Kurs i veiprosjektering GIS - Samarbeidet

Presentasjon om: "Kurs i veiprosjektering GIS - Samarbeidet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i veiprosjektering GIS - Samarbeidet
Presentert av: Kristin Lysebo ViaNova Systems AS 29.november 2005

2 Veiteori – program for kurset
Hvilke objekt inngår i en vei Prosjektering av en vei Konstruksjon av kryss Dataflyt mellom arealplanlegger og vegplanlegger og konsulent Når søke hjelp – hvordan søke hjelp Trafikkanalyse

3 Veiteori - veiledere og normaler
Hvilke regelverk har du? Miljøverndepartementets veileder for: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Vegnormalene Under håndbøker finner du blant annet: 017: Veg- og gateutforming 018: Vegbygging 233: Sykkelhåndboka Rundkjøringer Evt. kommunal standard for veier f.eks. Kommunalteknisk veinorm for Nordjæren (kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger)

4 Veiteori - dimensjoneringsgrunnlag
Dimensjonerende fart / fartsgrense Dimensjonerende fart velges ut fra vegens funksjon og områdetype, og bør tilsvare fartsnivået, eller den hastighet som 85% av trafikantene overholder. Dimensjonerende fart er dermed ikke det samme som fartsgrensen. I spredt bebyggelse bør dimensjonerende fart være km/t over ønsket fartsgrense, men den kan settes lavere i vanskelig terreng eller på veger med lite trafikk. I tettbygd strøk må det ikke velges lavere dimensjonerende fart enn aktuell fartsgrense, helst bør dimensjonerende fart være minimium 10 km/t over fartsgrensen.

5 Veiteori - dimensjoneringsgrunnlag
ÅDT Årsdøgnstrafikk ÅDT er trafikkmengden pr. år dividert med 365 Trafikkens sammensetning Andelen tunge kjøretøy oppgis vanligvis som en prosent av ÅDT. Denne andelen på riksveger er vanligvis 10-15%. Fordeling på kjøreretning Trafikkens fordeling på kjøreretning i dimensjonerende time er av interesse ved planlegging av kryss, stigninger m.m. Hvis egne analyser ikke kan gjennomføres, kan 2/3 fordeling anslås.

6 Veiteori - dimensjoneringsgrunnlag
Dimensjonerende kjøretøy P: personbil LL: liten lastebil L: lastebil B: buss ST: semitrailer VT: vogntog

7 Veiteori - dimensjoneringsgrunnlag
Dimensjonerende kjøremåte Kjøremåte A Kjøremåte B Ikke behøve å rygge Kan behøve å rygge Kun bruke egen kjørebane Bruke annen kjørebane Holde 15km/t i kryss Mindre enn 15km/t i kryss Holde dim. fart Kjøre saktere enn dim.fart

8 Veiteori - standardklasse
Valg av standardklasse Valg av standardklasse er utgangspunktet for planlegging og bygging av veger. Valg av standardklasse av henger av vegens funksjon, og av omgivelsene som vegen føres fram gjennom, med andre ord av vegtypen og områdetypen. 12 standardklasser er definert

9 Veiteori - standardklasse
Områdetyper Spredt bebyggelse Middels spredt bebyggelse Tett bebyggelse Type veg Hovedveg Samleveg Adkomstveg Gang- og sykkelveg

10 Veiteori - standardklasse
Hovedveger Hovedveger skal dekke behovet for transport mellom distrikter, områder og bydeler. Antallet avkjørsler skal være begrenset. Hovedveger kan utformes som: Motorveg klasse A (fire felt) Motorveg klasse B Avkjørselsfri hovedveg Avkjørselsregulert hovedveg Motorveg klasse A har midtdeler, planskilte kryss og ikke avkjørsler. Motorveg klasse B har ikke avkjørsler.

11 Veiteori - standardklasse
Samleveger Samleveger er forbindelsesveger innenfor distrikter, områder og bydeler. Avkjørsel til samleveger kan tillates i visse tilfeller. Samleveger forbinder adkomstvegene med hovedvegene, og har en oppsamlings- og fordelingsfunksjon. Industriadkomster utformes som samleveger. Samleveger utformes som avkjørselsfrie samleveger eller avkjørselsregulerte samleveger.

12 Veiteori - standardklasse
Adkomstveger Adkomstverger har primært adkomstfunksjon. Det kan være adkomst til boliger, forretninger o.l. Industriadkomster utformes som samleveger. Sambruk (blanding av biler, syklister og fotgjengere) kan være aktuelt på deler av adkomstvegnettet. Blandingen skal skje slik at de myke trafikanter blir prioritert. Gang-/sykkelveger Gang-/sykkelveger er forbeholdt fotgjengere og syklister.

