Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø Rogaland nov/des 2010

Clever Hans Kunne den? Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

Clever Hans Undersøkelse av fenomenet: Otto Pfungst (1907) Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907). Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: Skille hest og spørrer fra hverandre Bruke andre spørrere enn eieren Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene Se http://en.wikipedia.org/wiki/Clever_Hans

Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan skal dette kunne dokumenteres?

Placeboeffekten Randomisert eksperiment: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoff + forventning R

stoffet; forventningen Placeboeffekten Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoffet; forventningen er den samme for begge gruppene R Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

Placeboeffekten Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoffet; forventningen er den samme for begge gruppene, og forsøksleder vet heller ikke hva gruppene mottar R Problem: Men hva betyr forventningen?

Placeboeffekten Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille Gruppe 4: Sukkerpille Tester effekten av både stoff og forventning; forsøksleder vet heller ikke hva gruppene mottar R

Placeboeffekten Flere interessante varianter: Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

Vold og egen aggresjon Korrelasjonelle undersøkelser Mål 1: Hvor mye barnet ser på voldelig materiale? Mål 2: Egen aggresjon Høy korrelasjon Men hva sier dette?

Vold og egen aggresjon Barn som ser mye vold på TV, er også mer aggressive selv Men hvordan skal dette tolkes? Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold? Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Retningsproblemet Tredjevariabelproblemet Hvordan kan dette besvares?

Altså: En del spørsmål kan ikke besvares uten at man går grundig til verks Krever Systematisk, planmessig undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN) Data (observasjoner) fra anerkjente METODER KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål

DESIGN: Strategi for å besvare et forskningsspørsmål METODE: Måte å innhente data på DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder

Siktemål, dagens forelesning Sentrale begreper Ting du MÅ kunne Ting du LURER på (spørsmål velkomne!)

Viktige begreper Validitet, reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet

Viktige begreper forts. Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn

Huskeliste: Hva MÅ du kunne? Validitet, reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn

Validitet Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar Flere ”kontekster” der begrepet validitet brukes: Eksperimentell Indre validitet Ytre/ekstern validitet Måling, testing Test-retest Kriterievaliditet Begrepsvaliditet

Validitet: Eksperimenter Indre validitet Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer? Ekstern validitet I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

Validitet: Eksperimenter Eksempel: Tilskuereffekten Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel (hvordan?) Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): Over personer: Barn, studenter, voksne Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

Ekstern validitet Direkte ekstern validitet: Utprøving av en terapiform: Virker den? Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere) Ingen direkte ekstern validitet: Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?) Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

Økologisk validitet Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter) Realisme i studiesituasjonen ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

Økologisk validitet 2 Realisme: Eksempel Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

Reliabilitet Konsistens Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom? Konsistens sier ingenting om validitet En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte Reliabilitet: Typiske anvendelser Over tid: Test-retest reliabilitet Over personer: Inter-rater reliabilitet

Reliabilitet og validitet Oppgave 2 x 2 = ? Reliabilitet? Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt Validitet? Test av multiplikasjon? Ja (VALID) Test av addisjon? Nei (ikke valid)

Psykologiske begreper Basis i forskning og teori Attribusjon Dissonans … Noen begreper brukes også i dagliglivet Læring Personlighet Intelligens

Psykologiske begreper forts. Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret Abstrakt: Intelligens Konkret: Skåre på IQ-test

Operasjonalisering Thorndike: Abstrakt: Læring (instrumentell betinging) Konkret: Tid for å slippe ut av buret

Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

Teori Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data Generelle teorier: Eks. psykoanalysen Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten Alltid basert på data MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter Avledning av hypoteser som kan undersøkes Kriterier: Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data Vi velger den enkleste teorien

Teori forts. Se s. 242-247 i boka! DISSONANSTEORI   SELVPERSEPSJONSTEORI Se s. 242-247 i boka!

Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) Dissonansteori GJØR NOE KJEDELIG LITE BETALT MYE BETALT DISSONANS ? INGEN DISSONANS ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

Data Noe som besvarer et forskningsspørsmål Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering) Eksempler: Dråper med spytt Antall gule kort i en fotballkamp Skåre på en test …

Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg Utvalg Utvalg

Populasjon og utvalg forts. En definert samling individer Eks.: Studentene ved UiTø Utvalg En del av populasjonen Representativt utvalg Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en delmengde av populasjonen Generalisering? Utvalg

Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse Kvantitativ Numerisk beskrivelse

To metodiske tilnærminger 1. Beskrivende a) Beskrive, kartlegge Observere fenomen b) Korrelasjonell Observerer relasjoner mellom fenomener 2. Eksperimentell Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

Korrelasjon Samvariasjon (korrelasjon) To variabler varierer i takt Eks. Alder – skostørrelse Røyking – lungekreft Trimming – helse Basert på observasjon Tolkning? FORSIKTIG!!!

Kausalitet Kausalitet Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt) Smitte  forkjølelse Observasjon av vold  egen aggresjon Sterk, middels, svak påvirkning Vindpust mot øyet  blunking (sterk) Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet) Aspirin  - hjerteinfarkt (svak) Sammensatte årsaker Smitte + stress  forkjølelse

Korrelasjon vs. kausalitet Kausalitet: A  B Innebærer korrelasjon Korrelasjon: A samvarierer med B Kan innebære kausalitet Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet) Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)

Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles Manipulasjon: Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning) Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

Eksperimentet Kjennetegn? Hensikt? Fordeler og ulemper? M______ av den ______ variabel Måling av den ______ variabel K______ over andre variabler Hensikt? Avdekke _______ relasjoner mellom variabler Fordeler og ulemper?

Statistikk Beskrive data Trekke slutninger fra data Oversikt: http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/statintro.html

Signifikans vs. effektstørrelse Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet? Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet? Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg) Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten? Hvor stor er effekten av dette tiltaket? Signifikans vs. effektstørrelse Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

Verifikasjon av resultater Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres Peer review Oppsummering av forskning Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler på et område) Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange artikler på et område)

Forskningsetikk Strenge etiske retningslinjer for forskning og registrering av personinformasjon Regional etisk komite Se: http://www.etikkom.no http://www.datatilsynet.no/

Forskningsetikk: De 3 store Informert samtykke Debriefing Minimal risiko

Til slutt Lykke til!