Kommunestruktur og oppgaver Problemstillinger for diskusjon. Fylkesmøte i KS Buskerud 27. oktober 2009

Utgangspunktet for å drøfte kommunestruktur  Kompliserte og pleieintensive oppgaver ”overføres” gjennom samhandlingsreformen  Større vekt på forebygging  Stadig nye og kunnskapskrevende oppgaver innen rus, psykiatri, omsorgssvikt, kriminalitet  Forutsetter: Faglig spesialisering og spisskompetanse  Større fagmiljøer og nettverk på tvers av fagmiljøer  Mange kommuner for små?

En enorm uvikling av hvilke oppgaver kommunene tar på seg etter kommuneinndelingsreformen i 1964  Velferdsstatsprosjektet er jo å gi folk økt velferd – og for å gjøre det må en forsøke å løse det en definerer som problemer  Jo mer vi vet – desto mer definerer vi som problemer  Jo mer ressurser vi får – desto flere problemer er det realistisk å ta tak i  Media, fagprofesjoner, brukerorganisasjoner – og ikke minst dere politikere sjøl – en motor under å definere nye problemer en må gjøre noe med.  ”Dette er alvorlig. Dette må en gjøre noe med, og her har ikke det politiske flertall gjort nok”.  En viktig del av den partipolitiske konkurransen – å peke på nye problemer som må løses

Problemer som velferdskommunen må/bør gjøre noe med  Ensomhet  Selvmord  Vold i hjemmet (”kvinne mishandling”)  Vold i oppdragelsen (”juling”)  Barn med rusbelastede foreldre  Manglende sosial kompetanse  Samspillsproblemer mor og barn  Seksuelt misbruk av barn (inkl. incest)  Mobbing  Spiseforstyrrelser (anoreksi, bullemi)  Fedme  ”Nyfattigdom” og fattige barn  Dysleksi (”dum”)  ADHD (”vill”)  Tourettes syndrom (”sprø”)  Asperger syndrom (”sær, merkelig”)  Vold og porno på TV, på video og dataspill  Mobbing pr.SMS og på nettet  Spilleavhengighet  Tagging  Narkotikamisbruk  Partydop  Overdosedødsfall  HIV/Aids  Barneprostitusjon  Organisert kriminalitet jf. MC-bander  Nynazisme  Rasisme  Etnisk diskriminering og utestenging  Gjengkriminalitet – jf. ”innvandarergjenger”  Barneran  Barn som tigger  Analfabetisme blant foreldre  Foreldre som ikke snakker norsk  Enslige mindreårige flyktninger – ankerbarn  Post-traumatisk stressyndrom  Barn med krigstraumer  Tvangsgifte  Kjønnslemlestelse  mm.  I TILLEGG KOMMER ALLE DE SPESIALISERTE OPPGAVER SOM SAMHANDLINGSREFORMEN FLYTTER TIL KOMMUNENE

Finnes det en beste løsning for hvordan kommunens struktur kan tilpasses slike oppgaver?  Eller må en velge mellom pest, kolera eller svineinfluensa?

”Null-versjonen”  Kommunegrensene og den politiske organisering ligger fast selv om oppgavene endrer seg  Påstand:  Oppgaver vil da flyttes ut av kommunene til statlige, kommersielle eller interkommunale aktører. Kommunen funksjonstømmes.  Nærhet og identitet opprettholdes  Er det mulig for kommunene å løse gamle og nye oppgaver på en god måte uten å endre struktur?  Er null-versjonen sannsynlig som løsning?  Er den ønskelig?

Fusjonen  Kommuner blir slått sammen til større enheter  Med gulrøtter eller pisk  Påstand:  Større kommuner vil bli bedre i stand til å løse gamle oppgaver og få tilført nye oppgaver  Sentralisering i ”storkommunen”, byråkratisering, protester og sterke geografiske konflikter  Er fusjonsalternativet mulig?  Er det en sannsynlig løsning?  Er den ønskelig?

Hybriden  Inter-, ekstra-, overkommunale organer og bedrifter  Pragmatiske løsninger for å levere gamle og nye tjenester hvor de gamle kommunegrenser består. Større og sterkere fagmiljøer og muligheter for spesialisering  Påstand:  Frakobles lokalpolitisk styring  Større makt til fagfolkene (som ønsker sterkere statlig styring gjennom øremerkinger og normer)  Vanskelig for borgerne å forstå de ulike modeller og løsninger. Interessen for lokalpolitikk reduseres ytterligere.  Lokaldemokratiet kan råtne på rot.  Er hybridalternativet mulig?  Er det en sannsynlig løsning?  Er det en ønskelig løsning?

Hva slags rolle ønsker dere at KS skal ha når det gjelder kommuneinndelingsspørsmålet?