Den industrielle revolusjon Endringer i teknologi og samfunnet

Den industrielle revolusjon Betegnelse på overgangen fra jordbrukssamfunn og håndverk til industrisamfunn med fabrikker Den startet i Storbritannia på slutten av 1700- tallet På 1800 spredte den seg til resten av Europa og Nord-Amerika Til Norge kom den først mot slutten av 1800-tallet

Befolkningsvekst Hvorfor steg folketallet fra midten av 1700-tallet? Matproduksjonen økte, bedre kosthold Maten var billigere, folk hadde bedre råd Kvinnene giftet seg tidligere – får tidligere barn og flere barn Fra midten av 1800-tallet store medisinske fremskritt/ vaksiner osv Forbedring av sanitærforholdene i byen

Jordbruksrevolusjon På begynnelsen av 1800-tallet kom det store forandringer i jordbruk: Gamle driftsmåter: Brakkjordbruk:1/3del av jorden hviler og blir ikke brukt til å dyrke korn Jordstykkene ligger langt fra hverandre Allmenning, store områder blir lite utnyttet Felles beite, sykdommer sprer seg rask, dyrene parer seg når de vil. Dyrene gir lite kjøtt og melk

Jordbruksrevolusjon Nye driftsmetoder: Vekselbruk: All jorden blir dyrket hvert år. Avlingene bytter plass hvert år Nye vekster (kålrot, kløver…) tilfører jorden viktige næringsstoffer og gir bedre fôr om vinteren Drenering, bedre avlinger av korn Avl, bonden bestemmer når dyra skal pare seg. Utvikler nye raser som gir mer kjøtt og mat Nye maskiner som for eksempel lett plog Nye driftsmåter/maskiner førte til økt matproduksjon

Transportrevolusjon Nytt veisystem – bomveiene Bomveisystem spredte seg rask, transporten gikk raskere, sikre og billigere Kanaler ble bygd over store deler av England Landsbygda, byer, fabrikker og gruver ble knyttet sammen Fra 1830 overtok et nytt transportmiddel som var både raskere og billigere: Jernbanen (George Stephenson) Jernbanen spredde seg meget rask Dampmaskinen drev lokomotivet, og ”skapte” den industrielle revolusjonen

Dampmaskinen James Watt lagde den første virkelige dampmaskinen (1782)

Dampmaskinen Spinne- og vevemaskiner var ikke lenger avhengig av vannkraft Ny energikilde som var uavhengig av vær og vind Fabrikkene kunne nå plasseres hvor som helst Byene vokste i et veldig tempo Den bevegelige dampmaskinen- lokomotivet Spinning og veving i samme fabrikk fordi en dampmaskin kunne drive mange maskiner Store fabrikker – lønnsomt

Nye leveforhold- nye holdninger Store fabrikker: mange arbeider på et sted forurenset luft dårlig beskyttelse mot maskiner streng arbeidsdisiplin, lange arbeidsdager ensformig arbeid Nærmest ingen rettigheter Mange som søkte arbeid

Forandringer i samfunnet Større uavhengighet for kvinner Fikk lønn de kunne disponere over Mange flyttet tidlig hjemmefra Fabrikkeierne fant ut at barn var godt egnet for fabrikkarbeid – ned til 6 år Frem til 1833 var det ingen regler for hvordan barn kunne brukes i fabrikkene I tekstilfabrikker men også i gruver Mange familier var avhengig av barnas inntekt Barna var vant til hardt arbeid Maskinene gjorde det etter hvert mindre lønnsomt/ lover

Nye krav Arbeider bodde tett sammen Oppdaget at de var en klasse med felles interesser Hvis de stod sammen, kunne de gjøre noe med levevilkårene Arbeidsforholdene og lønningene kunne endres ved politisk vedtak Politisk kamp mot kornloven – ville ha billig brød – 1845 ble kornloven opphevet Fabrikkreformer se s. 83 Historie

Industrien omdanner Norge Første fabrikkområdene var langs Akerselva (Sagene) Nordmenn var flinke til å kjøpe nye maskiner (eks. til å lage papir) Norsk Hydro 1905 (kunstgjødsel) Norge tilgang til billig energi/fossekraften ( bygder ble til små byer eks. Rjukan, Odda…) Elektrisiteten ble kalt ”det hvite kull”

Arbeiderne organiserer seg Først 1880 ble de første fagforeningene dannet Bedriftseierne skulle forhandle med fagforeningen om lønnsavtale (tariff)… Fagforeningene krevde forhandlingsrett Ble en hard kamp Mange måtte stå sammen Århundreskifte økte oppslutningen kraftig

1907 historisk kompromiss 1907 jernarbeidernes fremste mål: felles tariff og garantert minstelønn og vern for å bruke billig arbeidskraft Arbeidsgiverne måtte gå med på fagforeningens krav Båndene mellom den enkelte arbeider og arbeidsgiver ble brutt Nå måtte arbeidsgiveren forhandle med fagforeningen om lønn og arbeidsforholdene Arbeidsgiveren kunne bestemme over maskinene Tariffavtalen skulle gjelde for 4 år Lov å streike

Et skritt mot likeverd Kvinnene midt i 1800-tallet hadde en man som verge. Mannen bestemte over økonomien, kvinnen var umyndig Kvinnen hadde litt sterkere stilling på landet enn på byen 1845 kom første bok om matlaging skrevet av en kvinne- ble sett som umoralsk Camilla Collett ”Amtmandens døttre” (1855)

Industrialisering skapte endringer i synet på kvinnes rettigheter og plass i samfunnet Søkte arbeid i byen/ industrien Kvinnene kunne forsørge seg selv Utbygging av folkeskolen gav nye muligheter (kvinner fra middelklassen) Kvinner i arbeiderklassen: Billig arbeidskraft, fikk mindre lønn enn menn, bedriftene ansatt derfor gjerne kvinner Når kvinnen giftet seg skulle de slutte med betalt arbeid – tegn på velstand

Kvinnens rettigheter 1850 til 1913 oppnådde kvinnene mer og mer rettslig likestilling med mennene Se faktafil s. 139 historiebok 1880 gjennombruddstid for kvinnene Gina Krog stiftet Norsk Kvinnesaksforening 1885 Amalie Skram utgav sin første roman under eget navn