Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Individuell Plan Palliasjon
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Virkemidler fra NAV Dialogen som verktøy NAV som støttespiller
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV
© Bergen kommune TETT PÅ •Tett individuell oppfølging, et nasjonalt forsøk i perioden 2006 – 2008, knyttet til Handlingsplan mot fattigdom som sikter seg.
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Livsstilsendring Telemark Rehabiliteringssenter
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Attføringsbedriftene og Ernæring – hva har vi gjort? •5. oktober 2006 arrangerte vi et dagsseminar om ernæring sammen med GIAX hvor om lag 20 medlemsbedrifter.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
Hvordan jobbe godt med IA!
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Dette er Raskere tilbake
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
ARBEIDSEVNEVURDERING
Samordning av NAV-tiltak for spinalskadde Prosjekt på St.Olavs Hospital Finansiert av NAV v.FARVE.
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Attføringsbedriftene og samhandlingsreformen Oslo, 31 okt 2011 Muligheter Målgrupper Seniorrådgiver Øivind Andersen.
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Funksjonsvurdering i arbeidslivet
NAVs rolle i attføringspolitikken Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Forebygge sammen i Namdalen Overskrift Arial 28 Sett inn tekst og dato her.
v/Marianne Farstad Gjermo

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Hvordan gikk det? Sammensatt problematikk  Antall fulgt opp siden 2010: 127  Gjennomsnittstid ute fra arbeidslivet: 3,5 år  96 av.
Tilrettelegging med TG som virkemiddel gir mennesker muligheter!
Psykologer i kommunene
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Pasientforløp alkohol
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
IA-ledelse – 2 nye tilbud fra KS WORKSHOP
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
Raskere tilbake Lovisenberg DPS
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Tillitsvalgtes rolle i IA- arbeidet 26.oktober 2009 Rådgivere Annelise Nilsen og Linda D.Andersen NAV Arbeidslivsenter.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune
hvordan kan det gjennomføres?
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Arbeid og inkludering HMS konferansen i Østfold
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR Kvartalsmøte YMA Gro Aasland/Caroline Torskog 06.09.12

Bakgrunn for utvikling av et poliklinisk tilbud og planlegging av en randomisert kontrollert studie (RCT) Sykehuset Telemark (STHF) Ønske: Utvikle et poliklinisk tilbud i tråd med sin områdeplan for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringssenteret AiR Ønske: Evaluere effekt på arbeidsdeltakelse for AiR-klinikk sitt 4 ukers arbeidsrettet rehabiliteringsprogram i en RCT-studie Beslutning høst 2010: Utvikle et poliklinisk ARR program ved STHF som sammenlignes med ARR programmet ved AiR klinikk Målgruppe: Personer med muskel/skjelettplager, lettere psykiske plager, sammensatte og diffuse plager, ofte flere samtidige plager RCT: Samarbeid med Uni Helse Bergen i planlegging og gjennomføring av studien. Samarbeid også med Uni Rokkansenteret ved gjennomføring av studien – helseøkonomiske vurderinger. 2

Kunnskapsstatus om effekt av ARR-intervensjoner Effekt av intervensjoner Muskel/skjelett – oftest sett på korsryggplager Psykiske plager – svært lite studert Få har ”tilbake til arbeid” som utfallsmål (Norlund m.fl. 2009) Få har kostnadseffektivitet som utfallsmål (Tompa m.fl. 2008) Oppfølging er vanligvis for kort til å kunne trekke pålitelige konklusjoner (Franche m.fl. 2005) Andre problemer omfatter: Mangelfulle beskrivelser av intervensjoner, gjennomføring og rapportering Store variasjoner i utforming, varighet og intensitet av intervensjon Manglende enighet om definisjon og måling av ”tilbake til arbeid” Få deltagere (Altmann m.fl. 2001; Pransky m.fl. 2005)

Kunnskapsstatus sykefravær og uførhet Muskelskjelett- og mentale plager hovedårsak til langvarig fravær og uførhet Det er vanlig med flere plager/lidelser samtidig (Øyeflaten m.fl.2008, Mykletun m.fl. 2009) Jo flere samtidige plager, jo større risiko for sykefravær og uførhet (Salo m.fl. 2010, Lagerveld m.fl. 2010) Plagene representerer et stort problem for: Individet selv Arbeidsgiver Samfunn Individet selv (helse og livskvalitet, sosialt, økonomisk) Arbeidsgiver (arbeidsmiljø, effektivitet, økonomi) Samfunn (økonomi) 4

