Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon Lise Aanensen¹, Berit Hansen¹, Kari Skagen Aas², Lene Hegseth² og Vibeke Lind¹ ¹Bioforsk Nord Tjøtta ²Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm 14-15 februar

Bakgrunn God dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk. Krav i det økologiske regelverket at alt storfe skal ha tilgang til beite evt. luftegård. Naturlig atferd. Luftegård tilfredsstiller behov som fjøset ikke oppfyller. Økologiske storfeprodusenter oppfatter luftekravet som en flaskehals. Økologiske oksekalver blir solgt for fremfôring hos andre, ofte konvensjonelle bruk.

Mål Utarbeide en praktisk veileder for utforming av luftegårder/uteareal til okser i økologisk produksjon, som tilgodeser dyrenes kroppslige og atferdsmessige behov, samt tar hensyn til miljøet og gårdbrukerens sikkerhet.

Material og metode Besetning A Økologisk melk – og kjøttproduksjon på NRF. To oksegrupper; Gruppe 1, (8 stk.), fri tilgang på luftegård på dagtid, innendørs spaltebinge med liggeplatt. Gruppe 2, (3 stk.), bare innendørs på spaltebinge med liggeplatt.

Besetning A Luftegårdgruppa Innegruppa

Material og metode forts. Besetning B Økologisk ammekuproduksjon. To oksegrupper, en gruppe med åtte NRF-okser og en gruppe med tre Simmental-okser. To oppstallinger. Innendørs- halmtalle og eteplass med spaltegulv. Luftegård – fri tilgang til luftegård hele døgnet, halmtalle og eteplass med betonggulv innendørs i gammel plansilo. Begge grupper ble observert i begge oppstallingene flere ganger. .

Besetning B Luftegårdgruppa Innegruppa

Materiale og metode forts. Registrering av atferd og arealbruk på individbasis. Registrering av renhet, helse og skader på individbasis. Registrering av aktivitet vha. aktivitetslogger. Registrering av lufttemp., vind, nedbør og sollys vha. av klimastasjon. Klimastasjon Korrekt påsatt aktivitetslogger, Ice Tag 3D™

Resultater Arealbruk i begge besetninger.

Aktivitet Oksene med god plass hadde en gjennomsnittlig liggetid per døgn på opp mot 60 % (> 14 t.) og de ble ofte observert i utstrakt liggeposisjon. Det ble observert svært lav gjennomsnittlig liggetid og høyt antall steg hos enkeltindivider i innegruppa med minst plass.

Gjennomsnittlig stå – liggetid i besetning B.

Atferd Høyest frekvens av «løping» og ingen observasjoner av «jage opp» i luftegård- oppstallingen i besetning B.

Effekt av gruppestørrelse i besetning B: Det var høyere frekvens av lek i den største gruppa og dermed også høyere frekvens av skli. Det var høyere frekvens av atferden «jage opp» i den minste gruppa.

Effekt av vær på antall steg per døgn i luftegårdsoppstalling.

Generelt Underlaget i begge luftegårdene holdt seg stort sett tørt og rent gjennom hele perioden. Det ble ikke registrert sykdom eller skader på oksene. Oksene var stort sett rene gjennom hele perioden. Gårdbrukerne var i hovedsak godt fornøyd med sine luftegårdsløsninger. Gårdbrukerne understreket sikkerhetsaspektet ved håndtering/driving av oksene.

Konklusjon Luftegård er et positivt velferdstiltak for okser ved at den øker det totale tilgjengelige arealet for oksene. Luftegård er en billig metode for å øke oksenes tilgjengelige areal. Oksene ville gjerne ut. Vær og klimaforhold påvirket kun hvor lenge oksene oppholdt seg utendørs, ikke om de gikk ut eller ikke. Av sikkerhetsmessige årsaker bør det være direkte utgang til luftegården fra innendørsarealet.

Takk for oppmerksomheten