksjonsklasse D.  

5.4 Funksjonsklasse E - lokale atkomstveger Veger som kan være samleveger, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomhet langs disse vegene. Transportfunksjonen er underordnet og vegen anses i hovedsak å ha lokal funksjon.

Uttalelser til høringsforslaget Ønsker om oppgradering av vegruter knyttet til næringsliv/turisme Oppgradering av sambindingsveger Veger med funksjon som omkjøring/avlastning Bekymring for evt. nedklassifisering

Dagens byggegrenser 50 meter langs riksveg 50 meter langs tidligere riksveg som nå er fylkesveg 15 meter langs andre fylkesveger Fylkeskommunen har videreført ordningen fra før forvaltningsreformen…….inntil videre !

Tiltak må iverksettes: Nedsatt fart Støytiltak Gang- og sykkelveg Fartshumper Krav om skolebuss Sanering av avkjørsler Riving av hus ved utbedring av veg Kostbar omlegging av veg utenom tettsted Kostbare løsninger ved omlegging av veg, Eks. Nordsetervegen