Uttalelse fra Sosial og helsedirektoratet om ARR-tiltak for personer med psykiske problemer De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke på effekter Det er store kunnskapshull på feltet nasjonalt og internasjonalt, og det er åpenbart et behov for å måle tilbakeføring til arbeid som et viktig utfallsmål Det er behov for gode eksempler på samarbeidsmåter, tiltak, metodikk og behandling som har effekt, som kan spres og implementeres Sosial og helsedirektoratet, Avdeling for sosialtjenesteforskning (2005) ”Arbeidsrettede tiltak for personer med psykiske problemer. En systematisk oppsummering av internasjonal effektforskning”

Fremdeles behov for kunnskap om hvilke arbeidsrettede intervensjoner som har effekt for hvem, og når (Waddel m.fl. 2008) Stadig flere systematiske studier konkluderer med sterke til moderate indikasjoner på at: Tverrfaglige intervensjoner mer effektive og kostnadseffektive enn enkeltintervensjoner (Hillage m.fl. 2008, Norlund m.fl. 2009, Heitz m.fl. 2009, Gabbay m.fl. 2011) Intervensjoner som inneholder både fysiske og kognitive elementer har bedre effekt på muskel-/skjelettplager enn enkeltintervensjoner (Holm m.fl. 2010). Psykologiske intervensjoner alene, liten effekt for personer med muskel/skjelettplager (Holm m.fl. 2010). Inkludering av en arbeidsplassdimensjon, tidlig kontakt (Franche m.fl. 2005), og bruk av en koordinator i oppfølgingen, synes å øke effekten på arbeidsdeltagelse (Carroll m.fl. 2010)

Viktig med koordinator Bør inneha egenskaper som: Gode sosiale ferdigheter God kommunikasjonsevne Løsningsorientert Relevant kunnskap til regelverk, aktører og prosesser i fht. det å komme tilbake i jobb (Gardner m.fl. 2010) Koordinatoren har en nøkkelrolle i kontakt med arbeidstakerens omgivelser Informasjon og kommunikasjon Etablerer konsensus rundt tiltak (Ammendolia m.fl. 2009)

Individuelle variasjoner På individnivå er det sterke indikasjoner på at oppfattelse, tro og forventning om bedring eller uførhet er underliggende mekanismer som kan påvirke tilbakegang til arbeidet (Iles m.fl. 2009, 2008, Indahl m.fl. 2003) Flere rygg-studier tyder på at tryggingselementet kanskje er vel så viktig som varighet av intervensjonene (Jensen m.fl. 2011, Indahl m.fl. 1998) Flere studier viser at en intervensjon kan ha ulik effekt på ulike grupper av deltakere

ARR-modeller og praksis Gode tilnærminger innen ARR-feltet og ”raskere tilbake” intervensjoner Den canadiske ’Sherbrook/Previcap-modellen’ (Loisel og kolleger) (stor innflytelse også i Norge og Europa) Den danske ’KIA-modellen’ (koordinerende indsats for arbejdsfastholdelse) (Kielsgård) Tilbake til arbeid - koordinatorrollen (Ammendolia et al., 2009; Gardner, Pransky, Shaw, Nha & Loisel, 2010) Raskere tilbake tilbudet ’iBedrift’ avdeling Borgestad, Kysthospitalet Stavern Raskere tilbake tilbudet ved Sykehuset Innlandet Lærings- og mestringssenteret, Notodden, STHF Rehabiliteringssenteret Frisk Bris, Bamble kommune En ukes avklaring, tverrfaglig raskere tilbake tiltak - AiR Klinikk

Etablering av ARR- STHF Styringsgruppe: Per Urdahl, Henrik Høyvik, Jostein Todal, Geir Magnussen (alle STHF) Prosjektleder: Gro Aasland (STHF) Arbeidsgruppe: Benedicte B.A. Madsen, Gro Aasland, Anne Brynjulfsen, Eva Undall (alle STHF), Henning Weider (Bamble kommune/ Frisk Bris, Rolf Langnes (NAV), Arne Borgersen (brukerutvalg STHF)

Tverrfaglig team ARR-STHF Koordinator Caroline Torskog Lege Eivind Andersen Psykolog Brian Østrup Psyko-motorisk fysioterapeut Elin Årseth Arbeids-konsulent Line Fornebo

ARR-STHF og Det er inngått en samarbeidsavtale mellom STHF og NAV NAV-konsulent vil ivareta arbeidslivs- og tiltakskompetanse i fagteamet og ha kontor i poliklinikkens lokaler Fullverdig medlem av teamet og samtidig være tilknyttet NAV og alle systemer derfra

Målgruppe ARR Arbeidstakere med uspesifikke og/eller sammensatte plager: Muskel/skjelettplager uten spesifikke funn Lettere psykiske plager/lidelser Uspesifikke smertetilstander Mage/fordøyelsesplager Slitenhet Et blandet symptombilde med både somatiske og lettere psykiske plager Tilbudet er finansiert av ”raskere tilbake-midler ” og arbeidstakere som henvises må fylle kriteriene som slik finansiering setter, dvs. må: Ha et arbeidsforhold Være sykmeldt eller stå i fare for å bli sykmeldt

