Dagens arbeidsmiljølov er mer inkluderende enn IA-avtalen

Arbeidsmiljølovens § 12 Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet,arbeidstidsordninger og lønssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres muligheter for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon 1

Arbeidsmiljølovens § 13 nr. 2 Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne.. skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid…

Arbeidsmiljølovens § 14 f Arbeidsgiver plikter å organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger... 3

Forsvarlig arbeidsmiljø Kan gi lavere fraværsprosent fordi folk blir friskere Kan gi høyere fraværsprosent fordi eldre og funksjonshemmete kan få og bli i jobb Gir færre helseskader og dermed færre uføre Forsvarlig arbeidsmiljø inkluderer (§§ 12-14) Arbeidsgivers ansvar, BHTs primæroppgave Etter ti års ørkenvandring er det på tide å skifte fokus igjen, fra fravær til risikoforhold i arbeidsmiljøet. Fraværskontroll er en legitim interesse for arbeidsgiver og en oppgave for personalkontoret. Men for alle som har forebyggende og helsefremmede arbeid som oppgave, er fraværsprosenten en villedende målestokk. Det er beklagelig at så mange fagfolk og faginstanser frivillig eller pålagt uttaler seg politisk korrekt i stedet for faglig korrekt. Det er ingen udiskutabel fordel for samfunnet å redusere sykefravær og uføretrygding hvis det ikke samtidig blir færre syke og uføre. Bedriftshelsetjeneste og trygdekontor må velge om de vil følge opp langtidsfravær for å oppnå vellykket attføring (som kan medføre økt fraværsprosent for bedriften), eller for å oppnå fraværsreduksjon (som enklest oppnås ved at den som har dårlig helse blir byttet ut med en som er friskere). Arbeidsmiljøloven har forsvarlig arbeidsmiljø (ikke lavt fravær) som formål – ikke fordi det lønner seg, det gjør det ikke alltid, men fordi samfunnet har ment at det var riktig å sikre arbeidstakerne et forsvarlig arbeidsmiljø, uten risiko for helseskade, uførhet og tidlig død.

Ny opplysningsplikt truer personvernet (1) Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøvingen av funksjonsevnen blir iverksatt. (Folketrygdloven § 8-8)

Ny opplysningsplikt truer personvernet (2) Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbuds om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller yrkesrettet attføring (Folketrygdloven § 8-8)

Viktige risikoforhold Feilhandlinger, ulykker Akutte søvnproblemer Akutte og kroniske helseskader av overbelastning (negativ stress) Arbeidsdagens lengde Søvnmengde og kvalitet Tid uten søvn Arbeidstidens plassering i døgnet

Flight crash, august 1993 http://cbt4pc. bio. virginia Certainly flight crews are as susceptible to fatigue as any other humans. In August of 1993, a DC-8 crashed while landing at Guantanamo Bay, Cuba. The figure shows the schedule that the flight crew was assigned before the crash. Investigators concluded that the crew was so fatigued that their judgment and decision-making abilities were impaired and thus contributed to the accident

Søknad om uføretrygd  Mann, 55-60 år. Skiftarbeid siden 1971. I 1990 ble jeg på grunnlag av legeerklæring flyttet over på dagskift. Pga innskrenkninger, oppsigelser og omorganiseringer i …. Ble jeg i november 1993 igjen tilbakeført til tidligere skiftordning, helkontinuerlig. Dette måtte jeg bare godta for å beholde ansettelse….. Fikk innvilget dagskift i 1996. På tross av overføring til dagtid, opphørte ikke søvnproblemene…..Sykmeldt siden mars 1998, daglig sovetabletter.