13 Veiteori - standardklasse

14 Veiteori - geometri Horisontalgeometri
En horisontallinje (senterlinje) består av 3 typer elementer: Rettlinje Sirkelbue (radius) – styres av standardklassen for vegen Klotoide (overgangskurve) – styres av radius og standardklasse for vegen I kommunalteknisk sammenheng er det vanlig å bruke kun rettlinjer og sirkelbuer

15 Lovlige kombinasjoner:
Veiteori – geometri Lovlige kombinasjoner: Rettlinje – kurve eller kurve – rettlinje Kurve – kurve (i motsatt retning) Kurve – kurve (i samme regning) Ikke lovlig kombinasjon: Rettlinje - Rettlinje

16 Veiteori - geometri Horisontalgeometri:
Det er viktig å konstruere senterlinjen som en sammenhengende linje med tangering mellom elementene: Riktig: Feil:

17 Veiteori - geometri Problemet blir enda større når disse linjene brukes som utgangspunkt for parallelle linjer, f.eks kjørebanekant eller skulderkant. Blå linje er tegnet senterlinje Gul linje er beregnet senterlinje

18 Veiteori - geometri Vertikalgeometri
Vertikalgeometrien bygges opp av rettlinjer og sirkelbuer som tangerer hverandre Viktig å følge reglene for maksimal stigning i forhold til standardklassen for vegen Viktig å bruke riktige radius på sirkelbuene i forhold til standardklassen for vegen

19 Veiteori – geometri Romkurver:
Kombinasjon av horisontal- og vertikalgeometri Unngå: Tilsteb:

20 Veiteori – tverrprofil og linjeføringsverdier
Tverrprofilet Eksempel S2 veg Linjeføringsverdier

21 Veiteori - vegoverflaten
Kjørebane Skulder Grøft Skjæring Fylling

22 Veiteori - overbygning
Lagene nedover i vegkroppen Tykkelsen på disse lagene styres blant annet av trafikkmengde, type kjøretøy, underbygning, hvor i landet man er

23 Overhøyde- / tverrfallsoppbygging
Veiteori - vegkroppen Breddeutvidelse Ekstra vegbredde i kurvene Denne beregnes basert på dimensjonerende kjøretøy og radius samt vegklasse Eks: Dimensjonerende kjøretøy LL, standardklasse S2 og radius 50 gir en breddeutvidelse på: 40 cm Overhøyde- / tverrfallsoppbygging Helning av vegbanen i kurver Styres av standardklasse, dimensjonerende hastighet og radius på kurven

24 Veiteori - skråningsutslag
Opptegning av vegen i plan med beregnet skjæring- og fyllingsutslag

25 Veiteori – kryss / avkjørsler
T-kryss X-kryss Rundkjøring

26 Veiteori - trafikkanalyse
Type kryss Avhengig av standardklasse Trafikkmengde Enplanskryss Planskilt Kryss består av: Ledeøyer Midtdeler Svingefelt Hjørneavrunding

27 Veiteori – sikt i kryss Siktkrav i kryss Kryss L1 = 1,5 x Ls L2 ≥ 10 m
Avkjørsler   L1  = 1,2 x Ls L2  ≥  4 m LS = stoppsikt

28 Veiteori – sporingskurver
kurver som beskriver breddebehovet som et kjøretøy vil ha ved kjøring i kurver Viktig å kontrollere kryss og avkjørsler etter konstruksjon

29 Veiteori - dataflyt Dataflyt mellom arealplanlegger og veiplanlegger / konsulent og entreprenør Hvilke data skal Arealplanleggeren anskaffe? Kart på SOSI-format Koordinatriktige data! (VELDIG VIKTIG!) Arealplanlegger tegner opp senterlinjene og får vegplanlegger til å beregne disse Vegplanlegger kan så beregne vertikalgeometri for vegen og beregne skråningsutslag som leveres til arealplanlegger Hvilke data skal Arealplanleggeren levere videre? Alle! Levere digitalt Tegninger SOSI filer

30 Søke hjelp Veiteori – søke hjelp Når søke hjelp? Hvordan søke hjelp?
Case: Prosjektert senterlinje (horisontal plan) – ønsker hjelp til beregning av vertikalkuravtur, skråningsutslag. Hvordan bestille oppdrag fra vegkonsulent? Hva skal man forvente i retur (tegninger og digitale data)? Hva kan du gjøre selv, hva må du ha hjelp til.