Overordnet målsetting for ARR- STHF ”Å VÆRE I JOBB – på tross av plager” Få til god koordinering og tett dialog mellom arbeidstaker, helsepersonell, arbeidsgiver og NAV med mål om å: Redusere lange ventetider Bidra til raskest mulig tilbakegang til arbeidet Bruk av et salutogent / helsefremmende perspektiv Vektlegging av arbeidsevne, ressurser og mestring Trygging og avdramatisering i forhold til helseplager Stimulere helsefremmende holdninger Brukermedvirkning og myndiggjøring

Overordnet målsetting – forts. En helhetlig tilnærming med forankring i ICF-modellen med mål om å identifisere: Ressurser og faktorer som er mulig å endre på individnivå Viktig nøkkelpersonell som kan påvirke tilbakegang til arbeidet Behandler Arbeidsplass NAV Familie Tiltak og intervensjoner som vil fremme tilbakegang til arbeidet Individ Omgivelser - særlig arbeidsplassen!

Henvisning ARR ARR Fastlege BHT Andre ? Andre poliklinikker

Avklaring og koordinering Nødvendig utredning skal være utført før ARR-intervensjon for å: Avdekke spesifikke helsetilstander som krever annen behandling Trygge arbeidstaker før intervensjon Hvis nødvendig avklaring ikke er gjort, vil poliklinikken kunne bidra til dette gjennom å samarbeide med andre spesialiteter ved sykehuset (nevrolog, fysikalsk medisiner, ortoped, anestesiolog og gastroentereolog) Få en oversikt over alle arbeidsretta tiltak og kontaktpersoner i de ulike kommunene i Telemark for å lette koordineringen og samarbeidet mellom sykehus, kommune og arbeidstaker

Rehabiliteringsforløp Kartlegging Individuell kartlegging mellom arbeidstaker og personene i teamet Det kan vurderes om det er behov for en samtale med alle, men det må alltid gjennomføres samtale med lege og arbeidskonsulent Fagteamet har et oppsummeringsmøte Individuell tiltaksplan Fagteam har møte med arbeidstaker. Oppsummering fra kartlegging, og dialog rundt en ’skreddersydd’ tiltaksplan for den enkelte Velges en koordinator i teamet for arbeidstaker

Rehabiliteringsforløp – forts.: Intervensjon (antatt varighet 2-12 uker) Generell informasjon/undervisning Individuelle og gruppebaserte tilbud Intervensjonstilbudene kan også dekkes av andre aktuelle aktører ute i kommunene Kontakt mot arbeidsplassen en obligatorisk del av tiltakskjeden Arbeidsplassbesøk Møter/telefonkontakt Utforme en handlingsplan i samarbeid med arbeidsgiver Ved behov: Etablere kontakt mot NAV-hjemkommune, eller andre aktører, etter avsluttet oppfølging fra poliklinikken

Koordinatorens oppgaver Ansvar for koordinering av aktiviteter og tiltak for arbeidstaker Oppfølging av arbeidstaker underveis i prosessen Bidra til konsensus om praktiske løsninger i forhold til tilbakegang til arbeid i samarbeid med arbeidstaker, -giver og/eller NAV Klargjøre ansvarsforhold og tidsrammer Følger opp avtaler, eventuell justering av plan ved behov Kontakt avsluttes når stabil arbeidsdeltagelse er oppnådd, Eller: Når videre ansvar for oppfølging er overlatt arbeidsgiver, NAV eller førstelinjetjeneste på en strukturert måte

Det utformes en tverrfaglig epikrise Rapportering Det utformes en tverrfaglig epikrise Sendes til den som har henvist arbeidstaker til tiltak Rapport til arbeidsgiver og/eller NAV etter samtykke fra arbeidstaker

Oppsummert forløp ved ARR Steg 1: Henvises- og tildeles plass Steg 2: Kartlegges av tverrfaglig team Steg 3: Målsettings-møte og utforming tiltaksplan Steg 4: Tiltak iverksettes, Ved ARR, på arbeidsplass eller i kommunen Steg 5: Avsluttende samtale med team v/ arbeids-deltakelse Evt. videre tiltak kommune Tilbakemelding henviser

Henvisning sendes til: Sykehuset Telemark Raskere tilbake- ARR Ulefoss veien 10 Skien Elektronisk til Fysio/ergoterapiavd ”Raskere tilbake” Oppstart: begynnelsen av September Offisiell åpning: 24. oktober (under den nasjonale rehabiliteringsuka)