Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykiske lidelser Kjennetegn, symptomer, behandling Jarle Eknes Stiftelsen SOR

Utviklingshemming og psykiske lidelser Psykologspesialist Jarle Eknes fagsjef Stiftelsen SOR www.samordningsradet.no www.sorkurs.no

Diagnoser Venn eller fiende? Fordeler og ulemper

Diagnoser ¤ Hvem skal vite noe om diagnoser? ¤ Hvem deltar i diagnostisering? Hva er vanskeligst å se? Tvangslidelse – schizofreni Personlighetsforstyrrelser Dissosiative fenomener Posttraumatisk stresslidelse

Illustrerende historier Psykoser – angst- depresjon - tvangslidelse

Schizofreni - forekomst Forekomst (livstidsprevalens) 0,5-1 % generelt i befolkning 3 % av psykisk utviklingshemmede Enda større andel av undergruppen ”personer med utviklingshemming og store atferdsavvik” Umulig å diagnostisere hos personer med IQ < 45. Hypoteser om uspesifikke psykoser kan likevel anvendes ved IQ < 45.

Sykdomsutvikling schizofreni Utvikler seg vanligvis gradvis. 2-5 år fra første symptomer på schizofreni, til psykosesymptomene (aktive/positive symptomer) bryter ut Vanlig debut i sen ungdomsalder eller tidlig voksen alder Prodromalfase; negative symptomer – psykotisk fase; positive symptomer

Forskjellige sykdomsforløp

Prodromalfase (før aktive psykotiske symptomer bryter ut)

Historie Endring 15 års alder mister ferdigheter, mer ”rar” atferd, henger seg opp i underlige tema (blodtenner, forstørrede mandler), hører summing, endrer ansiktsuttrykk før plutselig utagering, sensitiv for støy/stimuli Schizofreni?

Økt motorisk uro Økt energi/aktivitet Plutselig utagering med lugging/kveletak Forvirring, ekstrem taleflom, mistet stemmen, hurtige tanker, vrangforestillinger om forgiftning, bizarre vrangforestillinger blodtema, fødsler, lukthallusinasjoner, hørselshallusinasjoner, taktile hallusinasjoner, ekstreme utageringer, plutselige skifter fra latter til gråt, ingen behov for søvn, vegring mot mat, vekttap, regresjon; vrangforestillinger, fokus, atferd bestemte alderstrinn i utviklingen hennes), seksualisert atferd.

Uspesifisert disosiativ lidelse Schizofreni Disorganisering, vrangforestillinger, hallusinasjoner, massiv angst, tvangsmessig innslag Bipolar I lidelse Depressiv grunntone, også ved sterk mani ADHD Uspesifisert disosiativ lidelse Plutselige personlighetsforandringer, utagerer (blir ”hevneren”) (føler at hun ikke er seg selv)

Ekstrem stimuli reduksjon, lav expressed emotion, ivareta personalet, ro, belter, medikamentutprøving Det meste gjorde henne verre, noen få ting gjorde henne bedre ”Landet brått”

Samkjørt personale, detaljerte miljøterapeutiske retningslinjer Skolen settes på vent. Lenge. Engasjert fastlege Kommunepsykolog veileder personalet en gang i uken (ivaretar personalet) Habiliteringstjenesten veileder Psykiatrisk sykepleier fra lokalpsykiatri veileder Akuttpsykiatrisk avdeling forberedt på nyinnleggelse, deltar i utarbeidelse av kriseplan

Angst Allment Livstidsprevalens 25 % 30,5 % av kvinner, 19,2 % menn

Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse * 07/16/96 Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse Œ Kroppslig raskere hjerteslag, blekhet, sjelving, utvidelse av pupillene, tørrhet i munnen, hete- eller kulde tokter. Synlig / skjult.  Handlingsmessig unngår skremmende situasjoner eller flykter fra dem. Ž Angstopplevelsen følelse av overhengende fare eller katastrofe. Angst *

Strategier Nærpersoner ser, forstår og anerkjenner angst Ikke bagatellisere Signalisere ro og kontroll med ord, tonefall, kroppsspråk Utforske angst, finne grensene og mulighetene sammen

Uro-termometer 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Absolutt helt umulig! Det vil være nesten umulig å stå i mot. 8 7 Jeg tror det kan bli veldig vanskelig 6 5 Kanskje klarer jeg å stå i mot tvangsimpulsene – men jeg er ikke sikker 4 3 Litt ekkelt - ubehagelig, men jeg kan klare å stå i mot 2 1 Ikke noe problem!

(frykt for å bli smittet, frykt for å bli syk) Anne (frykt for å bli smittet, frykt for å bli syk) Berøre en rød flekk [representerer blod] i en bok 2 Passere/kjøre nær en uteligger, alkoholiker eller narkoman 3 Få besøk av en som nettopp har besøkt en annen person på sykehus 3,5 Berøre og bruke andres telefoner (telefonkiosker o.l.) 4 Kjøpe mat i en butikk hvor ekspeditøren i kassen ser litt syk ut 5 Parkere bilen i nærheten av en nabo som nylig har vært syk 5,5 Berøre et brev som postmannen har lagt i postkasse, hvis postmannen ser litt "tvilsom" ut 6 Berøre røde flekker i offentlige heiser 7,5 Person [som arbeider på sykehus] sitter i "rent" område i stuen, uten å ha dusjet først 8 Når noen går inn i soveværelset uten å ha dusjet først 10

Tvangslidelse Vaskeritualer 50 % Sjekking 40 % Gjentagelsesritualer 40 % Ordne / arrangere 30 % Telling 20 % Andre ritualer 25 % F. eks. skadetanker, somatiske tvangstanker, berøringstrang, samletrang Atypiske tvangshandlinger øker med grad av utviklingshemming