Kenneth Stien Avdeling for arbeid og aktivitet NAV Hordaland Ulvik 20.oktober 2009 Kenneth Stien Avdeling for arbeid og aktivitet NAV Hordaland
NAV er tre reformer, ikke én Organisering NAV Pensjon Helse- refusjoner Arbeidsprosesser Regler/lovgivning Kompetanse Oppsummering av foregående bilder IKT
Forhåndsbetaling fra pasient NAV Helse- tjeneste- forvaltning Automatisk frikort Brukeren betaler egenandel 2. Samhandlere sender krav om oppgjør NAV samler informasjon om egenandeler fra oppgjørskrav ene Forhåndsbetaling fra pasient NAV Helse- tjeneste- forvaltning Apotek / bandasjist Lege Pasient- transport Psykolog Brukeren slipper å betale egenandel Privat lab / røntgen Poliklinikk 4. Frikort kommer automatisk i posten til brukeren ved oppnådd grense
Selvbetjeningsløsning for pensjon Norges beste selvbetjeningsløsning Økt automatisering Sentralisering av saksbehandlingsoppgaver (i et lite antall spesialenheter) Brukerkontakt og veiledning ved 460 NAV-kontor Informasjonsutveksling med private ordninger SPESIAL- ENHETER BRUKER SELVBETJENINGS- LØSNING NAV-KONTOR KUNDESENTER
NAV er en innholds-, kompetanse og kulturreform. Det er ikke nok å skifte logo NAV er en innholds-, kompetanse og kulturreform.
Hvorfor gjennomføre en slik omfattende og komplisert reform i et av verdens rikeste og mest velutviklende land? 6
Klarer vi å holde folk i jobb? Sysselsettingsrater som andel av befolkningen mellom 16 og 64 år 1980-2008 Kilde 1980-2006: OECD Kilde 2007: Eurostat
Norske kvinner arbeider – og føder barn!
Sysselsatte og arbeidsledige Antall 1000 personer Kilde: SSB Kilde: EcoWin, SSB
Redusert sysselsetting?
Hordaland Bergen Bruttoledighet Fylket: 2,9% (Helt ledige 2,3%) Brutto arbeidsledighet september 2009 pr kommune Hordaland Bruttoledighet Fylket: 2,9% (Helt ledige 2,3%) Helt ledige og tiltaksdeltakere i % av arbeidsstyrken. Åsane Bergenhus Arna Laksevåg Årstad Fyllingsdalen Fana Ytrebygda Bergen 5% - 6% 4% - 5% 3% - 4% 2% - 3% 1% - 2% Under 1% Kilde: NAV
Prosentvis helt ledige sep Prosentvis helt ledige sep.09 i forhold til arbeidsstyrken Hordaland – etter region 12
Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn. August 2008 – august 2009. Tempoet ned for alle yrkesgrupper (3 mnd sesongjustert). Nedgang for noen yrkesgrupper, ingen yrkesgrupper mer enn 12% vekst siste tre måneder (bygg og anlegg oppe i 55% i januar).
Faktisk utvikling og prognoser for den registrerte ledigheten Faktisk utvikling og prognoser for den registrerte ledigheten. Faktiske tall for perioden januar 1999-august 2009. Prognoser for perioden september 2009 – desember 2010.
(Differansen er her oppgangen fra det eldre til det yngre kullet) Avgang kontra tilgang i arbeidslivet. 62-åringer vs. 22-åringer fra 1990 til 1994. Årskull (Antall fødsler) for disse. Innlagt differanselinje. (Differansen er her oppgangen fra det eldre til det yngre kullet) De blå søylene representerer 62-åringene i det relevante år. (Årskullene 1928-1932) De grønne søylene representerer 22-åringene i det relevante år, og er altså de som skal erstatte 62-åringene. (Årskullene 1968-1972)
Avgang og tilgang i arbeidslivet. 62-åringer vs Avgang og tilgang i arbeidslivet. 62-åringer vs. 21-åringer de neste 5 år. Perioden 1946-1955 er valgt da disse går av med pensjon, eller vil gjøre det i de nærmeste årene. Perioden 1984-1993 er valgt da det er den omtrentlige gjennomsnittlige alderen for når ungdommen går ut i arbeid.
Yrkesaktive bak hver pensjonist
…og noen mener oljepengene løser problemet:
Kampen om hjernekraften er global. Vanskelig å få de beste hodene til Norge Da kommer vi til et hovedpoeng. Det er ikke faget eller fagkombinasjonen din som er det aller viktigste, selv om det teller. Det viktigste er det du selv gjør ut av ditt studium. Det du skal vise fram for en arbeidsgiver er noe annet enn det du skal vise en sensor. Arbeidsgivere er ikke så opptatt av faginnhold som dere tror, men av deg som akademiker, som person og kollega. Dette er et viktig poeng når du skal definere ditt potensielle arbeidsmarkedet. Det vil gjøre det attraktiv i et arbeidsmarkedet som søker talenter.
