DELTA-senteret •4-årig prosjekt: under SHD •2001 over i permanent drift. •Under SHD ”Etat for rådsssekretariater” •12 STILLINGSHJEMLER •

DELTA-senteret •DELTAKELSE OG TILGJENGELIGHET FOR ALLE •Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemninger • DELTA-senteret har rollen som pådriver, rådgiver, kunnskapsutvikler og bidragsyter for å bidra til at funksjonshemmede kan delta aktivt i samfunnet

PRIORITERTE OMRÅDER •Faglig nettverksbygging – (DELTA-NETT) •Bygninger og anlegg •Transport •Opplærings- og arbeidsplasser •Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

”Bidra til tilrettelegging av miljø for mennesker med funksjonshemning.” •Ikke slik

Men tilrettelagt slik:

”Bidra til at teknologi utformes universelt og tas i bruk for å fremme deltagelse og tilgjengelighet for alle.”

Telecom / home automation convergence Helmersen Telenor Television Web TV Video recorder Camcorder Video printer Scanner Fax Fixed telephone Washer Washing machine Oven Freezer MIcrowave Coffe machines Home PC PDA IPC CD / DVD playback / recorder Game machine Laptop Audio GSM Fiber optic Cable xDSL ISDN PSTN Internet RG

SVARTSKJERM

Internett for alle – et prosjekt om tilgjengelighet til Internett Innlegg 19. februar 2001, Kristian Skauli

Innhold •Bakgrunn for prosjektet •Dagens situasjon, utviklingsbehov •Prosjektmål •W3C, WAI •Retningslinjer •Nettstedet ”Internett for alle”

Bakgrunn •FNs Standardregler •Handlingsplanen for funksjonshemmede •Skoleloven •Mai 2000: eEurope actionplan •Juni 2000: eNorge planen ”Regjeringen vil bidra til større tilgjengelighet slik at alle får tilgang til den nye teknologien”

Situasjonen i dag •Norge ligger langt bak de andre nordiske landene når det gjelder tilgjengelighets- informasjon på nettet. •Det er mye kunnskap om tilgjengelighet til Internett samlet i forskjellige miljøer. –Brukergrupper, SI, FunkWeb, fagmiljøer. •Utviklingen av eNorge følger eEuropa og stiller krav til offentlige nettsider. •Amerika har, og Europa vurderer, lovgivning.

Utviklingstrekk •Informasjon, kommunikasjon og transaksjon i elektronisk form tar plass på Internett. •Manuelle tjenester blir dårlige, mangel- fulle og dyre. •Tilgang til Internett blir ikke lenger en mulighet men et krav.

Utviklingsbehov •Samling av miljøene, erfaringene og kunnskapen –Sikre kompetansenivå, lette tilgangen •Eksisterende produkter bør suppleres: –Bør relateres til flere typer funksjonshemninger –Bør suppleres, oppdateres og nyanseres mot ulike målgrupper •Vedlikehold av kunnskap

Hovedmål 1.Prosjektet skal utarbeide retningslinjer og spesifikasjoner for universell utforming av Internett, på basis av en bred kartlegging av aktuelle problemområder. 2.Det skal opprettes informasjonsnettverk ved å knytte sammen relevante faggrupper og brukergrupper for å utforme de konkrete hjelpemidlene. 3.Formidling av retningslinjene fra prosjektet til både produsenter og brukere av Internett.

Hvorfor retningslinjer? •Funksjonshemmede utgjør mellom 10% og 20% av befolkningen. •Synshemmede er avhengig av talesyntese, leselist og forstørret skrift. •Eldre blir en stor gruppe og kan ha sammensatte funksjonsvansker (syn, hørsel, bevegelse, forståelse). •Brukerne kan ha lesevansker, benytte annet inpututstyr, benytte eldre programvare, ha skrudd av bildevisning, Javascript, o.l.

WWW-konsortiet (W3C) •Industrikonsortium, offentlige og private medlemmer (EU, IBM, Microsoft) •Utvikler nett-standarder (HTML, XML, WML, CSS, mm.) •Utvikler retningslinjer for tilgjengelighet ”The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect” (Tim Berners-Lee, oppfinner av hypertekst og WWW)

Web Accessibility Initiative (WAI) •Retningslinjer, sjekklister og teknikker •Benyttes av både USA og EU •Versjon 2.0 lanseres i løpet av året –Definerer tilgjengelighet på tvers av språk (HTML, XML, WML), –og for ’device independence’

Retningslinjer for utforming av Internett Prinsipper •Konverterbarhet •Brukervennlighet •Lettlesthet Både brukerens forutsetninger og utstyrets egenskaper varierer

1. Konverterbarhet A.Alle meningsbærende elementer som ikke er tekst skal ha alternativ tekst (f.eks. bilder, symboler, applets, frames, lyd, video). B.Bruk HTML-kode – og ikke formatering/ utseende – for å markere struktur. C.Bruk CSS (style sheets) for å skille mellom form og innhold/struktur. D.Bruk relative størrelser, ikke absolutte.

2. Brukervennlighet A.Vær konsistent i utforming av innhold, struktur og navigasjon. B.Sørg for at brukeren har kontroll over navigasjonen, ikke skift innhold eller åpne nye vinduer uten å informere. C.Skriv utfyllende link-tekst; ” Klikk her ” gir ingen informasjon lest ute av kontekst. D.Reduser forstyrrende, blinkende, bevegelige elementer.

3. Lettlesthet A.Bruk et enkelt og konkret språk, sørg for konsistent presentasjon. B.Bruk grafikk for å underbygge innhold, struktur og navigasjon. C.Lag oppsummeringer. D.Forklar termer og forkortninger gjennom korrekt HTML-kode.

Nettstedet ”Internett for alle” •Skal formidle internasjonale retningslinjer (WAI). •Skal samle kunnskapen fra prosjektet til en informasjonsdatabase. •Skal tilby gode eksempler og teknikker, samt relevante referanser. •Skal være tilgjengelig, men ikke kjedelig. •

SVARTSKJERM