Den digitale allemannsretten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Dataspill i bibliotek Anders Futtrup
Advertisements

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Internett i skolen - etikk og jus
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Bioteknologinemda
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Internett i skolen : Jus og etikk
Pressekonferanse Pressekonferanse 25.august 2010 Storsatsing PC - er til elevene i vgs i Telemark fylkeskommune Hva betyr dette for læringsarbeidet.
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
Opphavsrett Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Svekkes personvernet i skolen?
Opphavsrettsspørsmål Norsk konferanse for utdanning og læring, 8 mai 1999 Morten S Hagedal.
OPPHAVSRETT ÅNDSVERKLOVEN M.M..
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsmannens kontroll.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Forelesning i informasjonsrett: Opphavsmannens beføyelser H 2011 Olav Torvund.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 8 og 9
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter,
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - INNLEDNINGSFORELESNING.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - INNLEDNINGSFORELESNING - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Hva sier lovverket om bruk av digitale medier? Marianne Hagelia Høgskolelektor IKT 2008.
Etikk, nettvett og personvern
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Lov om opphavsrett til åndsverk §. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige.
Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes.
Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har.
Ungdom i teknologisamfunnet - på grensen til det ulovlige? Oslo, 24. mai 2007 Magnus Buflod og Knut Anders Sannes.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Opphavsmannens beføyelser
RINF 1200 Hvem har opphavsrett?.
Opphavsrettens begrunnelse
Nærstående rettigheter
Opphavsrett og markedsføringslov
Offentlige dokumenter
Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til
Opphavsmannens kontroll Allmennhetens tilgang Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen.
Overdragelse av opphavsrett
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Teknisk beskyttelse.
Utskrift av presentasjonen:

Den digitale allemannsretten Morten S Hagedal

Allemannsrett Retten til fri ferdsel i utmark Retten til å plukke bær Etc Hva har vi adgang til å gjøre? Hva bør vi ha adgang til å gjøre? Hvordan kan vi gå frem?

Opphavsretten er resultatet av motstridende interesser Samfunnsmessige interesser Opphavsmann Den enkelte bruker

Hva begrunner at opphavsmannen skal ha et vern? Incitament til å skape Nødvendighet for intellektuell produksjon Har ikke kontroll over fysiske gjenstander … Kapitalistisk? Opplysningstidens Frankrike

Har vi noen interesse i å møte opphavsmannens interesser? Hvordan skal opphavsmannen leve? Hvordan skal produsentselskapene tjene penger? Hva skal sørge for intellektuell produksjon? Norge er blant verstingene i forhold til shareware etc

Vi er tilbake ved modellen … Samfunnsmessige interesser Opphavsmann Den enkelte bruker

Gratis? Hvem skal betale?

Hvorfor skal vi ha en nasjonal kunnskapsbase? Eller Hvorfor skal staten subsidiere Aschehoug og Gyldendal?

Hva er vernet? – hvem er opphavsmann? Den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket (§ 1) ”… originalt og individuelt når det er resultat av en åndelig innsats som er særegen for opphavsmannen. Det kan være utslag av fantasi, av talent og faglig dyktighet, men ikke bare av flid” Overgang til andre Lovbestemt (kun programvare) eller basert på avtale

Hvilke rettigheter har opphavsmannen? Økonomiske (§ 2) Retten til eksemplarfremstilling Retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (spredningsrett) Ideelle (§ 3) Retten til navngivelse – i samsvar med god skikk Retten til å motsette seg krenkende endringer Vernetid 70 år post mortem

Naboretter Gjøre ”noe” med er verk Småmynter Fotografier Utøvende kunstnere Lydopptak (kunstnere) Film og fonogrammer (produsent) Kringkaste Småmynter Fotografier Frem til 1995 ikke vernet opphavsrettslig Nå enten opphavsrett eller naborettslig vern.

Hva kan man gjøre med et verk? Fri adgang - gratis Fri adgang - mot vederlag Avtalelisenser Forbud - krever opphavsmannens samtykke

Låneregler Privat bruk (§ 12) Sitat (§ 22) Gjengivelse av kunstverk (§§ 22 og 23) Fremføring i undervisningssammenheng ( § 21) Antologibestemmelsen (§ 18)

Hva tillater mean ved å legge ut noe på Internett? © NN 2001 Materialet på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut for at du skal kunne lese det på skjerm*. Uten særskilt avtale med NN er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel. http://www.kopinor.no/dokumentbank/opphavsrettsnotiser.html

Lover, forskrifter, mm Åndsverkloven § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.        Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.