…behovene er ikke statiske Tidsdimensjonen Konjunkturbestemt (kort sikt) Strukturelle endringer (lang sikt) Arbeidsinnvandring har løst kortsiktige behov, men ikke de strukturelle utfordringer Kompetansedimensjonen Trenger stadig mer høykompetent arbeidskraft, færre ufaglærte Demografien Færre til å forsørge flere…
Arbeidsklemma Kortere arbeidstid Permisjoner Sykefravær Lengre ferie 100 Tidlig-pensjon Snitt 72,4 Opplevelser Uføre Levealder øker Utdanning Pensjon Yrkesdeltakelse -> 80 Unge Yrkesaktive Eldre
72 000 hordalendinger går ikke til jobben på en vanlig dag – hvor mange av dem kan mobiliseres til arbeidslivet? I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: I arbeidsstyrken: 255 000 22 700 uførepensjon 3100 tidsbegrenset uførestønad 11 000 sosialhjelp 17 000 sykepenger 8 000 Attføring (Yrkeshemmede) 6000 dagpenger 4 300 rehabiliteringspenger 600 individstønad
Begrepene funksjonsevne & arbeidsevne Fokusskifte: Fra diagnose over på arbeidssevne, mestring, muligheter og kompetanse Nedsatt funksjonsevne innebærer ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne I dag er det for mye oppmerksomhet om de forhold som hindrer arbeidsdeltaking og for lite om de muligheter som nesten alltid er tilstede.
Sykefravær Hordaland diagnoser 4 Sykefravær Hordaland diagnoser 4. kvartal 2008 – antall tilfeller der diagnosen har vært brukt Allmenne og uspesifiserte lidelser 3198 Sykdommer i fordøyelsesorganene 3649 Hjerte/kar sykdommer 1597 Muskel/skjelett lidelser 19036 Rygglidelser 5724 Nakke, skulder, armlidelser 4289 Andre muskel/skjelett 9023 Sykdommer i nervesystemet 2281 Psykiske lidelser 6795 Lettere psykiske lidelser 3410 Angst/depressive lidelser 3057 Andre psykiske lidelser 328 Sykdommer i luftveiene 10460 Svangerskapssykdommer 2569 Annet 5134
IA – avtalen: Delmål 1: sykefravær Delmål 2: rekruttere personer med redusert funksjonsevne Delmål 3: Øke den gjennomsnittlige avgangsalder Kvalitetsprisen 2009 gikk til Vaksdal kommune: Systematisk arbeid forankeret blant ledere, tillitsvalgte, ansatte og politikere har gitt et systematisk arbeid med gode resultater. På to år gikk sykefraværet ned med 20 % Oppnådd gode resultater gjennom å synliggjøre medarbeidere, lytt til innspill og tilrettelegge for den enkelte.
Hva handler dette om: MOTIVASJON MÅL VILJE Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en viktig arbeidskraftressurs – flest mulig må få bruke arbeidsevnen sin Arbeidsgiver er mer positiv når arbeidstaker selv ser på seg selv som en ressurs MÅL Hva må til for at jeg skal fungere på jobben? Husk, med relativt enkle midler kommer man langt. VILJE Individproblemer når folk skjuler at de har nedsatt funksjonsevne Skal situasjonen bedres må den enkelte ta et ansvar – vær informasjonsbærer for løsninger Tenk enkelt
SINTEF – vurdering av effekt. Hovedpunkter. IA – virksomhetene har i stor grad fulgt opp avtalen. Sykefraværet går ned i IA – virksomheter, størst nedgang i privat sektor, dernest i kommunal sektor. Ingen eller liten virkning i statlige eller fylkeskommunal virksomheter I næringer med høy IA – andel har sykefraværet gått mer ned enn i næringer med lav IA – andel Delmål 3 er innfridd som en konsekvens av godt arbeidsmarked. Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er størst der det er flest seniorer, dvs. fylkeskommunal virksomhet.
SINTEF – vurdering av effekt. Hovedpunkter (2). Samarbeidet mellom partene har økt Avtalen har fordelingseffekter gjennom virkemidlene, med redusert sykefravær som resultat IA – avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. Forebygging av ustøting kan være mer lønnsomt enn å tilbakeføre folk i arbeide Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt Potensialet i IA – avtalen er fortsatt stort Behov for mer målrettet differensiert arbeide med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmål Også behov for differensiering på virksomhetsstørrelse.
Husk: ”I spennet mellom 100 % stilling og 100 % fravær ligger det mange muligheter…” Fokus er å bruke disse mulighetene til beste både for den enkelte og for arbeidsgiver. Systematisk arbeid med forebygging gir som regel alltid resultat.
Altså; Vil vi om 10, 20 eller 50 år ha en samlet verdiskaping som bidrar til å øke velferden for enkeltindividene? Basert på historiske data og de perspektivprognoser som er lagt frem, ser det ut til at svaret er ja. Dette forutsetter imidlertid at folk ikke trekker seg ut av arbeidslivet stadig tidligere, og at vi klarer å øke sysselsettingsraten hos en raskt voksende innvandrerfolkning. Vi må samtidig sikre et arbeidsliv som er inkluderende.
Målet kan være klart, men løsningen kan være uventet