Den biologiske klokka Døgnvariasjon i hormonene som styrer aktivitet og restitusjon i kroppen Påvirkes av lyset – synkroniseres med sola Felles for dyr og mennesker Gjør mennesket til et dagdyr Ebba Wergeland 2002

Døgnrytmen Lavest aktivitet kl. 3-4 på natta Lavest kroppstemperatur, lavest aktivitet i organene (inkludert hjernen, fordøyelsen osv.) Våkner kl. 6-8 (mer A-menneske med alderen) Best rustet for aktivitet kl. 10-12 Best fordøyelse rundt kl.12 (”mid-dag”) Nedtrapping fra kl. 15-16 Forberedelse til søvn og reparasjon kl. 20-22

Arbeid i utakt med døgnrytmen Søvnproblemer - trøtthet 20-30% dupper av på nattskift Doblet risiko for arbeidsulykker, ti-doblet risiko for alene-ulykker i bil om natta Fordøyelsesproblemer Økt risiko for ”stressykdommer” Magesår, hjerteinfarkt, sukkersyke? I utakt med familie og fellesskap Vanskeligere å leve ”sunt” Stressbelastning på ungene

Virkninger av søvnmangel Søvnmangel i 17-19 timer kan svekke reaksjon og nøyaktighet mer enn 0,5 promille alkohol i blodet Eks: Opp kl.7, kveldsskift kl. 18-24, kjør hjem. Søvnmangel i 20-25 timer gir prestasjoner på linje med 1 promille alkohol i blodet. Eks: Opp kl.7, nattskift kl. 22-6, kjør hjem. AM Williamson, Occup Environ Med 2000;57:649-655

Lokførere, hviletider, søvnmengde Søvnmengden økte med varigheten av hviletiden (12, 16, 24 timer) Søvnmengden varierte med når på døgnet hvilen begynte (kortest med dagsøvn) Med 12 timers hvile varierte søvnmengden fra 3,1 t (morgensøvn) til 7,9 t (nattesøvn) Med 16 timers hvile fra kl.16 til 24.00 lå gjennomsnittet over 7 t. søvn. Roach GD, Reid KJ, Dawson D, Occup Environ Med 2003:60

Trøtte og rusa sjåfører på E-6 Statens vegvesen har i perioden 1. oktober 1999 til 1. oktober 2000 analysert alle møte- og utforkjøringsulykker på strekningen (mellom Jessheim og Tretten). I så mye som 43% av ulykkene er det innslag av sovning/tretthet. …mange tror at de klarer å unngå å sovne selv om de er trøtte. Våre undersøkelser viser at dette ikke holder stikk. Tretthet er som å kjøre med 1 i promille, hevder søvnforskere. Dette er de færreste klar over. [2001-01-24 00:00]

Skiftarbeid belaster mindre med.. Færre og kortere nattskift og ubekvemme skift i forhold til vanlige dagskift Høneblund på nattskift/tidlig morgenskift (30 min) Lenger ”hviletid” mellom skift (>> 11 timer) tid til arbeidsreise, familie, måltider, hygiene, søvn To-tre dagers fri etter nattskift (MINST to døgn) normalisering etter natt/morgen kan ta 2-3 dager Med-sols skiftbytte (M-K-N), korte sekvenser Dagarbeid > 40-45 år og ved helseproblemer

Skiftarbeid belaster mindre med.. Matservering på arbeid Nattskift: Lettfordøyelig mat med mye KH, lite fett (supper, grøt), og nok (sukkerfri) drikke: melk, juice. Faste spisetider. Lett mat før 1 a.m, og før dagsøvn og hovedmåltidet etter dagsøvnen God belysning, frisk luft, passe temperatur Oversiktlige skiftplaner, med mulighet for tilpasning etter individuelle behov Transport til og fra arbeid, kort reisetid Gode ordninger for barnepass, gode boliger

For lite hvile, avbrutt søvn, for lenge våken, feil tid på døgnet Stopp Lange skift (> 8-9 t), mange skift (<<5-7) Kort hvile (< 11-16 t), uregelmessig plan Kort hvile etter nattskift (<48-72 t) Lange våkeperioder (> 16 t) Tidlig skiftbytte om morgenen (før kl. 7-8) Nattarbeid kombinert med ensformighet, alenearbeid, fysisk slit, varme, støy, ulykkesrisiko…